Hva er dette?
Dette er arvtakeren etter Hyundai Matrix, så forbedringspotensialet er stort. Matrix skulle liksom være en fleksibel flerbruksbil, men hadde fint lite å by på bortsett fra hele ni (ja, 9 ...) koppholdere / flaskeholdere.
Selv om det var selveste Pininfarina som sto bak linjene på bilen, så var hele kreasjonen ganske miserabel. Den bilen var i utgangspunktet tenkt og markedsført mot unge, single alenemødre som ville klare seg selv. Kjøpergruppen ble allikevel pensjonister med stive hofter, vond rygg og dårlige knær, mest på grunn av den høye sittestillingen.
Les: Hyundai Matrix – pensjonistbilen:
Som sagt; forbedringspotensialet er stort for Hyundai ix20, og mine forventinger – som du kanskje allerede har skjønt – ikke altfor høye.
Men, hovmod står for fall. Det første som slår meg når jeg nærmer meg bilen er at den til tross for at den er både kort og høy, allikevel er ganske fin å se på.
– Se der ja, dette var bra. Nå kan jeg huke av design på listen over forbedringer, tenker jeg når jeg ser bilen.
Hvordan er den å kjøre?
Vel på plass bak rattet så må jeg fram med blokken min igjen for å huke av neste punkt: Interiør.
Ok, som vanlig har jeg blitt utstyrt med topputgaven, men allikevel. Dette var bra! Skinnkledte seter, panorama glasstak, nøkkelfri start, navigasjon og moderne dashbord med klare familielikheter til både i40 og Veloster. Ikke dårlig – og et punkt til kan glatt krysses ut overforbedringer før jeg i det i det hele tatt har startet motoren.
Ute på landeveien er ikke dette det mest underholdende du kan kjøre. Kjøreegenskapene er mer trygge og forutsigbare enn spennende. Den er godt støydempet, den høye sittestillingen gir god oversikt, men styringen kunne vært enda mer presis.
Dieselmotoren på 90 hk går forholdsvis stille, og er sterk nok og passer fint sammen med sekstrinns girkassa. Men noen racerbil er det ikke.
Se hvilke bileiere som er mest fornøyde med bilen sin:
Hvordan er plassen?
God plass kombinert med kompakte ytre mål er kanskje ix20 største argument, sammen med den litt høye og oppreiste sittestillingen.
Det føles nesten litt som å sitte på do. Litt bratt i ryggen og med knærne nesten i 90 graders vinkel. Litt uvant til å begynne med, men det er absolutt ikke noen dårlig sittestilling. Dessuten får man ikke rød ring i rumpa av å sitte her, for setene er gode.
Nettopp den høye sittestillingen er nok et godt kjøpsargument for mange. Her setter man seg ikke ned i bilen – men inn. En klar fordel hvis rygg, hofter og bein krangler, dessuten blir ut- og innstigningen enkel. Disse gode egenskapene er tatt med over fra forgjengeren.
Baksetet byr også på raust med plass til både bein og hode. En annen stor forbedring i forhold til forgjengeren er at baksetet nå kan skyves fram og tilbake 13 cm. Alt ettersom du har behov for passasjerplass eller bagasjeplass.
Bagasjerommet svelger unna 440 liter, og er med dette blant de beste i klassen. Baksetet kan legges ned, og man får da et flatt gulv og hele 1.486 liter med bagasjeplass.
Store vindusflater og testbilens panorama glasstak gjør det lyst og trivelig ombord og bidrar til å forsterke romfølelsen ytterligere.
Jeg tror faktisk du skal slite med å finne en mindre bil med bedre plass.
Les også: Vår test av Hyundai Veloster:
Finest utenpå eller inni?
Både interiørt og eksteriørt har Hyundai tatt et kvantesprang med ix20 i forhold til forgjengeren. Dette er en moderne bil. Som allerede nevnt er dashbordet moderne og pent. Det brukes fortsatt en god del hardplast, men kvaliteten virker god. Det kjennes som den er godt skrudd sammen, og den er helt uten knirkelyder, skrangel etc.
Korte og høye biler blir sjelden veldig linjelekre. Jeg synes allikevel at Hyundai har lyktes godt med å gi ix20 litt småtøffe linjer, særlig i fronten. Bakfra er den litt mer traust, men den står ikke tilbake for konkurrentene når det kommer til utseende.
Allikevel blir det seier til interiøret fra meg og jeg skal vel ikke påstå at jeg ikke lar meg blende litt av utstyrsnivået i testbilen. Det er kult når i utgangspunktet praktiske og litt trauste bilmodeller ”toppes” med masse snafset utstyr.
Går den bra?
Testbilen er utstyrt med en 1,4-liters dieselmotor på 90 hk 220 Nm, men kan også leveres med bensinmotor på henholdsvis 90 og 125 hk om det er ønskelig.
Testbilen oppleves som både fleksibel og sterk nok med den lille dieselmaskinen under panseret. Den passer bilen fint, og kombinasjon med 6-tinns girkassa er god.
0–100 km/t går unna på 14,5 sekunder, så det er slett ikke noen rakett vi snakker om her. På den annen side er dieselforbruket hyggelig. Den nøyer seg med bare 0,43 l/mil ved blandet kjøring.
Les også: En Hyundai for rallyskogene:
... og konklusjonen er:
Nok en gang lar vi oss overraske over Hyundai, denne gangen kanskje mest av framskrittet fra forrige modell og utstyrsnivået på testbilen, samt den innvendige plassen.
Bilen byr på få nyvinninger rent teknisk, men for deg som er ute etter en kompakt og fleksibel familiebil uten å bruke opp hele familiearven så er dette en usnobbete, moderne og god bil. Men den mangler det siste lille for å gi deg akutt ha-begjær.
Pluss: Liten men stor. Prisgunstig
Minus: Litt slapp motor.
Bil: Hyundai Modell: ix20 Premium Motor: 1,4-liter turbodiesel Effekt: 90 hk / 220 Nm 0–100 km/t: 14,5 sekunder Forbruk: 0,43 l/mil ved blandet kjøring Pris fra: 201 950,- Pris testbil: 266 950,- |
Lyst på større Hyundai? Lest test av Hyundai i40 her: