Du har sikkert hørt om Lamborghini, Porsche og Ferrari – det er navn som vekker en viss forventning. Bilentusiaster får litt høyere puls når disse bilene nevnes.
Fullt så mye følelser knyttes det ikke til å høre navnet Nissan. Og hvis du sier at du har en Nissan som fliser samtlige modeller signert de tre første, vil du trolig bli møtt av latter. I alle fall av dem som ikke vet hva GT-R innebærer.
SE VIDEO: Nissan GT-R: Broom-Tommy tester GT-R på bane
Men hvis du parerer med å nevne at nettopp denne Nissan-modellen kan vise til 530 hk (fordi det er US-utgaven. Europa-modellen har 550 hk), 0–100 på 2,8 sekunder og nok avansert teknologi til å få en romstasjon til å rødme av misunnelse, så setter de nok latteren i halsen.
LES OGSÅ: Kan en Nissan slå verdens raskeste bil?
Kaos
Vi er på vei til hovedstaden for å teste nettopp den blodferske 2012-versjonen av GTR – som Ferdinand Motor i Bergen har vært så hyggelige å gi oss tilgang til.
La det ikke være noen tvil. Om du ser bort ifra Bugatti Veyron er dette trolig den råeste serieproduserte kjøreredskapen du kan legge fingrene på når det kommer til ytelser.
LES OGSÅ: Nissan GT-R: Noen får denne millionbilen til jul!
Det er bare et problem. Ute snør det som besatt – akkurat i dag opplever Oslo et vintervær med påfølgende kaos som vi ikke har vært vitne til på lang tid. Og verre: Vi henter midt i rushtiden!
Men pokker heller, vi har ikke tenkt å klage. Vi er fullt klar over at det finnes skremmende mange der ute som ville gått over lik for å få muligheten til å parkere baken bak rattet i den splitter nye Porsche, Ferrari og Lamborghini-dødaren.
LES OGSÅ: Nissan GT-R: Forsvinner ikke likevel - får mer effekt
Bil: Nissan GT-R Motor: 3,9 liter, twin turbo Effekt: 530 hk (550 hk i Europeisk utgave) 0-100 km/t: 2,8 sekunder Forbruk: 1,18 l/m blandet kjøring Pris: ca 1,8-2 millioner kroner |
LES OGSÅ: Nissan GT-R: Verdens raskeste brannbil
Vi fikk en utfordrende oppgave med å finne egnede veistrekninger å teste bilen skikkelig på. Men Oslos mange tunneler gjorde i alle fall at vi klarte å få asfalt (noen steder til og med tørr asfalt) under dekkene. Og da skjer det ting. Mange ting på en gang, om du velger å være raus med pådraget.
Det blinker i lamper, låter noe helt vilt fra de fire enorme eksospottene bak, rattet rister og vingler mens hjulene forsøker å presse kreftene ned i bakken. Det er litt dramatisk - men de lykkes godt. Firehjulstrekken sørger for et utenomjordisk drag. Det er vel omtrent sånn Han Solo, alias Harrison Ford, følte det da han ga gass i Millenium Falcon – det raskeste romskipet i Star Wars.
Akselerasjonen er altså nok til å flytte hårfestet ditt – selv med langt ifra ideelle forhold – og piggdekk!
Og bremsene. La oss si det sånn. Du skal være forsiktig med å trykke for hardt på den midterste pedalen, for her kjennes det omtrent ut som at du kaster ut et anker som får feste med en gang: I det ene øyeblikket kjører du bortover i 90 km/t – i det neste står du dønn stille – som regel med nesa godt plantet i rattet. Det er betryggende og litt skummelt på en gang.
Vi fikk ikke anledning til å teste alle de ulike innstillingene på kjøreegenskapene – de er mange. Men at denne bilen ligger godt på veien skal ingen trenge og å lure på.
Giringen på rattet er en drøm – og gjør akkurat som du ber om. Med en gang. Den gir til og med mellomgass – hvor kult er ikke det?
Men om du har den i vanlig automatgir, vil den ikke gire ned et eller to gir umiddelbart ved kick dowen, slik vi er vant med på mange andre biler. I stedet toger den i vei i det giret du hadde valgt, før den etter en god stund våkner og girer ned.
Kanskje like greit, så slipper du å ende opp i bilen foran før du rekker å skjønne noe som helst ...
Dette er Nissan og ikke italiensk superbil. Det synes på interiøret – som riktignok er sportslig og tøft – men ikke gir samme eksklusive preg som i en Ferrari eller Lamborghini. Til gjengjeld så fungerer alt – hele tiden.
Navigasjonsskjermen ser litt ettermontert ut – men fungerer ypperlig til å vise alt fra G-krefter, forbruk, rundetider og annet som er relevant i en slik bil. I tillegg til det vanlige som klima og stereo.
Setene er litt små. Det klemmer rundt hoftene og du skal ikke være veldig bred rundt ryggen før det blir trangt der også. Men de holder deg på plass. Ingen tvil om det.
På papiret er dette en 2+2, men ikke engang små barn ville kunne benytte baksetene noe særlig. Men som kriseløsning fungerer de jo.
Bagasjerommet er stort og rommelig til å være en slik bil – 315 liter - men innlastingen er vanskelig fordi kanten bak er så høy.
NB: Testbilen har speedometer som viser mph med store hvite tall, og km/t med små nesten usynlige røde tall. Det førte til at vi en stund trodde vi kjørte saktere enn vi faktisk gjorde. Her kan det være greit å være obs!
Hadde det vært mulig, kunne vi gjerne gitt sju av seks. Motoriseringen av denne bilen er "off the chart". Det er et mekanisk og teknisk mesterverk – enkelt og greit. Ikke bare er det krefter i bøtter og spann – men du får langt mer driftssikkerhet enn mange av konkurrentene kan by på også.
Det er bare seks sylindre, men twin turbo og det som må være ren magi sørger for at du får 530 hk og et dreiemoment på 632 nm. Kombinert med Nissans dobbeltclutch automatgir og firehjulstrekk blir det helt verst.
Og vi synes det er helt genialt at en bilprodusent har klart å lage en bil med slike ytelser, til en så lav pris. Jada, alt er relativt. Men tro det eller ei, 1,9 millioner for en bil som når 100 km/t på under 3 sekunder uten å måtte tunes er et kupp!
Lyden ved oppstart forteller deg at det bor mye krefter i bilen. Men avslører ikke de eventyrlige ytelsene. Skal du klare å få lyden til å passe, må du inn i en tunnel, rulle ned vinduene og la det stå til.
Da får du en lydopplevelse som ikke er sann. Vi klarer ikke å beskrive det – så det er fånyttes å prøve. Beklager folkens, det må rett og slett oppleves ...
Inni bilen er det imidlertid stille og sivilisert så lenge du for eksempel ligger i rushtrafikk gjennom Oslo i et grufullt snødriv. Også vanlig kjøring innbyr lite motorstøy, så du tåler fint noen lange turer uten å bli sliten.
Utover at du må være litt forsiktig med å gi på, er GT-R en oppsiktsvekkende lett bil å kjøre.
Det er en råskap over GT-R som er vanskelig å sette fingeren på. Akkurat testbilen er jo ekstra barsk siden den er foliert med hvit kamo. Men det er noe annet også. Den er ikke vakker, elegant eller stilren – men kantet, funksjonell og brutalt. Det oser testosteron lang vei – og du finner ingen jålete pynteting.
20" vinterfelger med piggdekk hører liksom hjemme på GT-R. Den enorme vingen bak er ikke der for å se tøff ut, den har en funksjon for å bedre veigrepet.
Vi liker ikke helt dørhåndtakene som er litt klønete å få tak i og åpne. De ligger innfelt i døra, så trykker du inn på den ene siden, slik at den stikker ut på den andre siden. Det er ikke vanskelig, bare en tungvint og litt merkelig patent.
Foran har spoileren fått litt mer profiler siden forrige generasjon – og det har vært med å gi bilen et løft. Men utover det, skal du lete lenge og vel – og likevel slite med å finne forskjellen fra utgående modell.
Vi merket oss også at C-stolpen er stor – og det hindrer mye av sikten når du vil være sikker på om det er greit å skifte fil. Blindsonevarsling ville vært nyttig.
Vi har sagt det før – i dette segmentet må GT-R regnes som et kupp. Testbilen vil koste omtrent 2 millioner kroner – og skal du finne lignende ytelser i en så ny og ikke tunet bil, må du for det første betale mange ganger mer og for det andre mest sannsynlig finne den i utlandet. Lamborghini Aventador er det nærmeste vi kan komme på, utover nevnte Bugatti Veyron, den klarer også 0–100 km/t på under 3 sekunder. Men vi tør ikke engang gjette hva den ville kostet i Norge.
Miljø? Det er jo ikke diesel, så da er i alle fall regjeringen fornøyd. Men utover det skal det mye til å kunne si noe annet enn at denne bilen er noe annet enn et miljøsvin. Et herlig, råtøft og utenomjordisk raskt miljøsvin.
Co2-utslippet er på 275 g/km.
Vi har som sagt bare et flyktig møte med dette monsteret – og tar gjerne et nytt når sola har jaget vinterkulda bort (hint hint til Gunnar Birkenfeld i Ferdinand Motor). Men du trenger ikke tilbringe lange tiden i denne bilen for å skjønne at det er noe helt spesielt.
Og selv om det er en bil som ikke nødvendigvis får alle til å slippe tunga ned på femte skjorteknapp (med mindre du har kamo-folie!) – så kan du være sikker på at de som gjør det faktisk vet nøyaktig hva du er i besittelse av. Bilkjennere vil stå i givakt for bilvalget ditt.
Elsker fart og spenning.
Ikke elsker fart og spenning.