På 1960 og -70 tallet var Renault et stort merke også i Norge. Men de siste årene har de slitt og forhandlerne ventet med lengsel og spenning på den nye Megane-modellen. Er den god nok til å få den franske bilkjempen tilbake i toppsjiktet i Norge? Vi tester den mest aktuelle modellen for oss nordmenn, nemlig Megane Sports Tourer. Bli med på tur!
Ny bakaksel og forlenget akselavstand bidrar til god komfort, dog ikke den fransk-duvende varianten. Her er det mer tysk-liknende egenskaper, litt strammere, men allikevel harmonisk. Både clutch, gir og styringen er lette. Det gjør Megane lettkjørt, selv om styrefølelsen blir litt ullen.
Bilens høye utstyrsnivå bidrar også til både økt kjøreglede og komfort. Spesielt navigasjonen fra TomTom oppleves som nyttig. Enkel i bruk, med innbygget fotoboksvarsling og den varsler også om du ikke holder deg innenfor tillatt fartsgrense. Selv om vi opplevde at den ikke alltid viste korrekt tillatt hastighet på fotoboksvarslingen.
Plassen i forsetene er god, og justeringsmulighetene på ratt og seter gjør at du lett finner en god kjørestilling. Speedometeret med sine store digitale tall gir litt 80-talls-følelse, og kan sammen med en stadig blinkede gir-indikator virke litt forstyrrende ved mørkekjøring. Uten at det er noen stor sak.
Verre er det at det ikke finnes koppeholdere – det plager meg litt. Og mine gode kollegaer måtte slite litt med koffein-underernært medarbeider den uka jeg hadde bilen…
Det er heller ingen steder å hvile underarmene / albuene under kjøring. Både midtarmlenet og armlenet i dørtrekket er absolutt ikke tilpasset min kropp. Noe som kan oppleves som litt slitsomt på langturer.
En svært støysvak 1,5-liter diesel på 106 hk / 240 Nm. Med denne motoren er bilen langt i fra noen rakett, men det holder for de aller, aller fleste. 0 -100 km/t tar 11,4 sekunder. Girkassa er 5-trinns og passer motoren fint. Girstanga er typisk Renault-lang, uten at den oppleves som upresis av den grunn.
Jeg synes faktisk fronten minner litt om gamle Renault 19. Clean, moderne og minimalistisk rett forfra. Bakfra sliter jeg litt mer. Overgangen fra bakluke til baklykter blir litt rar. I profil ser du godt at design har hatt høyere prioritet enn funksjonalitet.
Siderutene skrår mye opp bakover langs bilen. Det gjør at barn sliter med å se ut i gjennom siderutene fra baksetet og de helt bakre siderutene i bagasjerommet er bare noe smale glugger. Noe som gjør at utsynet skrått bakover når man rygger er så å si null. Blindsonen blir ubehagelig stor.
Vår testbil har en pris på ca 300 000 kroner. Verditapet på Renault har de siste årene ligget godt over gjennomsnittet, så du må regne med å tape ganske mye hvis du kjøper ny bil og ikke beholder den i mange år. Vedlikehold og andre løpende utgifter er omtrent som snittet for klassen.
Med et dieselforbruk på bare 0,45 l/mil og dertil lavt CO2-utslipp – kun 120 g/km - er Megane absolutt på høyde med de beste i klassen.
Dette er en litt annerledes bil, men med mange gode kvaliteter. Det er også en bil som krever litt tilvenning. Innvendig er den ikke intuitiv. Skal din gamle mor låne denne mens hennes Ford Fiesta er på verksted, må du gi henne et grunnkurs i knapper og brytere først.
Designet er litt sært, men det er befriende at noen lager annerledes-biler. Bare så synd at det går utover det praktiske. For det gjør det til en stor grad her.
Forbruk og utslipp trekker opp, mens annenhåndsverdien dessverre er litt usikker.
Renault tilbyr gode garantier, og gir nå nybilgaranti på 5 år eller 100 000 kilometer på sine biler.
Du synes Provence er bedre enn Toscana
Du liker å safe – og gambler aldri med annenhåndsverdien
Megane leveres både som 5-dørs kombi og som stasjonsvogn – eller Sports Tourer – på Renault-språket. Og det er helt klart sistnevnte som er det smarteste valget. Gjerne i en litt velutstyrt utgave – da får du den ”riktige franske- følelsen” med detaljer som har litt sprelske og uvanlige løsninger.