4 Kjøreglede

Du skal være en seriøst stresset familiefar eller -mor for å ikke finne roen bak dette rattet. Hele bilen innbyr liksom til avslappende harmoni. Det er bare å lene seg tilbake, nyte stillheten (i alle fall hvis du ikke har med unger – all annen støy er nemlig veldig bra dempet) og transportere seg av gårde.

Dette er en strålende langkjøringsbil. Den er ikke så stor at den blir plagsomt voluminøs i bygater eller parkeringshus heller. Mye glass og rette kanter gjør den ekstra oversiktlig.

Har du håp om å kombinere all plassen med sporty kjøreegenskaper? Da må du dessverre lete andre steder (Ford er et godt tips). På det punktet melder nemlig Sharan pass. Det blir for mykt og krengete til at du får lyst til å stikke av gårde på egenhånd, finne noen svingete småveier og bare ha det gøy. Det lille snevet av bussfølelse bak rattet gjør også sitt til å fortelle at ja: Her er det komfort som gjelder. Og på denne biltypen er det sikkert helt greit for de fleste kjøperne.

6 Interiør/plass

Det er dette punktet en bil i denne klassen MÅ innfri på. En flerbruksbil skal være stor, smart og praktisk. Bommer den på noen av disse kategoriene, bør du rett og slett se deg om etter en annen bil.

Bare for å ta det med en gang: Sharan innfrir på alle punkter. Ja, den mer enn innfrir. Dette er en av få sjusetere som faktisk har god plass til sju. Til og med de to helt bakerst sitter godt, med tilstrekkelig plass til både bein og hode. Skyvedørene og smart bakseteløsning gjør også at atkomsten går veldig greit.

Med alle setene i bruk har du 300 liter igjen til bagasje. Det er bedre enn de fleste konkurrentene og honnør til VW for veldig bra utnyttelse av det som er av plass bak de to bakerste setene. Bagasjerommet er svært dypt og du kan stable mye i høyden her. Men ferietur med sju i bilen? Nei, da må du kjøpe Caravelle.

De tre separate baksetene kan selvfølgelig skyves i lengderetningen og gjør det enkelt å skreddersy plassen etter hvor mye den enkelte passasjeren trenger. Og alle baksetene kan felles ned i gulvet. Da har du 2297 liter bagasjerom og kan virkelig gå amok på Ikea uten å få problemer med å få med alt hjem.

Interiørdesignet er typisk VW. Null overraskelser, temmelig konservativt, men også veldig gjennomført. I Highline-utgave er materialkvaliteten høy og som sagt: Pluss for veldig bra støydemping. Det har også mye å si for trivselen i bilen.

4 Motor

140-hesters TDI-en er selve poteten i motorprogrammet til VW. Den går igjen i en rekke bilmodeller og gjør også tjenesten under panseret til Sharan. Du får den også med 170 hk, men koblet opp mot firehjulstrekk er 140 hk eneste alternativ. Det gir ikke noe voldsom kraftoverskudd på en bil som nærmer seg vekt på to tonn med sjåføren bak rattet, men motor og kjøreegenskaper står godt til hverandre.

Dessverre får du ikke firehjulstrekk-Sharan med automatkasse. Det er et stort drawback i min bok, denne bilen er så til de grader tilpasset automat. Sekstrinns-kassa fungerer fint og er lettsjaltet og grei, men likevel: Automat hadde vært prikken over i-en her.

11,4 sekunder på 0–100 km/t understreker at dette ikke er noen sportsbil. Snittforbruk på 0.60 liter/mil er bra tatt i betraktning både bilstørrelsen og 4x4. I sjuseters-versjon er Co2-utslippet på 162 gram/km. Ikke super-super-bra.

3 Design

Som sagt: Det er plass og smart interiør som skal og må veie tyngst på en bil som dette. Men behøver det å gå så kraftig på bekostning av designet som på Sharan?

Jeg kan ikke helt skjønne det og tar meg i mer enn en gang å fundere på hva designavdelingen hos VW egentlig har tenkt på her. Jeg forsøker å se den fra nye vinkler, går rundt bilen, lukker øynene og åpner dem igjen, men nei. Det er fortsatt omtrent like spennende som et kneippbrød.

Her er det funksjonalitet og nøktern linjeføring som gjelder. Sidene er nesten flate, taket er trukket langt bakover (bra for den innvendig plassen) og hekken er noe av det mest anonyme på en nybil i dag.

Skyvedørene er også med på å prege designet og gir det en umiskjennelig minibussfølelse. Men de er smarte – særlig hvis du tar deg råd til det elektriske alternativet.

Bare fronten skiller seg litt ut. Den karakteristiske VW-fronten fungerer overraskende bra på denne store bilen.

4 Miljø/økonomi

Skal du ha sju seter og firehjulstrekk på Sharan, er inngangsprisen 503.910 kroner. Da får du den i Comfortline-utgave. Hoppet opp til Highline er på 20.000 kroner, det bør du ta deg råd til, det gir straks et mer påkostet inntrykk.

Dermed starter du på 523.180 kroner og starter er dessverre et viktig ord her. VW tar seg nemlig godt betalt for mye av det utstyret du bør ha for å få bilen helt komplett. I praksis passerer du 600.000 kroner før du vet ordet av det. Da begynner det å bli veldig dyrt for en bil som tross alt ikke er eller fremstår som veldig eksklusiv.

Men Sharan har en stor fordel og det er at den omtrent ikke har konkurrenter som kan tilby den samme pakken. Enten blir det enklere og mer primitivt (f. eks Mitsubishi Outlander, eller så blir det MYE dyrere (f. eks Mercedes R-klasse). Legg merke til at begge disse eksemplene er SUV-er. Av en eller annen merkelig grunn er det nesten ingen som lager flerbruksbiler med firehjulstrekk.

Sharan er en ganske kostbar bil i utgangspunktet. Spørsmålet blir nok i praksis hvor viktig du synes det er med firehjulstrekk. MÅ du ha det – ja da er du kanskje villig til å bla opp for det også.

Konklusjon

Prisen blir i praksis for drøy. Det er det store ankepunktet mot denne Sharan-utgaven. Men hvis du lukker øynene og lar det stå til, får du en utrolig fin familiebil som scorer høyt på alt bortsett fra nettopp prisen – og det utvendige designet.

Her kjøper du bil med fornuften og i enkelte faser av livet er det vel nettopp det du skal gjøre. Har du tre unger eller mer, er dette rett og slett perfekt. Da får du heller glemme at bilen er så anonym at knapt noen av de andre foreldrene i barnehagen kommer til å ha den ringeste mistanke om at du har brukt over 600.000 kroner på bil.

Totalt: 4/6