Opels storbil kom i helt ny versjon i 1993. I starten hadde den brukbart tak på kundegruppa som var ute etter storbil, men ikke syntes det var nødvendig å kjøpe statusbil av den grunn. Problemet var bare at det ble færre og færre av dem utover på 90-tallet. Og da vi tippet 2000 var de nesten helt borte.
De som kjøpte Omega fikk gleden av å eie en storbil av god, gammel oppskrift: bakhjulstrekk, god plass, høy grad av komfort og et relativt påkostet interiør. Teknisk sett er det gamle og velprøvde løsninger og designet kan best betegnes som traust.
Stasjonsvogna er diger og på bruktmarkedet absolutt ikke noe dårlig alternativ til modeller som Passat og Mondeo. Bakhjulsdriften gir noe dårligere framkommelighet, men også muligheter for morsom kjøring. Her får du rett og slett mye storbil til en rimelig penge.
Komfortabel langtursbil
Plass, særlig i stasjonsvogna
Gammeldags konstruksjon, slik føles den også
Ikke ubetydelig «mann med hatt»-faktor
Stasjonsvogn som har gått lite og som er godt utstyrt og av de to-tre siste årgangene. Bensin eller diesel er en smakssak. Det er verdt å huske at dieselmotorene er «gammeldags» og bråker ganske mye sammenlignet med de med aller nyeste teknologi.
Gamle 4-dørs med lavt utstyrsnivå og høy kilometerstand.
