Ingen kunne beskylde BMW for å være feige da de lanserte denne 7-serien. Designet vakte virkelig oppsikt og gjorde designsjef Chris Bangle til en svært omdiskutert mann.
Der forgjengeren er en av de peneste luksussedanene noensinne, er det veldig få som vil kalle denne bilen pen. Spesielt hekken er (bokstavelig talt) tung å svelge. Bangle kjørte på med kurver og vinkler og var overhodet ikke redd for å støte bort potensielle kunder.
Som om ikke dette var nok, kom 7-serien også med BMWs nye i-Drive-system. Et digert hjul i midtkonsollen styrer en rekke funksjoner. Tanken var å renske opp i antall brytere og knapper. Problemet er at systemet ikke er spesielt intuitivt og dermed krever at man setter seg inn i det – og det var det mange som ikke ville/klarte.
Men bortsett fra alt dette? Jo da, under det dristige skallet lever de tradisjonelle BMW-verdiene videre. Dette er en herlig kjøremaskin. Sylskarpe kjøreegenskaper, mer komfort enn noe flyselskap kan varte opp med på businessklasse og en smørbrødliste av motorer og utstyr.
Førsteinntrykket bak rattet er nesten litt overveldende. Men du skal ikke kjøre mange mil før du merker hva som bor i denne bilen. Og i baksetet føler du deg nesten kongelig, omgitt av skinn og treverk av ypperste kvalitet.
BMW har aldri innrømmet at de gikk for langt i utgangspunktet. Men det sier jo sitt at facelift-utgaven har tonet ned de mest dramatiske designelementene.
Som før får du 7-serie også i ekstra lang utgave. De mest vanlige utgavene er 730i og 730d, men de som virkelig dro til, gikk for 760i (V12) eller 745d som har V8-diesel.
Fantastisk å kjøre - og å sitte på.
Luksusbil for dem som tør å skille seg ut fra mengden
Mye feil i starten, det meste handler om elektronikk
Designet skremmer bort mange