Hyundai håper at en eller annen direktør skal få lyst til å «snobbe ned», altså bytte ut sin BMW X5 mot en ix55. Det er jo fortsatt litt krisestemning og finanskrise, så da er det kanskje ikke så populært å flashe med pengene?
Bilen er en europeisk versjon av Hyundai Veracrus, som har opplevd brukbar suksess i USA. Men forsvarer bilen den stive prisen?
Hyundais enorme SUV er ganske fin å kjøre. Den føles stor og tung, men det er ikke så rart. Bilen er tross alt enorm. Vektskåla tipper 2,1 tonn, lengden er 4,84 meter og bredden er 1,95 meter. Det er nærmest identisk med BMW X5.
Komforten er god, og den jevner ut dårlige norske veier på en fin måte. Motoren har et bra trøkk, selv om kilingen i magen uteblir. Det krenger litt når du klemmer til i svinger, men som sagt er dette en stor og tung bil. Da kan du ikke forvente annet.
Rattet er fjærlett i lave hastigheter, men strammer seg fint opp i fart. Det er lett å finne seg en god kjørestilling, og setene er uvanlig gode til å være Hyundai. Kombinert med god støyisolering gjør det at dette er en bil som fungerer utmerket på langkjøring.
Likevel er det noen småting som avslører at dette ikke er helt på høyde med premiumbilene. Hyundai ix55 mangler rett og slett noen av hjelpemidlene du etter hvert tar for en selvfølge i eksklusive biler. Det er ikke noe Head Up Display, ingen adaptiv cruise control og intet ryggekamera. Det er litt synd når du nærmer deg millionen.
Hyundai ix55 er nesten grotesk stor, og det gjør at du har ekstremt mye boltreplass. Er sjåføren 195 cm høy, er det fint plass til en to meter høy passasjer i baksetet, og lar du den bakerste seteraden være nedfelt er bagasjerommet enormt.
Med alle de syv setene oppslått krymper bagasjerommet, men du har fortsatt plass til fotballutstyret. Skulle du ikke få plass til alt, er det greit å vite at du kan dra henger opptil 2,5 tonn.
Interiørets største mangel er at det ikke finnes navigasjon. Hyundai lover at det kommer, men til og med da er det et lite steg opp til premiumnivå.
De kunne for eksempel gjerne valgt å holde seg til enten treverk eller alu-look, og finishen er ikke helt på europeisk nivå. Det er bra til å være Hyundai, men et godt hestehode bak det beste fra Audi.
Det er et bra skyv fra motoren. En 3-liters diesel-V6-er med 240 hestekrefter og 451 Nm dytter den tunge bilen fra 0 til 100 km/t på 10,4 sekunder. Den synes vi er ganske bra, med tanke på vekten av bilen.
Noe av det beste med motoren er at den er støysvak og at trøkket kommer veldig jevnt og pent. Det er kultivert, og bygger opp under de komfortable kjøregenskapene.
Direktører vil definitivt snobbe ned hvis de velger en Hyundai ix55 fremfor en BMW X5. Men utseendet er kanskje litt for anonymt? De fleste vil ha et sprekere design når de legger 900 000 kroner på bordet. Vi synes designet er ganske så kjedelig, og savner dristigere linjer.
Så å si ingen i Norge har sett bilen før, og da er det nesten påfallende hvor få som snur seg når du kommer kjørende. Men vi synes i det minste at fargen er utrolig kul. En frisk blanding av brun, burgunder og sort. Sølvgrå blir ix55 enda kjedeligere.
Det er kanskje ikke så overraskende at mesteparten av prisen er avgifter. Av totalprisen på 899 950 kroner går rundt 600 000 kroner til staten. Tung bil med forholdsvis mye effekt og høyt utslipp er dyrt i Norge...
CO2-utslippet på 249 g/km er høyt, men ikke så verst i forhold til bilklassen. Det tilsvarer et forbruk på 0,98 liter per mil ved blandet kjøring. Over to tonn, firehjulstrekk og automat. Det er ikke noe bra utgangspunkt for en miljøbil.
Bilen kommer ferdig utstyrt. Du kan riktignok spesialbestille soltak, men utover metallic lakk til 5500 kroner er det få kryss på ekstrautstyrslista. Ut i fra et økonomisk perspektiv er det veldig vanskelig å anbefale noen å bruke så mye penger på en Hyundai.
På den ene siden får du noe helt unikt, men på den andre siden kommer du til å måtte selge den videre med stort tap. I det minste er det et merke som klarer seg veldig bra når det gjelder driftsutgifter og kvalitet.
Hyundai ix55 er et morsomt bekjentskap, og det er allerede solgt et fåtall biler i Norge. De fleste som varebiler. Hovedpoenget med bilen er som image booster. Den skal bevise at også koreanerne kan lage luksus-SUV.
Vi må si at det er et hederlig forsøk, men ville nok ikke lagt penger på bordet. For 900 000 kroner er det dessverre andre biler som frister enda mer, også om BMW X5 skulle bli for snobbete.
Penger ikke betyr noe som helst.
Du bryr deg om status.
Hyundai ix55 blir mest vanlig som varebil til 519 950 kroner, men skal du ha flere enn to seter har du bare ett valg. Da må du gå for syvseters personbil til 899 950 kroner. Det finnes kun en motor, en girkasse og ett utstyrsnivå, så her kan du bruke energien på fargekartet.