Ting er ikke lenger helt som de var før. Når man lanserte bilnyheter tidligere var det som regel de dyreste og største modellene som kom med den innovative teknologien først.
Volvo går motsatt vei når de lanserer den helt nye Volvo V40. Med unntak av utgående C30 og muligens 480 så er dette den minste Volvoen noensinne.
Ikke desto mindre er den bilen som skal ta det svensk / kinesiske bilmerket opp i premiumklassen. Denne gangen mener de alvor.
V40 skal være minst like god – helst bedre – enn de etablerte premiumbilene i dette tøffe segmentet. Vi snakker Audi A3, BMW 1-serie og ikke minst helt nye Mercedes A-klasse som de tøffeste konkurrentene. I tillegg skal den kapre kundene som vurderer en litt påkostet VW Golf, Ford Focus – eller en kul Citroën i DS-familien.
Dette er bilen som skal kapre helt nye kunder til merket som vi kjenner som litt sidrumpa og traust – attpåtil i et nytt segment. Ingen lett oppgave med andre ord.
Volvo V40: Skal kapre kunder fra BMW og Audi
Ikke bare er dette en svært viktig bil for Volvo. Det er faktisk kanskje den aller viktigste modellen i år, selv om det finnes både tøffere, større, raskere, dyrere og mer spektakulære bilnyheter.
De første kundene får sin bil i slutten av august, men vi har allerede kjørt nykommeren.
V40 er klar – nå forsvinner disse Volvoene:
Hva i alle dager ... Skal den være slik? Har den sportchassi, eller? Etter bare noen få meter er det klinkende klart. Dette er Volvo på en helt ny måte. Bilen jeg kjører er V40 D2 – den minste og billigste. Den som etter alle solemerker å dømme blir bestselgeren her hjemme, med en startpris på 249 900 blanke norske kroner.
Og nei. Bilen hadde standardchassis, fast og med et tydelig hint av det sporty i oppsettet. Styringen er uvant direkte og presis til Volvo å være og gir tydelige tilbakemeldinger om hva forhjulene foretar seg.
Rattet er tykt, delig og skinnkledd, setene er – som alltid i Volvo – svært gode, plassen er raus foran og det skal mye til for ikke å trives bak rattet.
115 hk og 270 nm er helt greit, men noen racerbil er det ikke. På lavere turtall mangler den litt moment – uten at det er noe stort problem, det er jo bare å gire.
Under utviklingen av bilen har kjøreegenskapene vært et viktig kriterium – mye med tanke på de tøffe konkurrenten, som er gode på dette.
Volvo viser tydelig med V40 at de også kan. Jeg undrer allikevel på om et alternativ med komfortchassis hadde vært på sin plass. Single, middelaldrende damer – som er en del av målgruppa – er neppe like interessert i et stivt chassis som en litt ivrig motorjournalist som disponerer svingete, italienske fjellveier ... Men til gjengjeld der fungerer det veldig fint!
I høy hastighet på motorvei oppleves bilen som både retningsstabil og støysvak, selv om det på grov asfalt blir mye dekkstøy fra testbilens 18-tommershjul.
Forsetene er definitivt et godt sted å være. Interiøret er helt nytt – som alt annet på denne bilen, men man kjenner igjen familielikheten fra de andre Volvo-modellene. Alt er pent, intuitivt og ergonomisk.
Den tynne midtkonsollen med litt for små og litt for mange knapper kjenner vi igjen fra andre modeller. Materialkvalitet og finish er slik det skal være i premiumklassen.
En artig gimmik er instrumentene som har tre forskjellige innstillinger: Elegance, Eco og Performance.
Førstnevnte viser det vi vanligvis er vant til å se slik som turteller speedometer etc. I Eco skifter bakgrunnsfargen fra brun til grønn og fokus flyttes til forbruk, mens i Performance blir fargen hissig rød og en stor turteller får hedersplassen på instrumentbordet.
Innvendig finnes stemningsbelysning i form av små LED-lamper og du kan velge mellom hele syv farger – alt etter humør. En annen gimmik er at dette kan stilles slik inn at når du stiller klimaanlegget på varmere så blir dette lyset rødere, og når du vil ha det kaldere så blir det blåere.
Så kan man jo alltids diskutere hvor nyttig, praktisk og nødvendig dette er. Det blir trolig en ganske kort diskusjon ...
Baksetet er greit nok det også. To personer sitter bra om de ikke er altfor høye og de i forsetene ikke må ha setet i bakerste posisjon.
Bagasjerommet svelger unna 335 liter og skuffer bitte litt. Det er mindre enn for eksempel VW Golf som er hele 20 cm kortere og er dermed neppe det heteste argumentet for å kjøpe V40.
Når det er sagt, er det på Volvo-vis lettpakket med rette vegger, flere praktiske løsninger, to etasjer og selvfølgelig er baksetet nedfellbart og gir da helt flatt bagasjeromsgulv.
Selv om de tørre faktaene ikke er egnet til å imponere noen, vil det praktiske veie opp mye av det faktatallene ikke leverer.
Motoren er den samme velkjente 1,6-liters dieselmotoren på 115 hk/270 nm som vi kjenner fra både C30, V50 og V70, og er altså ingen nyhet.
Men motoren har vist seg både god og drivstoffgjerrig, og er slett ikke noe dårlig valg. Den vil bli å finne i langt mer enn halvparten av bilene som finner veien hit til landet.
0–100 km/t går unna på 12,3 sekunder. Greit nok, men ikke veldig mye å skryte av i festlig lag akkurat. Da må man heller trekke fram forbruk og utslipp – for her er den god!
Dieselforbruket ved blandet kjøring oppgis til hyggelige 0,36 l/mil! Dette speiler også CO2-utslippet som er bare 94 g/km.
Volvos 60-serie leveres som hybrid og jeg vil bli svært overrasket om ikke også V40 kommer med en hybridløsning i løpet av kun kort tid, og dermed blir enda mer miljøvennlig.
Selvfølgelig leveres V40 med større motorer også. D3 her femsylindret dieselmotor på 2-liter og 150 hk, mens D4 byr på 177 hk.
Velger du bensin har du T3 på 150 hk som minste alternativ og T4 på 180 hk som top of the line.
Foreløpig leveres D2 kun med manuelt gir, men automat kommer. De andre motoralternativene levers med automatgir fra start.
Vi var så heldige at vi fikk en god prat med damen som er ansvarlig for at Volvo V40 ser ut som den gjør, nemlig Maria Uggla, som er design manager hos Volvo.
Hun er utdannet industridesigner og har jobbet i Volvo siden 2001. Maria har blant annet vært med på utviklingen av det som ble Volvo C30 og konseptbilen YCC. Siden 2006 – altså i seks år – har hun jobbet med V40 på fulltid.
– Hvordan begynte det hel, Maria?
– Det strategiske arbeidet startet med en livsstilsstudie. Vi reiste verden rundt og intervjuet mennesker som var i målgruppen. For å se hvordan de lever og hvilke produkter de omgir seg med. Det kjennes fint å nærmest ha hatt "kundene" med på utviklingen. De innspillene vi fikk har virkelig vært viktige og blitt vektlagt.
– Hvordan lager man en premiumbil?
– En premiumbil handler ikke bare om kostbare materialer og finish. Form, funksjon og utseende er også viktig, helt ned på detaljnivå slik som i V40. Det må være en klar link mellom utseende og funksjon og alt henger sammen med alt. Selv i små, små detaljer må man ikke glemme helheten.
– Hvordan bli bedre enn Audi A3 og BMW 1-serie?
– Her er vi sist inn og det er helt klart en utfordring. Det skandinaviske uttrykket har vært viktig. Vi måtte lage noe som skilte seg ut. En "head-turner" med tydelig karakter og et unikt uttrykk samtidig som det i varetok Volvos designtradisjoner. Den lille knekken på bakdøren kjennes igjen fra P1800, bakluken kjennes igjen fra både P1800 ES, Volvo 480 og C30 mens fronten er Volvo-typisk og litt småfrekk, forklarer Uggla. Undervis har vi hele tiden tenkt på brukerne og hvordan den oppleves. Denne bilen er til for brukerne og ikke omvendt.
– Hva er du aller mest fornøyd med på nye V40?
– Om jeg skal velge en detalj så blir det midtkonsollen som er inspirert av Björn Borgs T-skjorte da han vant på Wimbledon i 1982. Hvit med tynne røde og grå render. En kul og morsom detalj (dette designet er tilleggsutstyr, red.anm.).
– Når det er sagt er jeg også veldig fornøyd med hvordan hele bilen "henger sammen" i både linjer, materialbruk og både utvendig og innvendig. Man får ha- begjær når man ser den, og jeg er både stolt og glad over resultatet.
– Og du skal naturligvis ha deg en V40 selv?
– Ehhh ... Nei. Jeg har tre barn, mann, katt og "sommarstuga" så det blir nok fortsatt en V70 på meg, sier hun og flakker litt med blikket ...
Jeg kan ikke annet enn å synes litt synd på henne. I seks år har hun lagt all sin sjel i denne bilen – men kan ikke bruke den ...
Innkjøpsprisen starter altså på hyggelige 249 900,- og er absolutt konkurransedyktig. Når det er sagt, vil nok prisen med "nødvendig utstyr" fort krype opp mot 300 000 kroner – eller litt over om du skal være jålete ... Vi snakker da D2-motor.
Går det som Volvo vil, skal dette bli en populær bil de neste årene. Det vil gi stabile og høye bruktbilpriser når du skal selge eller bytte inn V40-en din.
Når det gjelder driftssikkerhet og kvalitet ellers er Volvoen neppe dårligere enn sine tyske konkurrenter. Serviceprisene ligger heller ikke over disse.
Det er lite tvil om at Volvo har lagd en skikkelig god bil, og at de endelig har steget opp i det mye omtalte premiumsegmentet for alvor.
Samtidig har V40 klart å beholde Volvo-særpreget i veldig stor grad – ikke minst med tanke på sikkerhet. At prisene er konkurransedyktige er også viktig.
Både Audi A3, BMW 1-serie og Mercedes A-klasse får noe å bryne seg på her. Hvorvidt folk velger den nye V40 framfor disse vil bare tiden vise.
Produktet V40 er i alle fall godt nok – dermed er det nå kundenes smak og behag som avgjør det hele.
Du liker ikke tyske biler, men vil allikevel ha en kul bil, med høy sikkerhet og mye design i premium kompaktsegmentet.
Du tror dette er en fullverdig erstatter til Volvo 940 Herregårdsvogna di.
Hvis innkjøpspris, driftskostnader og miljø betyr mye, gjør du som nordmenn flest og kjøper D2-utgaven.
Hvis pris betyr mindre og komfort og krefter mer, da er D4 sammen med automatkasse et svært godt valg.