Volvo var tidlig ute med å lage en litt forhøyet og offroad-stylet utgave av V70. Allerede i 1998 kom V70 XC - og den utgjorde lenge en egen liten bilklasse sammen med Audi Allroad og til dels Subaru Outback.
Et smart trekk som Volvo har tjent gode penger på siden.
Nå er vi kommet til tredje generasjon XC70. Konkurransen har blitt mye tøffere med årene, både fra drøssevis av SUV-er (blant dem også Volvos egen XC60). Og i tillegg skal XC70 også hevde seg mot kunder som vurderer biler som BMW 5-serie og Mercedes E-klasse og selvfølgelig Audi A6 med firehjulstrekk.
Testbilen er en XC70 2,4 diesel på 163 hk i Summum-utgave med automat. Startpris er 569 900 kroner. Med mye utstyr innabords ender prisen på testbilen på 680 800 kroner.
På vei til Norefjell med helgebagasjen pakket i bilen og lett snødrev imot, er XC70 virkelig på hjemmebane. Her handler det om gode, gamle Volvo-verdier. XC70 er trygg, sikker - og en tanke konservativ. Dette er ingen stor kjøreopplevelse og motoriseringen gjør også at du kan glemme eventuelle ambisjoner om sporty kjørestil.
Til gjengjeld er dette en komfortabel og bunnsolid stasjonsvogn. Den ekstra høyden i forhold til standard V70 merkes i litt strammere fjæring, men vi er fortsatt langt unna hardt og/eller stumpete. Det er en tung kjørefølelse i bilen og vi sitter godt skjermet fra de isete og ruglete vinterveiene utenfor.
Firehjulstrekk-systemet kommer fra Haldex og reagerer kjapt med å flytte krefter bakover når det trengs. I tillegg har XC70 Hill Descent Control som låser bilen i lav hastighet. Smart i svært bratte nedoverbakker eller når du skal prøve deg i terrenget.
Her har XC70 en av styrkene sine. Der mange nybakte SUV-eiere må ut på skiboks-jakt etter den første langturen, rommer Volvo-bagasjerommet mye. Det temmelig firkantete designet er bra for innvendig plass. Bagasjerommet er stort (555 liter) og det har ikke minst mer høyde enn SUV-er flest kan by på. Rette, fine kanter innvendig og smarte festeanordnigner trekker også opp. I baksetet har to voksne det veldig bra. Tre ikke altfor store unger har også god nok plass.
Foran får du absolutt følelsen av å sitte i en stor bil. Forsetene er rommelige og har akkurat den riktige kombinasjonen av mykt og fast. Her sitter vi uten problemer i time etter time.
Interiørdesignet byr på null overraskelser. Her er det enkelt og nesten minimalistisk. Vi blir ikke helt kloke på den veldig skråstilte navigasjonsskjermen som popper opp av dashbordet og betjeningen av den er heller ikke spesielt bra.
Testbilen har en noe spesiell aludekor på dashbordet. Nesten litt techno-faktor, noe som bryter veldig med den gjennomførte ryddigheten i resten av interiøret. Vil du være skikkelig gær' n velger du dette. (Men det er du neppe når du kjøper XC70).
Volvos 2,4-liters diesel er en gammel traver som har blitt bra oppdatert underveis. Ikke den mest moderne motoren på markedet men den gjør jobben den er satt til og ikke minst: Den kler bilen. Drøye forbikjøringer og heftige svinger er ikke det XC70 skal brukes til uansett.
Motoren broommer litt når du starter den og på lave turtall, men oppe i fart er det stille og kultivert. Fin kombinasjon med girkassa, her er det naturlig å bare lene seg tilbake og la pulsen synke. Snittforbruket er oppgitt til 0,70 liter/mil. Det er litt optimistisk i forhold til det vi klarte underveis i testperioden.
Forrige V70 var en veldig viktig bil for Volvo. Her klarte de å modernisere stasjonsvogn-designet sitt og lage en rommelig og funksjonell bil - uten at den så ut som en murstein.
Oppfølgeren la seg tett opptil dette og er en ganske forsiktig videreføring. XC70 fikk imidlertid mer særpreg enn forgjengeren. Oppskriften er velkjent: Skliplater under støtfangerne foran og bak, kraftigere hjulbuer og plastpaneler som er med på å understreke at dette er røffere bil enn standard V70.
Spørsmålet er bare om det ikke er litt i overkant. Her er det nemlig mye sølvfarget metall og særlig innrammingen av tåkelysene foran og feltene på støtfangeren bak blir litt rotete. Litt juggel-faktor rett og slett - og det er noe som bryter veldig med totalinntrykket av bilen.
XC70 starter på relativt hyggelige 494 900 kroner, men det blir fort dyrere. Testbilen starter på 569 900 kroner og "ferdig utstyrt" ender den på 680 800 kroner. Da begynner det å bli dyrt for det som tross alt er en litt forhøyet stasjonsvogn med firehjulstrekk. Her blir det store spørsmålet om du virkelig trenger firehjulstrekk. Gjør du ikke, kan du spare veldig mye penger på å kjøpe en "vanlig" V70.
Volvo har jobbet hardt med å få ned CO2-utslippet på bilene sine, men på XC70 har de mer å gå på. 186 gram/km imponerer ikke i dag og forteller at denne motorteknologien ikke er siste skrik.
Her er det en avveining mellom fornuft og følelser. Fornuften sier at denne bilen kanskje bare "fortjener" en 4-er, særlig med tanke på prisen. Men etter å ha kjørt den et anselig antall kilometer og på skikkelig vinterføre, er det veldig fristende å gi den terningkast 5. Dette er nemlig en bil som er som skapt for norske familier med behov for en trygg og sikker bil som i tillegg tar seg fram den siste kneika opp til hytta selv om det nettopp har snødd.
Er det sporty familiebil du er ute etter, skal du velge noe annet. Men XC70 scorer høyt på de fleste andre områder: Plass, komfort, sikkerhet og praktiske løsninger: Alt er som det skal være.
Du er solid familiefar med god økonomi og få racerbilgener
Du er rammet av 40-årskrisa og er livredd for å bli oppfattet som satt.
Fornuften (ja, den igjen) sier at du skal holde igjen litt for at XC70 ikke priser seg helt bort i forhold til konkurrentene. Men en bil som dette må ha et visst "minimum" av godsaker innabords: Du bør ha automat og skinnseter og du bør også ha navigasjon og gjerne ryggesensor. Og ja - en god del ting til. Derfor blir det fort i alle fall 600 000 kroner før du er i mål. Det frister også med den sterkere D5-motoren kontra testbilens, men det er før vi har sett på prislista. Tillegget er nemlig på nesten 90 000 kroner. Du skal ha et ekstremt behov for litt ekstra krefter før du punger ut med det!