Forrige generasjon Toyota Avensis ble produsert mellom 2003 og 2008, og var en stor suksess. Det var den som løftet Toyota opp til å bli en verdig og reell konkurrent i det store og beintøffe familiebilsegmentet. Nå er arvtakeren her, og den har ingen enkel oppgave foran seg. Vil den klare å forsvare sin posisjon?
I forhold til forgjengeren, er understellet på nye Toyota Avensis noe strammere i oppsettet. Styringen er lett, men helt på grensen til å være litt ullen ved aktiv kjøring. Da krenger den også noe.
På landeveien er retningsstabiliteten god, støynivået behagelig lavt og komforten upåklagelig. Avensis er forutsigbar, trygg, oversiktelig og en veldig grei bil å kjøre. Den er faktisk akkurat slik du forventer at den skal være.
Avensis er tiltalende og pen innvendig. Diskré, men ikke eksklusivt materialvalg, god finish og godt sammenskrudd uten skrammel og gnissing. Lettleste instrumenter, logisk og enkel betjening av alle funksjoner. Gode seter, men de kunne hatt enda bedre lårstøtte for oss langbeinte. Godt utsyn forover; smale A-stoler og tilbaketrukne sidespeil sørger for det. Litt verre skrått bakover, da siderutene er smale og C-stolpen bred.
Bakseteplassen er god, og jeg kan faktisk sitte bak meg selv! Helt flatt gulv også i midten av baksetet, er både uvanlig og praktisk. Bagasjerommet er både dypt og bredt, og er blant de største i klassen. Får du ikke med feriebagasjen her, er du enten en kløne til å pakke eller så har du med alt for mye. Toyota har rappet Audis gode idé om bagasjeromskinner med forskyvbare fester for sikring av bagasjen.
Toliteren i testbilen går på diesel og yter 126 hk/310 Nm. Det er ikke voldsomt mye i forhold til flere av konkurrentene, men den oppleves som både smidig og sterk nok. Og bilen er raskere enn den føles.
0 til 100 km/t går unna på respektable ti sekunder, mens toppfarten er 200 km/t. Motoren byr på et jevnt og fint drag i hele registrert fra ca 1300 o/min og oppover. Den har også mindre støy og vibrasjoner enn forgjengeren.
Skulle det bli for snaut, så finnes det to andre dieselvarianter: nemlig 2,2-litere på både 150 og 177 hk.
Direkte lekker og vakker er vel ikke akkurat ordene, men den skremmer heller ingen. Avensis er i all hovedsak utviklet i Europa - og det synes. Designet er et kvantesprang sammenlignet med forgjengeren. Strammere, ryddigere og langt mer elegante linjer preger den nå. Og vi tror den er såpass tidløs at den vil ”holde seg” en god stund.
Dette er Avensisens sterkeste kort. Det vil overraske oss mye om denne modellen ikke opprettolder det lave verditapet som er på de andre modellene.
Driftsikkerheten er svært god, vedlikeholdskostnadene omtrent som konkurrentene og dieselforbruket lavt. Totalt sett bidrar dette til at Avensis blir et trygt kjøp, som gir deg et forutsigbart bilhold.
CO2-utslippet er på 142 g/km - også det er bedre enn de aller fleste konkurrentene. Drivstofforbruket er som nevnt lavt, og den nøyer seg med bare 0,55 l/mil på blandet kjøring. Noe som er veldig bra!
Det finnes biler med større plass, det finnes penere biler, det finnes biler som er bedre å kjøre. Styrken til Avensis er at den er temmelig god på alle punkter. Dette er helt klart en verdig oppfølger til den utgåtte modellen.
Blir den Norges mest solgte bil da? Tja, si det. Den kvalifiserer seg i alle fall lett til finalen. Men at den blir Norges mest solgte stasjonsvogn, er jeg rimelig sikker på. Uansett, du gjør ikke noe gærnt om du kjøper en Avensis - med mindre du vil skille deg ut…
Du er svært fornøyd med din fire år gamle Toyota. Nå vil du bytte, men vet ikke helt hva du skal kjøpe…
Du liker å skille deg ut.
