VRRRRrrrrooom.... Motorbrølet er hysterisk i det den slake venstrekurven passeres i 250 kilometer i timen. Bare sekunder etter regelrett henger jeg i bilbeltet i innbremsingen til en skarp høyresving.
Puff, puff, pang sier det i eksosrørene i det girkassa lynkjapt girer ned to hakk, samtidig som de nå nesten seige Pirelli P-Zero dekkene kjemper en intens kamp om grepet mot asfalten.
Gasspedalen legges igjen mot gulvet når svingen åpner seg og bilen akselererer skremmende fort i en ny kaskade av lyd opp mot en venstre / høyre kombinasjon som skal kunne tas uten å måtte bremse - om man treffer riktig på inngangen til den første svingen og tar curbsen til hjelp i utgangen av den siste... Dog ikke uten protester fra de nevnte dekkene.
Porsche 991 GT3: Det er denne enden de fleste får se
Det går såpass fort at man kjenner på angsten og lunsjinnholdet i magen som har forskjøvet seg flere ganger underveis.
Svetteperlene pipler fram over neserota og jeg er klam i håndflatene og på ryggen. Dette er helt vilt!
"Push harder, push harder - it`s good for more!" Spraker det i walkie talkien som ligger i dørlomma...
Det er slett ikke noen vanlig dag på jobben - selv for en lettere blasert motorjournalist. Det er nemlig helt nye Porsche 911 / 991 Turbo og Turbo S som skal testes.
I praksis vil det si en billegende med hele 560 høyst ville hestekrefter, tyske landevier, en prislapp på godt over 2 millioner kroner - og ikke minst en racerbane for virkelig å finne ut hva som bor i dette bilbeistet...
Porsche Boxster: Se, så lekker baby-Porschen er blitt!
Porsche er slett ikke noen nybegynnere med turbo. De syslet med dette allerede på 60-tallet.
I 1975 kom den første 911 Turbo, eller 930 som den korrekte betegnelsen er. Kjent for sine brede skjermer, store spoilere, utfordrende kjøreegenskaper og ikke minst turboforsinkelsen. Men fy pokker som den gikk...
Nesten 30 år har gått og mye har skjedd siden. Det er på tide å se om nykommeren lever opp til de sterke røttene og tradisjonene.
Les vår test av Porsche Panamera her:
Bil: Porsche Modell: 911- 991 Turbo S Motor: 3,8-liter vannavkjølt boksermotor men to turboer Effekt: 560 hk, 700 Nm 0-100 km/t: 3,1 sek. 0-200 km/t: 10,3 sek. Toppfart: 318 km/t Pris fra: 2.480.000 kr |
Porsche 911: Dette var bilen drømmedama skulle hatt ...
Prøv også:
Mercedes SLS AMG: Denne imponerte allerede før vi hadde kjørt en meter
Lamborghini Murciélago: Dette er et superbil-ikon og vi har kjørt den!
Nissan GT-R: Jo da - en Nissan har faktisk noe i dette selskapet å gjøre...
Blir du ikke glad av 4,5 meter lekker sportsbil på 1600 kilo med firehjulstrekk, 560 hestekrefter og 750 Newtonmeter som gjør 0-100 på 3,1 sekund - ja, da bør du snarest oppsøke en psykolog.
En ting er det enorme skyvet fra motoren. En annen ting er hvor lettkjørt bilen faktisk er. Livet er nå engang slik at de fleste av oss kjører på landevei det meste av tiden og ikke på racerbanen.
Det er kanskje her bilens styrke ligger. Den kan nemlig helt fint også brukes som hverdagsbil til butikken, til jobben og til trening og moren din kan godt låne den når hun har Toyota Yarisen sin på service. I alle fall om hun ikke bruker høye hæler og er litt varsom med gassen...
Selvfølgelig merker man at det er en sportsbil. Sittestillingen er lav og oppsettet av typen svært fast i fisken, men ikke ukomfortabel.
På den annen side. Ta den på en racebane og den forvandles omtrent som en varulv en kveld med fullmåne. Bilen skifter personlighet. Både huggtennene og hornene i panna kommer fram. Vi snakker om en liten, snerrende djevel som absolutt krever sin mann for å temmes...
I forhold til turboutgaven denne erstatter, har den i likhet med grunnmodellen økt akselavstang og økt sporvidde. Dette gir økt stabilitet og merkes når det begynner å gå fort.
Den er også først i verden med automatisk frontspoiler. Denne kommer ned når hastigheten øker, sammen med bakspoileren som også heves automatisk - så økes marktrykket med 132 kilo i 300 km/t. Mulig det høres sært ut men det forbedrer veigrepet såpass at man kniper to sekunder på rundettiden på den berømte Nordsløyfa.
Nytt er også at Turbo-modellene nå kommer med firehjulsstyring. Elektromotorer på hver side sørger for å svinge bakhjulene inntil 2,8 grader mot forhjulene opp til 50 km/t og inntil 1,5 med forhjulene fra 80 km/t.
Resultatet er mindre svingradius og økt styrerespons.
Firehjulstrekksystemet kjenner vi igjen fra Carerra 4-modellene, men det er her forsterket og frontdifferensialen er vannavkjølt.
Man leker altså ikke racerbil. Dette er seriøse greier...
Det er helt klar slutt på den tiden ar en sportsbil var spartansk innredet. Porsche byr her på noe av det beste tysk premium kan framvise. Skyhøy materialkvalitet, makeløs finish, samt pent, moderne og intuitivt design.
Det er allikevel kjente trekk for hardcore 911-fans. Selvfølgelig er tenningslåsen på venstre side - som seg hør og bør. Selve instrumenteringen og utformingen på dashbordet har også klassiske 911-DNA i seg, mens midtkonsollen ikke er ulik den vi finner i Porsche Panamera.
Testbilen er raust utstyrt med tanke på luksus og komfort. Vi snakker blant annet seter med luftkjøling og svært eksklusiv stereo. Jeg foretrekker dog motorlyden...
Smart er det også at detaljer fra navigasjonsskjermen vises i den ene klokka på instrumentbordet når man nærmer seg veikryss etc.
Plassen og komforten i forsetene er det lite å si på. Her sitter man svært godt enten man kjører på vei eller bane. Rattet er tykt og deilig og trukket med mykt skinn for optimalt grep. Pent er det også...
Baksetet og bagasjerommet er som man kan forvente i en sportsbil. Altså ikke all verden, men to på en weekendtur går helt fint.
Her har man to forskjellige alternativer, Enten den som heter 911 Turbo, eller Turbo S, som er enda ørlite hvassere og 300.000 kroner dyrere.
Tallene er som følger:
911 Turbo: 520 hk ved 6000 - 6500 o/min. og 660 Nm ved 1950 - 5000 o/min. 0-100 km/t: 3,4 skeunder. 0-200 km/t: 11,1 sekund og toppfarten er 315 km/t. Forbruk 0,97 l/mil ved blandet kjøring.
911 Turbo S: 560 hk ved 6500 - 6750 o/min. og 700 Nm ved 2100 - 4250 o/min. 0-100 km/t: 3,1 sekund. 0 - 200 km/t: 10,3 sekunder og toppfarten er 318 km/t. Forbruk: 0,97 l/mil ved blandet kjøring.
Ikke de dramatiske forskjellene med andre ord, men dog oppleves "S" som både hvassere og råere. Da snakker jeg ikke om noen få tideler i akselerasjon og noen fattige kilometer i toppfart. Det er knapt merkbart. Det er snakk om motorkarakteristikk .
Bilene er dermed både raskere og sterkere enn sine forgjengere. Samtidig som drivstofforbruket er senket med ca 15 prosent.
Du får ikke 911 Turbo med manuelt gir. Begge bilene leveres kun med Porsches 7-trinns PDK dobbeltclutch-kasse. En fantastisk sak som girer lynkjapt med nesten psykopatisk presisjon. Den jobber ut fra en mange parametere som akselerasjon, G-krefter, rattutslag, gasspjeldåpning osv. Min påstand et at du skal være svært dyktig sjåfør for å gjøre jobben bedre selv. Skulle du allikevel ikke være fornøyd, kan du overstyre den med ratthendlene.
Det ble ikke gjort en eneste gang under testperioden. Så godt virker PDK-kassa.
Porsche 911 fyller 50 år i år. Det er lang levetid for en modell med såpass mange særheter, både når det gjelder utseende og motorplassering.
Bilen har naturlig nok vokst både fysisk og i vekt, men er forsatt veldig tro mot det opprinnelige konseptet.
Komfort, aerodynamikk og ikke minst nye trender i flere tiår har allikevel forandret og utviklet bilen. 50 år gjør noe med en, enten man er bil eller menneske. Slik må det være.
Bilen er dog seg selv lik. Det er bare Porsche 911 som ser slik ut. Bakfra er den vakker. Fra siden klassisk og ikonisk i sin velkjente silhuett. Forfra er den - etter min mening - litt for lik Panamera. For meg er ikke det bare positivt. Litt skarpere front og litt mer stående lamper kunne sikkert gjort seg... Men det var dette med aerodynamikken da.
Alt i alt er dette nok en fulltreffer fra Porsche - både utvendig og innvendig.
20-tommershjul skodd med 245/35 og 305/30 dekk henholdsvis foran og bak er nå standard. Felgene på "S" har sentermutter som standard.
De nye felgene gir også plass til nye og større bremser. På "S" er keramiske bremser standard.
Bilene har også fått nye full-LED hovedlamper med svingbar linse.
911 Turbo koster fra kr. 2.147.000,- (790.328,- i engangsavgift)
911 Turbo S koster fra kr. 2.480.000,- (849.075,- i engangsavgift)
Det å kjøpe en splitter ny bil til godt over 2 millioner kroner kan ikke sies å være spesielt økonomisk i utgangspunktet. Verditapet vil være betydelig.
Service og vedlikehold koster også en del mer enn på gjennomsnittsbilen her, uten at jeg tror potensielle kjøpere til denne ligger våkne om natten av den grunn.
Sammenlignet med en del andre ekstreme biler er nok 911-en allikevel snill med eierne i forhold til både kvalitet, driftsikkerhet og dermed også med tanke gjensalg også.
Selv om bilene både er større og sterkere enn noen gang, har Porsche-ingeniørene klart å senke drivstofforbruket med 15 prosent i forhold til utgående modell og den går nå på under literen per mil. Helt klart akseptabelt med tanke på de ekstreme ytelsene.
CO2-utslippet ligger på 227 g/km for dem som måtte lure på det. Det er faktisk ikke mange årene vi skal skru tiden tilbake - og at dette var vanlig i en helt vanlig familiebil. Verden går da framover!
Hvilken utgave skal du velge?
Du klatrer ikke Mount Everest og snur 30 meter fra toppen og tenker: Det får jammen meg holde. Du går helt opp!
Det er slett ikke det at 911 Turbo er noen dårlig bil eller noen sinke i trafikken - på noen som helst slags måte. Snarere tvert i mot.
Men det er allikevel en Turbo S du skal ha. Okei - den koster 300.000 kroner mer. Men du "får med" utstyr (som altså kan bestilles mot pristillegg på Turbo) for 150.000 kroner, samt de siste 40 hestekreftene.
Da har du også en bil du får solgt igjen. Urettferdig eller ei - i dette segmentet er det alt eller ingen ting som gjelder. Enten når du på toppen, eller så mislykkes du.
Tilbake til "Push harder, push harder - it`s good for more!" som walkien i dørlomma forkynte..
Det var kjøreinstruktøren som mente at bilen klarte mer. Men hva hjelper det når sjåføren ikke klarer mer.
Konklusjonen blir da så enkel som at bilen klarer mer enn meg. Jeg har kjørt alt hva jeg er kar om – og enda litt mer enn det ved et par anledninger. Men jeg må altså seg meg slått.
Ikke at det på noen måte føles som noen nedtur. Jeg er faktisk dypt lykkelig og kjenner at jeg er litt småskjelven i beina og nesten litt bilsyk i det jeg svett og sliten åpner døra og klyver ut av Porsches nyeste turbo-beist som nå lukter varm olje og svidde bremser. Fy feite! For en bil!
Det vil IKKE si at bilen ikke kan brukes av andre enn hardcore racersjåfører. Snarere tvert i mot. Her er vi ved sakens kjerne.
Noe av det geniale med denne bilen er nettopp at den kan brukes til og fra møter i byen på hverdager – snill som et lam i en sommereng, samtidig som den kjører livskiten av selv de tøffeste, om du tar den med ut på racerbanen.
Porsche har gjort det igjen. Legenden lever videre - tøffere, raskere og bedre enn noen gang!