To år etter at Ford overtok styringen, var det optimisme og pågangsmot som preget Volvo. Med S60 tok de mål av seg til å gå rett i strupen på BMW 3-serie og Audi A4. Utvilsomt ambisiøst og dessverre gikk det ikke helt etter planen. Men her har vi en Volvo som virkelig vakte oppsikt da den kom.
Designet er nesten en revolusjon i forhold til det vi er vant til fra denne kanten. Den skrånende bakruta gir coupe-assosiasjoner (og gikk naturligvis også ut over plassen i baksetet). I det hele tatt er det form foran funksjon på flere områder, ganske uvant til Volvo å være!
Fokuset på sportslighet viser seg også ved at bilen kun kom som sedan. Stasjonsvognkjøpere måtte heller velge mellom V40 eller V70. Plassforholdene imponerer ikke. Bagasjerommet har trang innlasting og baksetet er som nevnt begrenset, både på beinplass og takhøyde.
På motorsiden er det mye sprekt å velge mellom. De fleste valgte bensinturbo, 2-literen er et godt kompromiss mellom ytelse og forbruk. Problemet er at kjøreegenskapene ikke helt holder tritt. Her ble det for mange kompromisser og i forhold til særlig BMW 3-serie blir S60 altfor sedat. Pluss for lekkert og funksjonelt interiør, og liker du å høre musikk i bilen bør du lete opp et eksemplar med litt påkostet anlegg. Her var Volvo tidlig ute med seriøs godlyd.
Spreke motorer, elegant interiør
En Volvo som skiller seg ut
Trang og litt upraktisk
Ingen stor kjøreopplevelse
Vi velger en bil fra etter faceliften i 2006, med 2,4-liters dieselmotor på 163 hk, automatgir og Summum eller Momentum-utstyrsvariant.
Dårlig utstyrte bensinbiler er tungsolgte.
Volvo-fantaster som likte å tro at S60 var en verdig 3-serie-rival.