Andre generasjon av Volvos mellomklassebil medførte en liten navneendring. Stasjonsvogna heter nå V50, mens sedanen fortsetter som S40.
Etter at forgjengeren tapte stadig mer terreng mot konkurrentene, måtte Volvo gjøre hjemmeleksa skikkelig – og det gjorde de. Dette er en ny bil fra innerst til ytterst. Her er det også mye Ford-teknikk under skallet. Plattformen deles med blant andre Ford Focus og Mazda 3. Det sier sitt om at Volvoen ikke er noen storbil, og igjen faller den litt mellom stolene. Sedanen er trang og stasjonsvogna er heller ikke bilen for de som ønsker å ha med seg mest mulig.
Volvo hadde klare premium-ambisjoner og det merkes godt i interiøret. Den karakteristiske midtkonsollen med åpning bak er blitt et varemerke. De rimeligste utgavene føles litt spartanske innvendig, men oppover i utstyrsvariantene blir det straks mer eksklusivt.
At S40/V50 er en mindre bil enn mange konkurrenter, merkes også at den mangler storbilflyt. Komforten er godkjent, men på dårlige veier kan den føles litt stumpete. Pluss for god støydemping og mange smarte detaljer i interiøret. Her er Volvo blant de aller flinkeste!
Elegant interiør
Lekker stasjonsvogn for de som ikke trenger altfor mye plass
Premium - men premium nok?
Sedanen er trang og har stygt verditap
En velutstyrt og pen V50 (stasjonsvogn) med 1,6-liter diesel på 109 hk – gjerne med R-Design-pakke.
S40 med lite utstyr. Små sedaner er ikke enkle å selge.
Familier uten spesielt stort plassbehov. Mange gamle Volvo-kunder.