Jeg har et problem. Jeg er innbitt, prinsipiell motstander av biler med coupekarosseri og fire dører. Skikkelige coupeer har bare to. Slik er det. End of discussion.

Denne uka kjører jeg Audi A7. Den liker jeg, men den har fire dører. I min søken etter ryggdekning for muligens litt for standhaftige coupe-prinsipper, googler jeg Audi A7 - for å se om det kan redde meg. Kanskje den ikke er en coupe? Jeg kommer meg kjapt inn på Wikipedia. Der står det: ”A7 er en firedørs coupemodell produsert av den tyske bilprodusenten Audi ...”

Så da sitter jeg her, da – og vet ikke riktig hva jeg skal gjøre. Fire dører, coupe og jeg liker den. Hmmm... Vi har alle vårt å stri med.

Kanskje jeg skulle kjøre en tur og "lufte" hodet litt?

Hva er dette?

Dette er innstegsmodellen – altså den billigste varianten – i Audi A7-serien. Den er utstyrt med en 2,8-liters bensinmotor på 204 hk, og 7-trinns S-tronic girkasse. Prisene starter på rett over 700 000 kroner, mens på prislappen på den anstendig, men ikke overdådig utstyrte testbilen står det 906 890 kroner.

Enn så lenge finnes den kun som 5-dørs og lyder tilnavnet Sportback. Kan det bety at den kommer en tredørs skikkelig coupe utgave etter hvert?

A7 bygger i utgangspunktet på samme plattform som Audi A6 (C7-utgaven) men har også mye til felles med siste utgaven av luksusbilen Audi A8.

Lyst på liten Audi? Les vår test av A1 her:

 

Hvordan er den å kjøre?

A7 har et stilig, litt aggressivt og kraftfullt utseende, og det speiler på mange måter også hvordan den er å kjøre. 2,8-literen leverer varene den og lyden fra seks sylindere som blir matet med bensin og luft etter hemmelig oppskift, er bare deilig. Det minner ikke rent lite om en gammel BMW-sekser på høyt turtall – og det er slett ingen dårlig målestokk!

0–100 går unna på 8,3 sekunder – ikke styggfort, men nok til at du kjenner suget ved en fullgassakselerasjon. Quattro firehjulstrekksystem og feite 255/35 20-tommers hjul sørger for et ekstremt godt veigrep.

Likevel oppleves den ikke som hardcore sportsbil. Den er for massiv, stor og tung til det. Man kjenner at det er to tonn med masse fordelt på fem meter bil som flyttes. Den kan ikke kalles direkte lettkjørt selv om styringen er presis og understellet har et forholdsvis stramt oppsett.

Interiøret bærer også mer preg av eksklusiv, elegant limousin enn sportsbil.

Det er vel også det som har vært målet. Å skape en sporty, sprek og eksklusive coupe som kan ta opp kampen mot Mercedes CLS og BMW 5-serie GT - ikke Porsche 911 og Ferrari.

Hvordan er plassen?

Helt nydelige forseter – selv om jeg savner elektriske justeringsmuligheter på en bil i denne prisklassen. Bakseteplassen er også god, men det kan skorte litt på takhøyden bak for de lengste.

Bagasjerommet svelger unna respektable 535 liter. Det er faktisk bitte litt mer enn på en vanlig A6 sedan.

For å fortsette sammenligningen med A6 – så er A7 3 cm bredere og 6 cm lengre - og 3 cm lavere

Jeg parkerte rett bak en Ford Fiesta når jeg fylte bensin og den litt tilårskomne damen som fylte tanken på Fiesta-en lurte litt spøkefullt på om jeg kunne love at min bil ikke spiste opp hennes, mens hun var inne og betalte. Synes i grunn det sier ganske mye om utseendet til A7.

Les historien om hvordan Audi ble til her:

Finest utenpå eller inni?

Tja ... Si det. Jeg må si jeg har sansen for de litt aggressive og kraftfulle utseende – den er annerledes på mange måter. Mest takket være den litt særegne hekken. Den er kanskje mer tøff enn lekker, men jeg liker den. Den minner litt om en annen Audi favoritt jeg har – nemlig 100 S fra tidlig på 70-tallet.

De rammeløse vinduene gir også klare coupe-assosiasjoner. Bakspoiler som kommer opp av seg selv har vi sett før. Porsche kom med det allerede i 1989. Fronten er umisskjenelig Audi med etter hvert obligatoriske LED-lampene, men den er allikevel litt mer rampete enn snille A4- og A6-er.

Selve dashbordet og instrumentene leder tankene direkte til den større og eksklusive Audi A8, og det samme gjør utstyrsgraden. Midtkonsollen er derimot helt annerledes – mer lik den vi finner i A6 – og i mine øyne både penere og mer elegant med rene flater og aluminiumsdekor.

Alt et ergonomisk og graden av opplevd kvalitet høy. Setene i skinn/alcantara er like gode som de ser ut som.

Jeg mener at den er finest utenpå.

 

Går den bra?

Det er faktisk utrolig deilig å ta plass bak rattet i en stor bil med bensinmotor i disse dieseltider. Jeg kjører som nevnt ”pingle-utgaven” med minste motor i A7-familien. Det vil si en 2,8-liter bensinmotor på 204 hk / 280 Nm.

Men det er etter min mening ingen vits i å svi av mer penger på større motor – med mindre du har det ualminnelig travelt.

Toppfarten er på 235 km/t, 0–100 km/t tar 8,3 sekunder mens forbruket er på humane 0,8 l/mil ved blandet kjøring.

Jeg synes faktisk at den går bra nok, men: Ja – det finnes biler som går bedre, men i mitt hode er dette en komfortabel, sporty familiefrakter – og ikke en sportsbil. Derfor duger denne motoren.

Skal du ha 3-liters bensinmotor øker prisen med 300 000 kroner – det er like mye som en ny VW Passat koster det ... Du får den så klart med dieselmotor også. 3-liter TDI på henholdsvis 204- og 245 hk. Også disse er dyrere (fra + 50 000 kroner).

Se Audis nye muskelbiler, her:

 

... og hva er konklusjonen?

Det koster meg litt å si det, men jeg har nå motvillig akseptert at en fullverdig og sporty coupe kan ha fire dører.

Audi A7 er en suveren bil – selv med minste motor.

Pluss:
Kan uten problemer brukes som fullverdig familiebil.

Minus:

Prisen – og enda dyrere blir det om du går amok i tilbehørstlista eller skal ha større motor.