Finn biler og biltester

2018 BMW 5-Serie M550i xDrive

BMW M550i: Velkommen til tidenes mest frustrerende biltest

Broom-Vegard tester både egne og bilens grenser.

Det hender at vi i Broom får anledning til å teste biler som ikke akkurat er dagligdags. BMW 550i xDrive er en slik.

BMWs familiebil er for mange en drøm allerede med innstegsmotorene. Når det er en herlig twinturbomatet V8-er med 462 hk – koblet til firehjulsdrift – kan selv de mest bortskjemte få vann i munnen.

Vi har fått anledning til å teste den – og gjett hvem som fikk æren av å hente den?! Meg, ja. Det stemmer.

Og det passer fint, for jeg har en langtur på gang. Skal kjøre fra Vikersund til Sauda. Det er 400 kilometer med svingete veier. Perfekt for en slik bil.

Det er bare ett problem.
 

– Nå må du ikke bli sint, Vegard ...

– Hei, Vegard! Knut her. Hører du har fått hentet BMWen, og gleder deg til å teste.

– Det skal jeg love deg. Jeg har allerede planlagt turen vestover. Det skal bli skikkelig moro å sjekke hva denne bilen duger til. Det er ganske bisarr at denne bilen er nesten halvsekundet raskere fra 0-100 km/t enn forrige generasjon M5!

– Ja, angående det med ytelser. Vi har tenkt at du skulle få teste noe annet også, denne gangen. Nå må du ikke bli sint, altså …

– Hva da? Sint?

– Vi er litt spent på dette med forbruk. 550i er jo en heidundrende 4,4-liters bensinmotor – og 5-serie er en stor bil. Likevel oppgis blandet forbruk til 0,91 l/mil. Vi vil gjerne at du sjekker hvor BILLIG det er mulig å kjøre denne bilen, når du nå skal ut på langtur.

– He, he, ja, den var morsom, Knut! Men det er ikke 1. april i dag. Så du har bommet på dagen.


Tåler ikke offentlighetens lys

Av hensyn til sarte sjeler som eventuelt måtte lese denne artikkelen, skal jeg droppe å gjengi reaksjonen, da jeg skjønte at dette ikke var et forsøk på en dårlig spøk.

Men til slutt, når sjefen har talt, er det bare å banne med innlevelse inni seg, og presse fram et kontrollert: "Den er grei. Klart jeg skal fikse det".

Bare husk å ikke blande de to – slik at du sier det du tenker høyt ...

Dessuten skal det vise seg å bli en interessant tur også.

Gjemme bort horna

Målet for reisen vår til Sauda er altså sjekke hvor lavt forbruk en slik versting kan kjøres med.

Siden jeg uansett ikke får kjøre med horn i panna, tar jeg like godt med meg både kone, barn og skiutstyr til alle mann.

Fullpakket bil er naturligvis ikke optimalt for en rekkeviddetest. Men så skal ikke dette være en slik test der det skal tapes mellom karosseridelene for å minske luftmotstand, aldri bikke 65 km/t eller inngås en vanvittig slankekur før avreise for å spare vekt.

Jeg tenker at vi ikke er på noe verdensrekord-forsøk. Her skal det testes hva vi, og alle andre som kjører denne bilen, kan klare. Realistisk forbruk på langkjøring, for alle som har viljestyrke til å ikke bruke de voldsomme musklene denne doningen faktisk har å by på.


Smarte instrumenter

Vi har et par viktige faktorer som taler i vår favør i forbindelse med denne turen. For det første har våren kommet så langt at veiene er bare. Ikke bare det, det er stort sett tørr asfalt.

Dermed er det bare å velge Eco Pro som kjøreprogram og legge i vei.

Og bare for å ha sagt det: 550i er ingen kjedelig bil å kjøre selv i den mest forbrukervennlige modusen. Et hest rasp høres i det fjerne (for øvrig er lydbildet modifisert gjennom høyttalerne i bilen, uten at vi plages nevneverdig av akkurat det).

Lyden utenfor er nemlig også barsk. Særlig i Sport-modus. Men det er ikke noe smell og langt unna lydnivået til en velkjent konkurrent med stjerne på panseret. BMWen er litt mer "voksen" og diskret enn AMG-ene.

Den dype broomingen er imidlertid nok til at du har en påminnelse om kreftene som ligger parat om du skulle ønske å bruke dem. Frustrerende og deilig, på en gang, når du er på eko-tur.

I Eco Pro er gassresponsen litt mer nummen, girkassen legger raskt inn et høyere gir slik at du har lavest mulig turtall, instrumentene blir blå og viser forbruk – og hvor mange kilometer du har ”tjent” ved å velge det mest effektive kjøreprogrammet. Akkurat det med å vise forbruk og hvor mye du ”tjener” på å kjøre effektivt er en smart måte å engasjere sjåføren på for å kutte forbruket.

I tillegg justeres klimaanlegget, slik at du svir av minst mulig strøm unødvendig.
Ikke optimalt for lavt forbruk

Turen til Sauda er mer eller mindre nøyaktig 400 kilometer. Ruta går via Haukelifjell, Suldal, Sand og tilbake innover fjorden til Sauda, nå som Røldalsfjellet er stengt.

Det er en rute som ikke er spesielt godt egnet for ”hypermiling” – mye opp og ned og ikke akkurat strøkne veier.

Så det første målet er å komme seg under literen. Oppgitt forbruk ved blandet kjøring på denne bilen er 0,91 l/mil. Men i kjent stil tar vi den slags opplysninger med en solid klype salt.


Lavere og lavere – så kommer fjellet ...

Det skal imidlertid vise seg at det å komme under literen går veldig greit. Faktisk er vi ganske raskt nede på 0,91 l/mil også. Når vi krysser grensen mellom Buskerud og Telemark ser vi 8-tallet – og i Stokke er vi nede i bare 0,83 l/mil.

Men det er vel vitende om at snart er det klatring opp til Haukelifjell. Skal dette bli det laveste nivået vi klarer?

La meg først igjen understreke hvilke umenneskelig viljestyrke som kreves for å holde seg unna Sport-modus når vi kommer på en langstrekke og har to biler som så vidt lunter rundt foran deg. Det blir som en sulten tiger som får teften av blod fra et stakkars byttedyr – men som så trekker til seg klørne og tenker: Njaaaa, tror jeg lar den bli, jeg.

Det er ganske enkelt naturstridig. Jeg har kjørt bilen nok før denne turen, til å vite at ETT kickdown – som bråvekker 462 hk – sørger for et helt nydelig drag. Forbikjøringer går så fort at du nesten ikke rekker å glede deg en gang!
 

Skjerpet sansene

Oppover Haukeli går det med fjærlett pedal. På toppen er vi nesten tilbake på 9-tallet igjen. Men nå skal vi bare nedover – og jeg kjenner lukten av slutten på denne seigpiningen. Nå er det bare ned igjen fra fjellet, den traurige veien mellom Røldal og den nye brua litt vest for Sand – før det er siste innspurt innover fjorden.

Forbruket har imidlertid hatt veldig godt av nedoverbakken fra fjellet. Vi er på 0,82 l/mil.

Skal vi virkelig klare å krype ned på 7-tallet?

Nå er det ikke så kjedelig, lenger heller. Jeg virkelig skjerper sansene, planlegger langt fram, holder god avstand til bilene foran, gasser minst mulig i oppoverbakkene – og lar fysikkens lover hjelpe meg i nedoverbakkene. Jeg VIL se 7-tallet.
 

Tissepaus? Glemt det!

– Du, nå må både jeg og Eirik på do. Kanskje greit å stoppe litt, eller?

Stemmen tilhører kona. Hun sitter i baksetet, mens guttungen har fått forseteplass på denne turen. Men ærlig talt. Stoppe nå? Vi er jo ”nesten” framme? Og hva vil ikke en, etter min mening, unødvendig stopp gjøre med forbruket?

– Sorry. Men nå som jeg lukter på 7-tallet, kan vi nesten ikke ta oss tid til en stopp på tissoteket. Dere får bare holde igjen det dere klarer …

Ingen har sagt at det skal være lett å kjøre billig. Det krever noe av alle.

Med ekteskapet i en tynn tråd, er trøsten at når vi kjører forbi Sand for andre gang, men denne gangen på riktig side av fjorden, så viser kjørecomputeren 0,79 l/mil! For en milepæl! De to andre i bilen deler imidlertid ikke min entusiasme. Snarere tvert imot.
 

Bittersøt forbikjøring

I det vi SER Sauda i horisonten, står fortsatt måleren på 0,79 l/mil. Men jeg må stadig gi litt mer gass for å komme oss framover. Dette skal holde hardt!

Og sannelig om ikke jeg har fått en bil foran meg. Og da skjer det. Maset om å komme på do, irritasjonen over bilen foran som kjører i rykk og napp og all den oppsparte frustrasjonen etter time på time med økonomikjøring topper seg i tidenes forbikjøring. Sport-knappen velges, girspaken vippes over i manuell modus og jeg hamrer gasspedalen i gulvet med noe som føles som en utenomjordisk kraft. Bilen, som for lengst har gått inn i et kunstig koma vekkes brutalt til live igjen. Og akkurat som en overlykkelig hund, logrer den med halen og hopper hit og ditt.

Jeg kan med hånden på hjertet si at en forbikjøring aldri har vært mer tilfredsstillende – i det vi brøler forbi på langstrekka.

Men lykken er likevel kortvarig. For et øyeblikks svakhet fra min side, har selvsagt gjort at vi er tilbake på 0,8 l/mil. Og selv om vi nærmest kan trille hele resten av veien inn til Sauda, klarer jeg ikke å få den ned igjen på
7-tallet.


Ny sjanse

Dermed gikk det en liten fanden i meg. Så på vei hjem var det INGEN forbikjøringer. Og enda mer fokus på å kjøre forsiktig.

Akkurat det med å kjøre effektivt er noe mange nordmenn har blitt vant med gjennom elbiler. Og det er noen merkelig fascinerende med å tyne mest mulig ut av enten dråper med drivstoff eller elektrisk strøm.

På veien hjem ble det da også ny ”rekord”. Vi klokket inn til 0,78 l/mil. Det er rett og slett utrolig!

For å sette det litt i perspektiv: Da jeg kjørte Vikersund - Stavanger (som jo er mye av den samme ruta) sommeren 2017 i en Toyota RAV4 hybrid, hadde den et forbruk på 0,76 l/mil. Det skal sies at jeg da kjørte uten å tenke over forbruket, men heller ikke spesielt fort.

At BMW har klart å sette sammen en bil som gjør narr av forrige M5 i et lyskryss, og likevel kan kjøres med et forbruk på 0,78 l/mil er ganske enkelt oppsiktsvekkende. Jeg mistenker at du skal lete lenge, og trolig forgjeves, for å finne en annen storbil med lignende ytelser som kan matche disse tallene.
 

Konklusjon:

Som nevnt har jeg hatt mulighet til å kjøre bilen både før og etter denne øko-turen. Men alt annet med denne bilen er akkurat som du forventer: Den er avsindig rask, den ligger som spyttet på veien i svingene (selv om litt myke vinterdekk hindrer litt av grepet) – og er leken om du vil det.

Ja, også har nye 5-serie fått skikkelig grep om komfort og lydisolering. Her har den ikke lenger noe problem med å matche Mercedes.

Enn så lenge er imidlertid 550i kun tilgjengelig som sedan. Det trekker ned for mange nordmenn.

Den er ikke like brutal som M5 eller versting-AMGene. Det gjelder både lydbilde, kjøreegenskaper og styling. Men hvis du skal tenke "fornuftig", så er altså prisen rundt en halv million kroner lavere om du går for 550i. I tillegg kan du kjøre den uten å svi av halve tanken før du har kommet opp av oppkjørselen.

550d, med 400 hk, er enda mer gjerrig naturligvis. Og tilgjengelig som stasjonsvogn. Men er ikke like rask (0-100 km/t 4,6 sekunder) og har ikke like fin lyd. Dessuten er det diesel. Du risikerer at Miljøpartiet De Grønne kommer hjem til deg og avholder demonstrasjoner om du vurderer å ta den med ut på tur ...

På Broom-forsiden nå