Land Rover gikk grundig til verket da de etter ni år skulle erstatte første generasjon Freelander. De begynte rett og slett helt på nytt. Og etter alle problemene med forgjengeren var det sikkert ikke så dumt.
Da bilen ble utviklet, var Land Rover eid av Ford. Freelander deler derfor plattform med biler som Ford S-Max/Galaxy og Volvo S80. Den tok et solid skritt i eksklusiv retning og BMW X3 ble utpekt som hovedrival.
Alle de tidligere motorene ble også kuttet ut. Nå er det disse to som gjelder: 2,2-liters diesel på 152 hk og 3,2-liters V6-bensin på 233 hk. Interiøret har hentet mye fra storebror Discovery. Offroad-faktoren er høy og det ser både røft og solid ut.
På materialkvalitet er det imidlertid et godt stykke igjen til eksklusivt. Freelander mangler også fleksibiliteten som mange av konkurrentene kan tilby. Her det for eksempel ingen bakseter som forsvinner ned i gulvet for å gi flatt varerom, heller ikke justerbart baksete i lengderetningen. Salget har gått trått, og det ble definitivt ikke lettere for Freelander da konkurrenter som Volvo XC60, Audi Q5 og Mercedes GLK rullet inn på markedet.
Røft og solid design
Svært gode offroad-egenskaper
Føles mindre påkostet enn mange konkurrenter
Mangler fleksibilitet
Folk som hadde kjøpt første Freelander og til tross for mye trøbbel var villige til å gi Land Rover en ny sjanse.
