Hvert syvende år får vi en ny Mercedes E-Klasse, ny BMW 5-serie og ny Audi A6. I den rekkefølgen.
Den nye W212 E-klasse kom i fjor. Nå er F10-utgaven av BMW 5-serie her. Og som du sikkert har fått med deg her på Broom – den nye A6 kommer i 2011. Så alt er ved det gamle, slik det liksom skal være.
Med det samme jeg sitter her og mimrer – kan jeg ikke være å tenke tilbake på første gangen jeg kjørte BMW 5-serie stasjonsvogn med dieselmotor. Det må ha vært helt på slutten av 1990-tallet.
Den gangen Pokémon-figuren Pikachu var den store helten til alle under 10 år – og Nokia mobiltelefon hvor man kunne laste ned polyfoniske ringetoner var den våte drømmen for alle over 10 år. Nok om det – Bilen het den gang 525 TDS, og hadde en sekssylindret dieselmotor på hele 143 hk. Og om jeg ikke tar helt feil kostet den fra ca. 490 000 kroner, den gangen Mye penger – og feit bil!
Nå 11 – 12 år senere sitter jeg atter på plass bak rattet i en splitter ny 5-serie diesel stasjonsvogn. Nå med fire sylindre og 163 hk. Det er fortsatt en feit bil – men det merkelige er at den koster nesten det samme som for 12 år siden. Fra 508 000 kroner ...
Jeg setter den lille ”stikka” til 8-trinns automatkassa i ”D” og gir forsiktig gass. Skyvet kommer allerede ved 1400 omdreininger og overbeviser meg raskt om at den relativt lille – attpåtil ned-tunete (For å tilpasses norske avgifter) motoren på 2-liter og 163 hk – duger mer enn godt nok for de fleste av oss.
Styringen er som alltid i bilen fra Bayeren veldig presis, og hjulopphenget kombinerer det sporty og komfortable på en måte som alle andre har grunn til å misunne BMW. Setene er gode, materialkvaliteten er høy, luksusfølelsen er høy og en bølge av velvære kommer over meg. Dette er et godt sted å være. Lenge.
Var det ikke BMW som hadde slagordet ”Freude am Fahren” for noen år siden? I så fall – det stemmer fortsatt!
Men det er en ting som ikke er helt som før. Plassen. Det ble lenge – og med rette – hevdet at BMW prioriterte kjøreegenskaper framfor plass. Blant annet ved å ha motoren langt bak for så god vektfordeling som mulig, noe som gikk på bekostning av innvendig plass.
Det stemmer nok delvis fortsatt. Men i F10-utgaven, som den nye 5–serien heter, så er bagasjeplassen større enn i romslige Ford Mondeo – og bare fem liter mindre enn i Audi A6! Det er veldig, veldig bra. Bakdelen er at det går litt – men bare litt – på bekostning av bakseteplassen.
Men uansett hvordan man vrir og vender på det så er plassen bak rattet den beste. Forsetene er gode og plassen er raus. Kvalitet, materialer og finish i interiøret er i toppklasse. Her er det ikke tatt en eneste ”short cut” for å spare en krone eller to. Alt er ordentlig, gjennomtenkt og gir et solid upper-class-inntrykk.
Dashbordet minner ikke så rent lite om 7-serie, og det er jo slett ikke noen dårlig målestokk, det!
Som tidligere nevnt får vi nordmenn "ta til takke med" en nedtunet utgave. Det sparer vi nesten 30 000 avgiftskroner på. Effekten er da 163 hk mot originalt 184 hk.
Nå har ikke jeg kjørt 184 hk-utgaven, men jeg synes allikevel at motoren på163 hk / 380 NM overrasker positivt. Vibrasjonsfri, godt nok drag, kultivert gange og sammen med den nye, supre 8-trinn automatgirkassen, er dette totalt sett en pakke som de aller fleste klarer seg med.
0–100 går unna på 8,7 sekunder, toppfarten er 212 km/t. Dieselforbruket er oppgitt til 0,53 l/mil. Det er pent, med tanke på både ytelser og bilstørrelse.
Jeg må innrømme at så lenge Chris Bangle var sjefsdesigner hos BMW, syntes jeg det var det en større utfordring å like bilene. Nå derimot er de – etter min oppfatning – back on track.
Bilen er lettfordøyelig. Linjeføringen framstår som enkel og nett. Selvfølgelig med BMW-neseborene som gjør fronten lett gjenkjennelig. Også baklampene kjenner vi igjen fra andre biler i familien.
I mine øyne en pen bil som er lett å like.
Grunnpris for bilmodellen: 508 000 kroner. Pris testbil: 773 650 kroner. Du bør absolutt sjekke bankkontoen din før du går amok i BMWs tilbehørsliste.
En helt greit utstyrt modell – var det jeg tenkte da jeg entret bilen første gang. Skinn, automatgir, navigasjon og xenonlys bør det liksom være på en slik bil i – mitt hode. Og det var det.
Sjokket kommer når jeg finleser informasjonen som importøren har lagt ved.
Her er det jo fanken døtte meg ekstra utstyr for mer enn du betaler for en ny Toyota Auris – nesten 250 000 ... Og utover de nevnte tingene synes det knapt!
De dyreste tingene er: Skinninteriør: 22 000,- Komfortseter: 25 000,- Panorama glasstak: 18 300,- Metallic lakk: 10 900,- Navigasjon: 21 500,- Active cruise control: 17 200,- Head up-display: 15 400,- 18 tommers hjul: 12 400,-.
Trøsten får være at en ”riktig” utstyrt bil heldigvis er lettsolgt og attraktiv som brukt. Men med denne prisen vil jeg anslå avskrivningen til ca. 100 000 kroner det første året.
Og da spiller det liksom ikke så innmari stor rolle om den bruker 0,6 eller 0,5 liter pr./per mil. Differansen blir jo bare småpenger i forhold.
Uansett: Forbruket er oppgitt til 0,53 l/mil og Co2-utslippet er 139 g/km. Begge deler er helt klart godkjent.
Hvis du har bra med "gryn" og flott design, eksklusivt interiør og massevis av kjøreglede betyr mye for deg, kommer du nesten ikke utenom denne bilen. I tillegg gir den deg en god dose luksusfølelse og plassen er helt klart akseptabel. Pris og bakhjulstrekk er nok grunnen til at ikke enda flere kjøper den.
Du setter stor pris på kjøreegenskaper og kjøreglede
Bil kun skal være et fornuftig og billig framkomstmiddel mellom A og B.
Her pleier jeg å si en ”godt utstyrt”, men jeg må gå ned til ”moderat utstyrt” (så får du heller tenke knallhardt på hva du MÅ ha. Det står noen hint lengre opp i teksten om hva jeg mener ... Og som du forhåpentligvis har skjønt – så duger 520 D for de fleste. Jeg hadde soleklart valgt en Touring (Stasjonsvogn). Den er penere, mer praktisk og mer lettsolgt enn en sedan.