Franskmennene har lenge hatt taket på morsomme småbiler. De er flinke på plassutnyttelse, funksjonalitet og gjerne litt alternative løsninger som senere blir kopiert av andre bilprodusenter.
Grand Modus er i utgangspunktet et eksempel på det. Bygget på plattformen til Clio og betydelig forlenget i forhold til standard Modus som først ble lansert. Renault liker selv å se på den som en liten flerbruksbil og håper naturligvis å cashe inn på kunder som enten ikke har råd til Scenic, eller som føler at den blir i største laget.
Renault hadde store forventninger til Modus. De ble ikke innfridd, og heller ikke Grand-utgaven har blitt noen stor suksess. Så hva skyldes egentlig det?
Grand Modus benytter seg av et ganske vanlig småbiltriks, nemlig å bygge i høyden. Det er smart for plassutnyttelsen, men det er vanskelig å unngå at det også går ut over kjøreegenskapene. I verste fall blir biler som dette vinglete og skummelt krengende. Så ille er ikke Grand Modus, men det relativt høye tyngdepunktet legger en demper på svingkjøringen.
Renault har som vanlig fokus på komfort. Her scorer Grand Modus helt greit. Akselavstand på 257 cm gjør at den oppfører seg ganske rolig på veien. Men du savner nærkontakt med underlaget. Fjæring og demping føles litt diffust og styringen vinner ingen priser for presisjon.
Alt dette er selvfølgelig er resultat av bevisste valg. Grand Modus med 1,2-liter er ikke beregnet på rally, for å si det sånn. Den skal frakte folk og småfolk rundt på ikke altfor lange turer (i alle fall bør de ikke bli for lange, mer om det senere). Til den bruken er kjøreegenskapene helt greie.
Det er her Grand Modus skal utmerke seg i forhold til konkurrentene, men dessverre klarer den ikke det. Forventningene om flerbruksbil er langt fra å bli innfridd. Det den har å by på, er baksete som kan skyves i lengderetningen og dessuten noen små rom i gulvet, men de er så små at bruksområdet er minimalt. Men så er det temmelig slutt.
Baksetet er ikke engang delt og du kan bare glemme flatt varerom når det er slått ned. Her er det gammeldagse løsninger som ikke holder i 2009. Synd, for ellers er det mye bra med dette interiøret. Plassen er imponerende både foran og bak, og de store vindusflatene gir mye lys.
Men det skorter fort på bagasjeromsplass, og da er det frustrerende at baksetet ikke er delt. Skyver du det til fremste posisjon, har du 7 (sju!) centimeter beinplass i baksetet. Da skal du ha passasjerer med særdeles korte bein for å kunne utnytte det.
Ellers er det mye billigplast som er forsøkt jazzet opp med aluminiums-look. Instrumentpanelet er midtstilt og vinner ingen priser for praktisk lesbarhet. Og sittestillingen foran er rett og slett for høy. Jo da, det gir god plassutnyttelse, men for oss over 180 cm føles det nesten som å sitte på en pute oppå et vanlig sete.
Grand Modus kommer med to motoralternativer: 1,2-liters bensin på 75 hk og 1,6-liters bensin på 112 hk. Testbilen er 1,2-literen, og bare for å ha slått det fast med en gang: Dette er ikke spesielt morsomme saker. Motoren sliter hardt med egenvekten på drøye 1200 kilo, og med fire personer i bilen er det like før den kapitulerer.
En liten dieselmotor hadde kledd bilen adskillig bedre. Støybildet er ikke så verst ved bykjøring, men når du passerer 80 km/t, begynner det å bli slitsomt. Langtur med denne bilen kan derfor bli en liten prøvelse.
Grand Modus følger i hjulsporene til Megane og Scenic, men er litt mindre outrert enn storebrødrene, særlig i hekken. Visuelt er det et tydelig skille mellom glassoverbygget og resten av bilen. Det kan nesten se ut som de to egentlig ikke henger sammen, men det gir særpreg.
Både japanere og koreanere har forsøkt seg på noe av det samme i mange år, men Grand Modus går utenpå de fleste konkurrentene fra den kanten av verden.
Grand Modus må være billig hvis den skal ha en sjanse mot konkurrentene. Og det er den. Bilen starter på 161 800 kroner i Authentique-versjon. Vår testbil er en Dynamique-utgave til 189 800 kroner. Da har du det meste av det utstyret du trenger på plass. Like oppunder 200 000 kroner begynner det å bli bra med konkurrenter. Grand Modus byr på mer plass enn de fleste av dem. Hvis det er hovedmotivasjonen, kan Renaulten være et riktig kjøp.
Blandet forbruk er på 0,60 l/mil. Det er litt høyere enn en liten dieselmotor ville ligget på. Dessuten kan du fort bli lurt av dette tallet, særlig ved motorveikjøring. Da må du nemlig regne med å måtte presse motoren hardt, noe som igjen gjør at bensinen renner kjapt gjennom. 140 gram CO2/km forteller at dette er litt gårsdagens motorteknologi, og her er det klart rom for forbedring.
Du blir skuffet hvis du forventer deg en liten flerbruksbil. Ser du derimot på Grand Modus som en småbil med mye plass, gir den mer mening. Men med en pris på tett oppunder 200 000 kroner, har den mange konkurrenter som både er morsommere og føles mer påkostet. 1,2-literen er dessuten for svak for denne bilen. Du mangler krefter over hele registeret og på motorvei er den slitsom og bråkete.
Du drømmer om storebror Scenic, men banken sier nei.
Du er ute etter fleksibilitet - og noen ganger trenger du til og med å kjøre forbi.
Av de tre modellutgavene, er det bare én som duger: Dynamique. Det er nemlig den eneste som har ESP og du kjøper ikke ny bil uten det. 1,2-literen er som sagt for snau, men samtidig er pristillegg opp til 112-hesters 1,6-liter formidabelt. Da ender den nemlig på 249 800 kroner. Skal du ha Grand Modus blir det derfor 1,2-liter og Dynamique.