Natt til tirsdag 20. september, når klokken er fem over tolv, går alarmen på soverommet til nabogutten, Mats. 12-åringen karrer seg opp av senga, og vekker mamma, Birgit:

– Nå er det tirsdag, ikke sant? Det var i dag Vegard skulle få den Porschen, var det ikke? Er den kommet enda?

Han vet at jeg gjerne tar han med på en liten svingom når det står en heftig testbil i oppkjørselen. Men ingenting kan måle seg med dette.

– Det er jo Porsche, sier Mats, med stjerner i øynene.

Jeg kjenner meg igjen. Hadde jeg opplevd noen lignende på hans alder, ville jeg reagert på nøyaktig samme måte. På rommet mitt i den alderen var det et salig kaos. Men Matchbox-bilene var sirlig linet opp langs veggen. Her snakker vi millimeterpresisjon. Og Porschene, jeg hadde mange av dem, hadde ”pole position”. Hver gang.

Det er moro å se at sportsbiler, og da i særklasse Porsche, fortsatt har en aura av magi for oppvoksende generasjoner.

Like morsomt er det å registrere at jeg også, fortsatt, kjenner kriblingen i magen før jeg skal hente en slik bil. Håper jeg aldri mister den barnslige gleden!

LES OGSÅ: Tro det eller ei – du får den til under 200.000 kroner
 

Vekkes til live

Og hvilken dag er det ikke for å hente en slik bil. Det er riktignok helt mot slutten av september, men gradestokken viser godt over 20 varmegrader og jeg går i T-skjorte. Sola skinner fra skyfri himmel. Det eneste som mangler er et englekor!

En grå Porsche 718 Boxster, altså Porsches toseters cabriolet, er nettopp rullet forsiktig ned av lastebilen den er fraktet på tvers av hele landet i.

Jeg står med nøkkelen i hånden – og lurer på hva jeg har gjort riktig i et eller annet tidligere liv, som gjør meg fortjent til slike dager. Det er bare å vri om nøkkelen på venstre side av rattet, og sparke liv i motoren.

Den våkner med et hest jubelrop. "Endelig, takk for at jeg får være med å leke", virker det som den tenker. Etter et utall timer på hengeren fra Ålesund, er det endelig tid for å strekke på beina.

LES OGSÅ: Nå får rikingene enda bedre plass

Bare fire sylindre

For de som ikke er helt kjent med 718 Boxster, er dette altså Porsches blodferske innstegsmodell. Boxster hadde kanskje en litt trang fødsel rent image-messig, og første generasjon blir av onde tunger fortsatt betegnet som en frisørbil.

Men faktum er at kjøreegenskapene har vært i særklasse hele veien. De siste årene har de bare blitt bedre og bedre. Porsche har også lykkes med å gi den et litt mer macho-image og flytte den ut av skyggen til storebror 911.

Testbilen har ikke åtte eller seks sylindre. Den har fire! Det høres umiddelbart ikke helt lovende ut. Men da er det godt å trøste seg med at den har turbo, og yter 300 hk.
Tøff lyd

Siden bilen er så liten som den er, gir det et svært godt utgangspunkt for ytelser det står respekt av.

Dessuten bjeffer den frekt nok til at lydbildet ikke er noen nedtur. Vår testbil har for øvrig ikke aktivt eksosanlegg, der du med et tastetrykk får enda mer smell fra enderørene, men vi savner det heller ikke. Her er det lyd nok.

Kanskje vil de som er vant med sekseren savne snerret du får når du presser turtallet oppover. Men vi digger boxster-lyden med fire sylindre også. Den har litt Subaru-undertoner – og det mener vi som utelukkende positivt…

LES OGSÅ: Se, så lekker baby-Porschen er blitt

Vil ikke rase

Turen mot Vikersund starter med rushtrafikk gjennom hele Oslo. Men med taket nede, solbrillene på og Turboneger på anlegget, gjør det absolutt ingenting.

Dessuten har jeg en svigermor som har lovet å ta hånd om arvingen i hele kveld.

Det betyr at jeg kan ta den lange veien hjem. Med en masse koselige svinger rundt vakre Tyrifjorden.

Jeg har ikke behov for å rasekjøre. Vel vitende om at jeg om ikke lenge skal få kjøre bilen på Rudskogen (igjen, jeg må ha gjort noe VELDIG riktig i et tidligere liv!), kan jeg spare de verste herjingene til det.

Det jeg er spent på nå, er hvordan dette fungerer på vanlig vei, med (relativt) vanlig kjøring.

Bagasjeplass

En god indikasjon har jeg fått allerede. Komforten er bra, til å være en såpass utpreget sportsbil. Det er tydelig at Porsche har bestemt seg for at selv deres biler ikke skal være helt uten kompromisser.

Boxster kan du nemlig helt fint leve helt greit med i hverdagen. Også på langturer. Men det er en del hjul- og vindstøy når du tar på taket, ettersom det er stoff- og ikke ståltak.

Med taket nede er turbulensen heldigvis mer eller mindre fraværende – selv når vi bikker 90 km/t.

Det er mer bagasjeplass enn du kanskje tror også. Med eget bagasjerom både foran og bak. For to personer på helgetur, bør dette gå veldig greit.
Alt vel, men ...

Desstuten er det nye infotainmentsystemet bra. Skjermen er ingen revolusjon, og det er massevis av (til dels unødvendige) knapper på midtkonsollen, som strengt tatt ikke hører 2016 til. Men det fungerer i alle fall godt – mest fordi det aller meste kan styres med knapper og et hjul på rattet.

Setene er gode, kjøreposisjonen helt perfekt (Porsche roter ikke med slikt!) og rattet ligger godt i hendene.

Joda, alt er som det skal være. Men det er ikke dette som virkelig teller. La meg forklare: Det viktigste er ikke hvordan en bokser rydder opp etter middag, vasker huset eller smører matpakken. Det handler om hvor hardt han slår og hvor raskt han beveger seg i ringen.

Akkurat sånn er det med Boxster også. Det er kanskje en baby-Porsche, men den skal kunne kjøre bra nok til å lure deg til å tro noe annet.

Det som er viktig

Selv uten å kjøre som en tulling, skjønner jeg raskt at den kan gå i duell med biler som koster langt mer.

Noen skarpe svinger, med et bestemt pådrag på veien ut, avslører både et avstemt understell, god vektfordeling (mye takket være den midtmonterte motoren), ypperlig styrerespons og et nydelig drag når gasspedalen nærmer seg gulvet.

PDK-girkassen er for øvrig high tech som seg hør og bør – og av typen med twin clutch. Men sømløs er den ikke. Nytt gir betyr alt fra et lite rykk til et bestemt spark i ryggen, avhengig av hvor mye du drar på.

Det er akkurat sånn jeg liker det. Det kjennes litt mekanisk og småbrutalt ut. Alt dette er jo veldig bra. Det er bare et ”problem” – det lokker fram rampen i meg.

LES OGSÅ: Dette var bilen drømmedama skulle hatt ...

Fantastisk følelse

Hornene i panna, som jeg altså hadde pakket godt bort, har på mystisk vis klart å finne veien tilbake. Alle vyene mine om å cruise bedagelig rundt og bare kjenne vinden rufse litt med hårtustene på hodet, er borte like raskt som Frps løfter om avskaffelsen av bomveier.

Følelsen når jeg kommer rundt en sving, og ser veien åpne seg gjør noe med meg. Jeg merker hvor sinnsykt godt bilen ligger på veien når bakhjulene planter de 300 hk i bakken når jeg mater på turtall. Herlig!

Denne bilen er lydig, som mamma vil sagt. Når du gir gass, er den ikke sen om å respondere. Når du peker hjulene i en retning, går bilen dit – med imponerende presisjon.

Du skal være uvanlig selvdisiplinert for ikke å la deg lokke med når en 718 byr opp til dans. Og det gjør den fra det øyeblikket du vrir om nøkkelen ...
Topp 3

Dette er slett ikke den raskeste bilen jeg har kjørt i år. Ganske langt ifra, faktisk. Den er heller ikke den mest spektakulære. Men jeg er ganske sikker på at når jeg skal se tilbake på dette året, kommer den til å være på topp 3-listen min.

Den er virkelig bare en drøm å kjøre. Med 300 hk er den dessuten akkurat passe sprek. Du kan bruke litt av kreftene, også på norske veier, før sertifikatet plutselig finner veien ut av lommeboka di og inn i det klamme grepet til lovens lange arm.

På en solskinnsdag, på de svingete veien rundt Tyrifjorden, en aldeles nydelig høstdag, er det lite som matcher dette. Her er den i sitt ess.

LES OGSÅ: Porsche er egentlig elgens beste venn

Svaret er innlysende

Derfor spoler vi like godt fram til kjøringen på bane, mens vi er i gang. For Rudskogen, med Angsten og Slakteren, er det perfekte stedet å sette denne bilen skikkelig på prøve.

Men det er ingen grunn til å frykte skuffelse. For om den gir et solid inntrykk på vanlig vei, og det gjør den, blir det betydelig forsterket her.

Om ikke denne vesle rakkeren får fram gliset på deg etter noen minutter på bane, kan du like godt pakke sammen og forberede deg på siste reis. For da har du ikke puls!

Den ligger tilnærmet flatt i svingene, og bakhjulsdriften lar deg leke litt når du er i riktig humør.

Spørsmålet som virkelig krever svar er imidlertid hva Mats (12), synes. Klarer bilen å svare til forventningene?

Jeg trenger ikke å spørre han, for å få svaret. Det står klart å lese i øyene, når vi er vel tilbake etter en liten svingom.

Porsche har fortsatt magien!

Motor: 2-liter, turbo

Effekt: 300 hk / 380 Nm

0-100 km/t: 4,9 sek.

Toppfart: 275 km/t

Forbruk: 0,69 l/mil (snitt)

Lengde x bredde x høyde: 437 x 180 x128 cm

Bagasjerom: 275 liter

Pris: Fra 805.000 kroner (manuell gir)

Pris testbil: Fra 825.000 kroner (PDK aut.)