![]() | 1 | opprinnelige versjon |
Helmar, du har et vesentlig poeng, men The Bottom Line her er at kollektivfeltet - som jo er egentlig innebærer en ganske så kostbar investering fra samfunnets side - bør være 100 % forbeholdt kollektivtransport og taxi. Verken mer eller mindre, og stemmer dere alle på meg ved neste diktatorvalg, innfører jeg samme prisnivå på offentlig kollektivtransport som mange andre land har gjort: i praksis gratis eller en brøkdel av det prisnivået vi har valgt å legge oss på i Norge. I praksis har dette vist seg å være et vesentlig mer effektivt tiltak for å få ned biltrafikken i både virkelig store og litt mindre byer. Når noen hundre tusen, i byer som Moskva, St Petersburg, Berlin, Paris, London osv osv snakker vi flere millioner millioner mennesker velger kollektivtransport fremfor å bruke egen bil gjør det veldig mye mer for både trafikkproblematikken generelt og miljøet spesielt, enn å dytte et par titusener matpakkekjørere over i elbiler, og attpå til la dem fylle opp kollektivfeltet i rushtiden og således strupe kapasiteten på kolllektivtransporten i høytrafikktid!
Om det er "lønnsomt"? Kanhende ikke om man ser det fra et ensididig bedriftsøkonomisk ståsted. Men tar man det et steg videre og ser på det fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, er det hevet over tvil at det ville være vesentlig bedre for samfunnet å "subsidiere" kollektivtransporten fremfor den kostbare symbolpolitikken som norsk elbilpolitikk de facto er. Men si at man innfører en lignende tankegang som med konvensjonelle biler: la de elbilene som genererer det verste faktiske miljøavtrykket bli underlagt fulle avgifter....og viderefør et system med avgiftsreduksjon for det vi vel kan kalle fornuftige elbiler, av den sorten som kan fylle behovet for en familie som bor i bynære strøk....og ellers sørge for at kollektivtransporten har både tilstrekkelig kapasitet og et prisnivå som gjør at kollektivtransport blir det foretrukne alternativet for reiser over kortere og midlere avstander. Det er ikke umulig, men det krever vilje til omstilling. Istedetfor å ha massive skylapper og innbille oss at batteridrift er det eneste saligjørende for bybusser, kan vi også ta et skritt tilbake og gjeninnføre trolleyprinsippet: billigere enn å bygge ut en fullskala metro i småbyer som Bergen og Oslo, og faktisk ganske så velfungerende i den nye versjonen som er i bruk i dag. Win-win, man slipper dyre batterier, man slipper rådyr ladeinfrastruktur, og man kjører på strøm!
At det angivelig er så vondt og leit og umulig å realisere lavere priser og et bedre tilbud på kollektivtransport? Vel, med snaue 20 milliarder i året - som de facto er en realistisk prislapp på kostnadene knyttet til elbileventyret - og det FØR vi trekker inn kostadene knyttet til å få på plass en tilnærmet fungerende lade-infrastuktur - er det på høy tid å tenke alternativt: å videreføre de problemene som uvegerlig følger med privatbilismen og forbrukspiralen, er noe som stopper seg sjæl før eller siden: når også kollektivfeltet er overfylt med elbiler, hva da? Vi blir jo flere og flere, til slutt sitter allemannalle og banner over køene inn til Oslo i hver sin elbil! LA oss heller bruke disse 20 milliardene på en bedre måte: ja takk til elbiler som passer "folk flest", for all del, men bytt ut visjonen om "elektrifisering" med en ny visjon der "elektrifisering" dreies hen til kollektivtilbudet, og at kollektivtransport blir det foretrukne alternativet der det finnes.
Det kan tilføyes at finansieringen av kollektivtransporten faktisk går ganske så greit de stedene der man har senket prisnivået, det er så enkelt som at høyere kapasitetsutnyttelse og flere reisende gir en økning på inntektsiden, dessuten sparer myndighetene enorme summer på veiutbygging og vedlikehold...dette frigjør ressurser som istedet kan rutes over til å opprettholde kollektivtilbudet. Det fungerer i praksis, men det krever politisk vilje til å gå over til å prioritere langsiktige, samfunnsøkonomiske mål fremfor kortisiktig, bedriftøkonomisk tankegang.