Forgjengeren tok et kvantesprang. Like stor er ikke overgangen til denne 5-serien, men BMW kom opp med en bil som fortsatt blir regnet som en av deres mest vellykkede noen gang – både på design og kjøreegenskaper.
Utseendet har mye til felles med 7-serien. De to modellene deler også mye av teknikken under skallet. Femmeren vokste seg også større. Med en lengde på 4,77 m, er dette en av de største bilene i klassen. Baksetepassasjerene har det bedre enn i den forrige 5-serien og stasjonsvogna sluker det meste.
BMW la store ressurser i å gjøre konstruksjonen så solid og stiv som mulig. Her er 5-serien nesten i en klasse for seg. Bilen føles usedvanlig kompakt og velbygget. Det er bare å finne en dårlig grusvei og sette den på prøve.
Innvendig er det klassiske BMW-løsninger. Dashbordet er vinklet mot føreren, og alt er logisk og funksjonelt. Materialkvaliteten er også høy. Dette både føles som – og er – en svært eksklusiv bil.
Sedanen måtte klare seg på egenhånd i starten, men i 1997 var også stasjonsvogna Touring på plass. Innstegsmodellen er 520. I i-versjon har den 2-liters bensinsekser på 150 hk, mens 520d har 136 dieselhester. Det duger for så vidt, men moroa øker betraktelig med litt mer krefter under panseret.
Klassisk og elegant BMW-interiør
Klassens mest kjøreglade bil
Sedanen taper seg fort i verdi
Basisutgavene er nesten ribbet for utstyr
Her var det facelift i både 1998 og 2001. Vi velger en så ny bil som mulig, godt utstyrt og med 170 hk bensinmotor og automatgir. Stasjonsvogn, så klart.
Lurvete biler med høy kilometerstand og som er dårlig utstyrt.
