Dette er den tredje hybridbilen til Toyotas luksusmerke. GS 450h følger etter SUV-en RX 450h og storbilen LS 600h. GS er den raskeste av de tre og har utvendige mål som er sammenlignbare med BMW 5-serie og Audi A6. I USA er Lexus allerede etablert som et attraktivt luksusmerke, mens det først er med hybridteknologien at merket har fått en sterk posisjon i Europa. Det ryktes til og med at Lexus vurderer å bli et rent hybridmerke i framtiden.
Bilen er musestille. Du skremmer vettet av fotgjengere når du seiler ubemerket ut av en parkeringsplass, eller sniker deg mot et fotgjengerfelt. Til og med når bensinmotoren er i gang er lydnivået på et minimum. Det er først når gasspedalen tråkkes i bunn at du kan høre et herlig snerr fra V6-motoren.
Bakhjulene slipper på våt asfalt om du er uvøren med gasspedalen, men det er ikke verre enn at stabilitetskontrollen enkelt redder deg ut av situasjonen. På vinterstid kan du trykke inn SNOW-knappen for å få ekstra feste. Dette er en svært behaglig bil å kjøre, men med e egenvekt på over 1,7 tonn er det ikke en spesielt sportslig kjøremaskin. GS 450h er mer å regne som en god cruisebil.
Om du ikke er langt over sesjonshøyden, er det en lek å finne en god førerposisjon. Setet og rattet styres elektrisk i alle mulige retninger, og selv etter fire store Big Mac-menyer på rappen, kommer du enkelt ut. Rattet går nemlig inn og opp hver gang du stopper bilen.
Batteriene og elmotoren er plassert slik at du ikke kan slå ned baksetene, og bagasjerommet er så lite at du sliter med å få med deg skift. Kofferter, spesialdesignet for å utnytte det lille som er av plass, kan bestilles av Lexus. Det ser kanskje ikke så tøft ut, men ønsker du å ta med deg venner på langtur må du ty til skiboks.
I baksetet er det belter for tre personer, men det midterste setet passer best for barn – eller voksne uten bein. Heller ikke i de to andre baksetene har Lexus vært raus med plassen; er du over 180 cm, fører takhøyden til at du får ny frisyre i løpet av kjøreturen.
Testbilen er utstyrt med lyse gulvtepper, og på regntunge høstdager blir de møkkete bare du ser stygt på dem. Egentlig er det beskrivende for hele interiøret. Utformingen og materialvalgene bærer preg av at den er myntet på amerikanere. Koppholderne er prima, rattet er i deilig skinn, mens dashbordet er av billig hardplast.
450h spiller på at motorkraften tilsvarer en 4,5-liters V8-er, men istedenfor én stor motor har den en 3,5-liters V6-bensinmotor med 296 hestekrefter og en elmotor på 200 hester. Det kan virke rart at 200 pluss 296 blir 345, men det er maks effekt når begge motorene jobber sammen.
Kvartmila gjøres unna på 14,1 sekunder og 0 til 100 km/t på 5,9 sekunder. En tradisjonell turteller finnes ikke – her vises kW istedenfor. Du kan styre girkassa manuelt, men det føles unødvendig. Girkassa er så godt som trinnløs, og responsen er mer enn god nok i Drive.
Ville du reagert om det var et Kia-merke i fronten? Tyskerne skal prise seg lykkelige over at japanerne ennå ikke har lært seg å lage eksklusivt design. Potensielle kjøpere kan i det minste trøste seg med at mange har fått med seg at L-en signaliserer status, selv om det ser litt trist ut.
To detaljer som ikke holder mål: 18-tommere er jo ikke så lite, men siden de ikke fyller ut hjulbuene, ser det stusselig ut. Og den grønne digitalklokka eralt annet enn eksklusiv.
Hybridbil. Det høres så flott ut, men en bil på 1,7 tonn med 345 hestekrefter er ikke det snilleste du kan utsette miljøet for. Jeg hadde et forbruk på 0,9 liter på langkjøring, og det er ikke spesielt imponerende. I bymiljøet blir bildet imidlertid mye bedre. CO2-utslippet er på høyde med dieselmotorer, mens NOx-utslippet er vesentlig lavere. Men du kommer ikke bort fra at en Toyota Prius både er mer praktisk og miljøvennlig.
Det er tydelig at batteriteknologien må komme lenger før hybridbiler virkelig kommer til sin rett. Vi stusser blant annet over hvor mye bensinmotoren går på tomgang. Etter en to timers lang kjøretur på landeveier bør batteriene ha nok strøm til at jeg kan si farvel til svigermor, uten at bensinmotoren blir utålmodig. Dette bør, og kommer til å bli bedre i framtiden.
Hybridbiler har til nå holdt seg veldig godt i pris, men det sier seg selv at verditapet på en bil til over en million kroner blir drøyt. Heldigvis kan du trøste deg med at verkstedregningene blir lave, for Lexus er det nærmeste du kommer skuddsikker kvalitet.
Det finnes et hav av biler som gir deg mer plass med et lavere utslipp, og hybridbiler kommer ikke så heldig ut når du ser på miljøregnskapet under hele levetiden. Men selv om hybridteknologien ikke er en løsning på klimaproblemene, er det en begynnelse. Ved hjelp av leksene Toyota lærer fra dagens hybridbiler kommer neste generasjon til å bli et ordentlig framskritt.
GS 450h har et vanvittig skyv og herlige kjøreegenskaper takket være bakhjulstrekk. Den er laget for det amerikanske markedet. Det kjennes på godt og vondt. Når det gjelder materialer og opplevd kvalitet, er det et lite stykke opp til Audi og BMW, men du skal være bra sær før du savner noe utstyr.
Og ikke minst: Bilen har høy status, samtidig som du oppfattes som politisk korrekt. Du kan kjøre sønnen din til en samling med natur og ungdom, for så å parkere utenfor Corneliussen Pels i Bygdøy Allé.
Du er i familie med Frederic Hauge og kompis av Petter Stordalen.
Du oppriktig ønsker en miljøbil.
GS får du både med og uten hybrid. Selv om de uten elmotor er mer praktiske, er det hybridbilen du bør gå for. Da holder den seg bedre i pris, lydnivået blir i verdensklasse og du fremstår som politisk korrekt. Hybridbiler har også holdt seg veldig bra i pris. Da får du heller leve med at du trenger henger og skiboks når du skal på påskefjellet.
GS 450h fås i tre utgaver: Comfort, Luxury og Premium Sport. Du kommer til å angre når du skal selge den om du ikke har fullspekket den med utstyr.