Aktive familier med sykler, småbåter og diverse par ski, har sammen med generelt god familieøkonomi gjort at andelen familievennlige mellomklasse-SUV-er nærmest har eksplodert de siste årene. Og har du 17 meter slak motbakke i oppkjørselen, ja, så legitimerer det å bruke 100 000 kroner ekstra på en SUV. Vi har tatt en nærmere titt på Suzukis bidrag, Grand Vitara.
Automatgir, det er deilig det! I hvert fall når det er langhelg i slutten av mai, god værmelding og du skal nedover til Sørlandet! Kø er stikkordet. Da er det også delig å sitte høyt og ha god oversikt. Så i den grad du kan bruke ordet kjøreglede ved en slik anledning, så leverer Suzuki Grand Vitara.
Når køen etter hvert løser seg opp etter Larvik et sted og du endelig når normal landeveisfart, er nok ikke glede ordet som automatisk slår deg. Alminnelig er kanskje et bedre ord; bilen virker - og leverer - men uten at smilet går trill rundt.
Jeg undrer meg over setet. Seteryggen er deilig, men sitteputen er elendig. Faktisk er det påkrevet å strekke litt på beina etter et par timer, og samtidig få fylt Statoil-koppen. Motoren, en 2,4-liters bensin, er tørst den og - så det blir påfyll på begge to.
Plassen imponerer i Grand Vitara. Bagasjeplassen ser ikke veldig stor ut når du åpner den sidehengslede døra (litt upraktisk), men rommer mer du tror. Den svelger i hvert fall glatt unna vår bagasje - i alle fall når den ubrukelige bagasjeskjuleren er tatt bort. Både båtmotor, store bager, velfylte handleposer og andre hytteremedier svelges enkelt unna.
Ungdommene i baksetet har god plass til både hoder og lange bein. Baksetet er imidlertid litt hardt gir liten støtte, og gir en viss følelse av benk.
Førerplassen er ryddig, oversiktlig og byr ikke på store overraskelser. Grei nok finish, moderne og pent design, men med en god dose hard plastikk og manglende navigasjon som gjør at dette verken er, eller føles, som noen premiumbil. Selv om bilen er utstyrt med skinninteriør, sitter jeg igjen med en litt billig følelse. Både Honda CR-V og VW Tiguan, som er nære konkurrenter, banker Suzukien her.
2,4-liter bensin og firetrinns automatgir jobber godt sammen, men jeg hadde nok trodd at det skulle være noe mer futt i den. Likevel gleder vi oss over stille motorgange og lite vibrasjoner. Det hele kjennes bra ut - helt til du titter på bensinmåleren. Bilen er nemlig like tørst som en dansk murer i sommervarmen!
Det må også nevnes at Suzuki Grand Vitara er utstyrt med lavseriegir, noe som de fleste konkurrentene ikke har. Dette gjør at den også kan brukes der det ikke er vei. Akkurat det kan du bare glemme med tidligere nevnte Tiguan og CR-V.
Tilårskommen motorteknologi og automatgir gir høyt forbruk, som igjen gir høyt CO2-utslipp. Dette gjør igjen at importavgiften øker og at bilprisen blir høy.
Suzuki Grand Vitara er en pen bil. Moderne og myke, men samtidig stramme linjer gir et rent og gjennomført utseende, både utvendig og innvendig. Høy bakkeklaring, store hjul, kraftig frontfanger med innbygde tåkelys, kraftige hjulbuer og reservehjul plassert på bakluka, gir et typisk SUV-preg. Dette er en av klassens peneste, uten tvil.
460 000 kr er mye for en Suzuki. Veldig mye. Selv om bilen er godt utstyrt, mangler den navigasjon, parkeringssensorer og regnsensor. Dette er utstyr som den absolutt burde hatt, da den prismessig nærmer seg både Audi Q5 og Volvo XC60 - dog i ribbede utgaver.
Vi tror også at dieselversjonen, som ikke leveres med automatgir, vil holde seg bedre i pris. Service- og vedlikeholdskostnadene skremmer ingen.
Drivstoffutgiftene på testbilen er ikke hyggelige. Brosjyren sier 0,97 l/mil på blandet kjøring. Jeg maktet imidlertid ikke å få den under literen, ifølge bilens egen kjørecomputer.
CO2-utslippet på 225 g/km er heller ikke hyggelig. Da er dieselversjonen bedre, men heller ikke den er best i klassen. Dette vitner om gammel motorteknologi og er en av grunnene til at bilene blir så dyre. Vi betaler jo avgifter basert på CO2-utslippet.
Svært god plass, like bra design og bedre terrengegenskaper enn de aller fleste konkurrenter. Og jeg er villig til å vedde en god slump penger på at mange av dem som kjører for eksempel Volvo XC90 og BMW X5 hadde klart seg med denne, rent praktisk.
Kjøreegenskapene er på det jevne, men den taper på litt gammel teknologi og manglende innvendig godfølelse. Den er imidlertid en god venn på grus og fjellveier, og den vil trolig gi deg et trygt og godt bilhold.
Du trenger en praktisk bil med god framkommelighet som tar deg, jaktkompiser og bikkjer helt inn til den litt enkle jaktbua i skauen.
Du har den aller største, mest eksklusive og mest prangende hytta helt øverst i det hippe hyttefeltet, og er stolt av det.
