3 Kjøreglede

Det finnes småbiler som nesten klarer å kamuflere at de er nettopp det - småbiler. Den divisjonen stiller ikke i20 i. Det merkes at dette er en ganske enkel konstruksjon og at Hyundai har spart her og der for å holde prisen nede.

Kjøreglede i ordets rette forstand er det lite av. Bilen er hard og nesten litt primitiv. Det smeller gjennom ujevnheter, og heller ikke store dumper er noen hyggelig opplevelse. Med denne motoren er den aldri i nærheten av å kunne kalles sporty. Dermed ville vi foretrukket et mer komfortabelt oppsett.
Men den gir deg heller ingen skumle overraskelser. Grei og forutsigbar er to ord som sitter igjen etter en ukes testperiode. Dessverre er støynivået høyt. Ikke så merkbart på bykjøring, men litt oppe i fart merkes det godt.

4 Interiør/plass

Her får vi nok et bevis på at koreanerne har tatt mange skritt fram og opp de siste årene. Og igjen er det laaangt tilbake til Accent fra 90-tallet.
i20-interiøret er både pent og praktisk. Materialkvalitet og finish er kanskje ikke helt oppe blant de beste konkurrentene, men det er funksjonelt og ser moderne ut.

Pluss for mange praktiske smårom rundt i kupeen. Setene imponerer imidlertid ikke. De er harde og flate og vi sliter med å finne en god sittestilling.
Bak sitter to helt greit, med tilstrekkelig plass alle veier. Men her er det mye svart hardplast og lite som liver opp i hverdagen.

Dessverre har ikke Hyundai brydd seg om å lage noen særlig fleksible interiørløsninger. Det blir ikke flatt gulv når du feller ned baksetet, og baksetet kan heller ikke skyves i lengderetningen. Synd, for på så små biler som dette er det ekstra viktig å kunne utnytte plassen optimalt. 295 liter bagasjerom er helt gjennomsnittlig.

3 Motor

1,2-literen imponerer litt på bykjøring. Girkassa er lettsjaltet og utvekslingen passer fint til denne typen kjøring. Men da vi tok med oss i20 ut på motorvei, endret dette inntrykket seg kjapt.
Her blir den nemlig for snau. Du må jage på girene, det er lite å hente - og dessuten støyer det langt mer enn hyggelig er. Derfor: Skal du pendle på motorvei hver dag, kjøper du ikke i20 med denne motoren. Da er nok 1,4 diesel langt mer å anbefale.
Det offisielle 0-100 km/t-tallet er 12,9 sekunder. Da skal det presses!

4 Design

Kan jeg nevne Accent en gang til? Takk. Her har det skjedd ting! i20 oser kanskje ikke av personlighet, men dette er et akkurat passe pent og sjarmerende stykke småbildesign.
Runde og ganske harmoniske linjer der fronten er klart mest særpreget. Den kunne kommet fra hvilken som helst bilfabrikk og det er nok også ganske tilsiktet. Du kjøper den neppe på grunn av designet, men det er vanskelig å tenke seg at det skremmer bort noen heller.

5 Miljø/økonomi

Prisen er selvfølgelig det store argumentet for å kjøpe i20. Du får en helt greit utstyrt variant for 160 000 kroner. Vår testbil koster 10 000 ekstra, da får du blant annet automatisk klimaanlegg, elektriske vindusheiser foran og bak, alufelger og kjørecomputer - for å nevne noe.

Hyundai har lite feil og problemer, og tilbyr i tillegg fem års garanti. Her ligger det med andre ord an til et ukomplisert bilhold.
Du kommer heller ikke til å ruinere deg på bensin. Snittforbruk på 0,52 liter/mil er hyggelig, men det blir fort høyere hvis du må presse motoren mye. Igjen: Dette er en bybil, ikke noen motorvei-krysser.

Konklusjon

Den er billig, ukomplisert, velutstyrt og passelig sjarmerende. Du kjøper ikke Hyundai i20 hvis du er opptatt av kjøreglede eller å skille deg ut. Men du kjøper den hvis du skal ha en bil som trives i byen og som er rimelig både å kjøpe og å eie.

Totalt: 4/6