M-klasse er trygt plassert i SUV-klassen. SUV står for Sport Utility Vehicle, så da tenker du kanskje at dette er et superpraktisk kjøretøy med sportslige ambisjoner? La oss bare få sagt det med en gang. Det finnes mange biler som er mye mer praktiske og sportslige hvis du har 1,1 million å legge på bordet. Men, når snøen laver ned og du fraktes til hytta i sus og dus, er dette en flott bil. Statusfaktoren er høy, her matcher du de mest snobbete hyttenaboene.
Hvis du som meg til daglig kjører en bil til under 150 000 kroner– i mitt tilfelle en Toyota Yaris T-Sport – er det stas få en uke i en overklassebil. Det er pur glede, og du føler deg privilegert når du som biljournalist i tillegg får betalt for det. Mercedes ML 280 CDI er på langt nær 10 ganger så bra som min Yaris – selv om den er 10 ganger så dyr – men stiller naturlig nok i en helt annen liga.
Ta for eksempel kjørestillingen: Forsetene har mer innstillinger enn et russisk atomkraftverk, og vi er ganske sikre på at du kan få hele bilen til å eksplodere hvis du trykker på knappene i en bestemt kombinasjon. Ønsker du bare å sitte med hodet ut av soltaket skal det også la seg ordne, og forrige person bak rattet hadde stilt korsryggstøtten så kraftig at det føltes som ha et kne klemt opp i ryggraden. Etter noen minutter med leting finner jeg en veldig god sittestilling, men det er imponerende hvor avansert et sete kan være.
Luftfjæringen har tre moduser. Trykk på comfort for å duve behaglig bortover ujevne underlag, eller trykk inn sport hvis du vil kjenne alle dumpene i veien. Uansett hva du velger er og blir dette først og fremst en komfortabel cruiser. Det er ikke vanskelig å forestille seg at Mercedes hadde amerikanere i tankene når de bestemte seg for kjørefølelsen.
Ergonomien er litt uvant. Du har rattgiret der hvor vindusviskerhendelen pleier å være plassert, mens vindusviskere styres av samme hendel som blinklyset – ned og til venstre for rattet. Der hvor du forventer å finne blinklyset er det plassert en kombinert cruisekontroll og hastighetsbegrenser, og nedenfor blinklyset finner du hendelen som stiller ratt og rattvarme. Du venner deg til det med tid og stunder, men det spørs om du noensinne skal låne bort bilen. Du kan risikere at vedkommende setter bilen i fri når det begynner å regne, og stiller inn hastighetsbegrensningen på 15 km/t når han skal ut i en rundkjøring. Flaut.
Vi kjørte ikke testbilen i terrenget selv om den var utstyrt med offroadpakke med lavgirserie og diffsperre. Det lønner seg nemlig å være styrtrik oljesjeik – eller bare sprut gæren – før du tar med en ML ut i terrenget. Den klarer seg fint utenfor veien, men det finnes billigere kjøretøy å ralle rundt i skogen med. Nei, her mistenker vi at de fleste kjøperne er ute etter en SUV som oser status der den står pent parkert utenfor hytta. Men for all del, det er digg å slippe å måke oppkjørelsen.
Interiøret er eksklusivt. Uansett hva du lar fingeren din gli over, er det mykt og pent. Finishen er veldig bra, og av et et helt annet kaliber enn du fant i forrige generasjon. Det er selvfølgelig en del plast, men den både ser bra ut og føles påkostet.
Tresone klimaanlegg, navigasjon og fett stereoanlegg er på plass. Og det må det også være. En nedstrippa ML er så godt som uselgelig. Mercedes har fått plass til enorme koppholdere og designet er nok en påminnelse om at amerikanernes smak har stått i fokus.
Bak de aller lengste sjåførene sitter man overraskende trangt. Selv om ML er stor og tung er det ikke på plassfronten den briljerer mest. Løft opp sitteputene og du får flatt gulv, men lengden fra forseteryggen til bagasjelokket er ikke lenger enn at langrennsski må ligge på tvers.
87 hestekrefter per tonn er på høyde med – hold deg fast – en Ford Fiesta 1,6 TDCi Econetic. Vi snakker med andre ord ikke om noen racer. Men, takket være et dreiemoment på hele 440 Nm går 0-100 km/t unna på under 10 sekunder – raskere enn Fiestaen – og da spiller det knapt noen rolle om du drar henger i tillegg.
Det mest positive med motoren er støynivået. Landeveiskjøring går musestille og med en veldig behagelig gange. Automatkasse er til tider litt brå ved køkjøring, men for det meste er både motor og gir så silkemykt at du glemmer at de er der.
Vi hadde en diskusjon på kontoret. Hva er den peneste SUVen på markedet? M-klasse kommer veldig høyt opp på den lista, kanskje bare slått av Range Rover. Designet er eksklusivt og tøft, det oser status. Vår favorittdetalj er utformingen av C-stolpen, men alle linjene er elegante og gjennomførte. Diskrét er det ikke, så du må være glad i vise omgivelsene at du har penger og er en smule forfenglig, men hvem er ikke det?
Det finnes biler på markedet som slipper ut mer CO2 per kilometer enn M-klasse, men ikke mange. 241 gram er mye! Derfor synes vi heller ikke det er så fryktelig urettferdig at du må betale det hvite ut av øya for å få deg en til odel og eie.
Startprisen er på 881 900 kroner, men det går fort 250 000 kroner til før du har en bil som duger. Verditapet kommer til å bli høyt, så ikke tro at dette er noen god investering. Dette er en bil for livsnytere med god råd.
Vi vet om svært få som har et reelt behov for Mercedes M-klasse. Tømmerhoggere bør gå for noe som er billigere å reparere når de skraper opp bilen, og de som har ulendt terreng opp til hytta får ikke vist bilen til naboen.
ML er bilen for deg som har mye penger og ønsker å vise det. Du plages ikke av at naturvernere viser deg fingeren og du nekter å måke oppkjørelsen. Du får en fantastisk deilig bil som oser status, og vi andre er i bunn og grunn bare misunnelige.
Du nettopp har flyttet til Holmekollen og ikke ønsker å skille deg ut.
Du kjøper klimakvoter når du er ute og flyr.
Den minste motoren er litt snau. I ML 320 CDI sitter det samme motor som i testbilen, men den er skremt opp til 224 hestekrefter og 510 Nm. Det koster 95 000 kroner ekstra, men er i våre øyne verdt det for å bli kvitt det største ankepunktet ved den billigste utgaven.
