Den perfekte S-svingen ligger foran meg. Den er vid, det er ingen biler i nærheten, M-knappen er trykket inn, antispinn er av og alt står i Sport Plus-modus. Jeg gir gass og bilen slynger seg oppover den første svingen.
Jeg forventer at hekken skal slippe, men den klorer seg fast gjennom svingen. Neste sving, på ny klarer den på nærmest ubegripelig vis å unngå å slippe mens vi gir gass. Bilen skyter fart som en kule – men så skjer det.
Grepet må til slutt gi tapt for de enorme kreftene som spyr ut av den nye V8-turbomotoren – hekken glipper. Den glipper dessuten mer enn beregnet. Den herlige følelsen blir brått erstattet av noe helt annet – nemlig panikk.
Stum
Men la oss begynne på begynnelsen. Det hele starter i Brooms lokaler en kald vårdag i mai:
– Vegard, du har vel litt sans BMW M5. Kanskje du skulle teste den nye?
- ...
– Vegard?
- ...
– Benny, har du sett. Vegard, en vaskeekte vestlending som vanligvis har munndiaré, ser ut til å være stum.
LES OGSÅ: Han feirer 17. mai med 560 hestekrefter
Fra tøff til tøffelhelt?
Omtrent slik forløp den amputerte samtalen seg da redaktør Knut foreslo at jeg skulle ta meg av testen av nye BMW M5. Jeg, intet mer enn et vanlig menneske, skal teste en helt ut av denne verden, ja ut av denne galaksen, god bil!
I alle fall ser den så god ut på papiret. 560 hestekrefter, bakhjulstrekk, V8-er med dobbelt turbo, 0–100 km/t på 4,4 sekunder – og samtidig plass til hele familien.
Men jeg er litt skeptisk også. Det er jo tross alt downsizing av motoren fra V10 til V8, det er turbo for første gang i en M5, den er blitt mer miljøvennlig enn forgjengeren og bruker 30 prosent mindre bensin. Dessuten er motorlyden forsterket gjennom høyttalerne i bilen! Ja, du leste riktig, motorlyd i stereoanlegget.
Så spørsmålet er om den legendariske M5-en som gjennom flere generasjoner har vært en brutal og brøytende CO2-bombe – og ikke minst en alldeles praktfull bil – er blitt en tøffelhelt av en miljøbil?
Alt om BMW på broom.no – klikk her:
Englekor
En ting er å få bekreftelsen fra sjefen om at jeg skal teste bilen, noe ganske annet er å stå med nøkkelen i hånda i det innerste hjørnet i de nederste etasjer på parkeringshuset til BMW-importøren på Fornebu – med bilen foran meg. Den blunker kjekt når jeg trykker på nøkkelen og ønsker meg velkommen.
Dette er stort – for bare noen få minutter siden har Grete Børresen hos BMW Norge overrakt meg nøkkelen. Det merkelig var at overrekkelsen ikke var akkompagnert med englekor, lys fra oven og en høytidelig stemning.
– Vær så god, smiler Grete. Akkurat som hun alltid gjør når vi henter pressebiler – men dette er jo noe annet. Dette er ekstremt!
LES OGSÅ: Se så billig forrige generasjon M5 er blitt!
Omverden eksisterer ikke
Jeg tar imot som om noen skal ha overrakt meg nøkkelen til alle livets hemmeligheter – nå har jeg den. De neste 72 timene skal jeg ikke sette foten utenfor bildøra. Jeg skal rett og slett barrikadere meg i bilen – suge til meg alle inntrykkene.
Og i det jeg synker ned i det nydelige førersetet funderer jeg på om selv søvnen kan ivaretas aldeles utmerket uten å måtte forlate BMWs siste flaggskip.
Startknappen trykkes inn – og motoren, og alle de 560 hestekreftene – vekkes til live med en potent snerr. I starten broommer det litt ekstra, før motoren roer seg og går over i en lav summing.
Akkurat nå eksisterer ikke omverden – jeg er i ferd med å kjøre mine første meter i en splitter ny M5.
Se video og les mer om nye BMW M5 her
Sjarmerer
I starten er jeg veldig forsiktig. Forsøker å bli litt kjent med bilen og dens lune – vi skal tross alt tilbringe brorparten av de neste tre døgnene sammen. Det gjelder å ikke få en dårlig start.
Men M5-en er så jovial og hyggelig at den kan sjarmere hvem som helst selv på første date. Ikke noen nykker, ingen harde støt gjennom ryggmargen, selv om veien ikke alltid er like slett.
Omverden har heller ikke oppdaget at de er i selskap med en legende. Testbilen er riktignok utstyrt med 20" felger, fire potter bak, M5-emblem i forskjermene og bakluka og naturligvis M-styling rund baut – men er likevel ganske anonym. Den sorte fargen "gjemmer" stylingelemtene godt.
Men de som kjenner sine biler vet det. De legger seg nysgjerrig til høyre når vi kommer kjørende på motorveien – og glaner usjenert. Smiler. Drømmer.
LES OGSÅ: BMW 5-serie Alpina: Denne familiebilen har 507 hestekrefter
Hysterisk sirkus
Etter hvert er jeg imidlertid litt mer raus med høyrefoten. Ikke voldsomt – bare noe mer bestemt enn de forsiktige bevegelsene i starten.
Reaksjonen i M5-en er kontant – og brutal. La meg fortelle årsaken: V8-eren er spesielt utviklet for M5 – og er sterkere enn kraftkilden i for eksempel X6M, som baserer seg på noenlunde samme motor. Riktignok er forskjellen i hestekrefter minimal – men dreiemomentet er dyrisk i M5-en.
Motoren er mer kompakt, med to store intercoolere som sørger for kjøling i den infernalske heten som oppstår fra to turboer plassert midt i V-en i V8-eren. Et hysterisk sirkus av mekanikk og teknikk utgjør således hjertet i M5.
Les testen av BMW X6M
Som å bli skutt ut av en kanon
En annen og mer ukomplisert måte å si noe av det samme på, som er mer i tråd med hva min mor ville sagt, er dette: Den er lydig. Veeeeldig lydig. Når jeg trykker på gassen, er responsen der så raskt at jeg ikke enser den - tross alt - uunngåelige turboforsinkelsen som de fysiske lovene forteller oss er der.
Takket være dreiemomentet på fabelaktige 680 NM er kreftene tilgjengelig allerede fra 1.500 omdreininger. Det er en stor forskjell fra forrige modell.
Resultatet er naturligvis at jeg presses bestemt bakover i setet ved enhver berøring av gasspedalen.
Og når jeg smeller den til bunns, er de fysiske kreftene så sterke at det kjennes ut som jeg blir skutt ut av en kanon. Rykket tar pusten fra meg – mens 560 hestekrefter piskes til det ytterste.
Hekken setter seg, det blinker nærmest konstant i lampa som indikerer at ESP-en jobber på overtid og speedometernåla går så raskt oppover at det nesten ser uvirkelig ut.
LES OGSÅ: TEST: BMW 520d Touring: Denne kommer du nesten ikke unna
Lyd som gir gåsehud
Og tro ikke at det kommer noe rykk mellom girskiftene. Den nye dobbeltclutch, syv trinns girkassen, sjalter så raskt og effektivt at det eneste jeg opplever er et jevnt og tilsynelatende evigvarende sug av akselerasjon.
Rundt meg fylles kupeen med den finstemte klangen fra motoren, med en turboplystring som gir gåsehud. Det låter jo himmelsk. Tro meg, skulle du lure på å kjøpe denne bilen, vil du aldri, og da mener jeg ALDRI, ofre et øyeblikks negativ tanke på at lyden blir "jukset" litt med.
Men det er klart, de som vil ha noe å klage over vil naturligvis kunne bruke det "mot deg". Sett på kontoen for umoden misunnelse.
Krymper i kurvene
Akselerasjonen er dermed altså en nytelse – både psykisk og fysisk. Men det er ikke når du kjører rett fram at denne store bilen byr på sitt ess. Det kommer nemlig når du skal leke litt på svingete veier. Der du skulle tro at denne bilen ble altfor stor, altfor tung og alt for gubbete til å henge med på notene.
Det er imidlertid her den virkelig gjør seg fortjent til betegnelsen tidenes mest perfekt kombinasjon av familie- og sportsbil. For det er akkurat som om bilen krymper når den gyver løs på kurvene. Plutselig er den ikke lenger en firedørs sedan – men en snerten coupe.
Den ligger flatt gjennom svingene med perfekt vektfordeling, krenger ikke en smule og slipper ikke taket. Imens sitter jeg og tviholder i rattet og kan nesten ikke fatte hvordan dette er mulig. Det bryter med alle de fysiske lovene jeg har hørt om.
Det eneste vi savner på testbilen sammenlignet med utgående modell, er at sidestøtten i sportssetene er aktiv. Da holdes du enda bedre på plass.
Et pluss er imidlertid at du nå får TO M-knapper på rattet, slik at du kan lagre ulike innstillinger etter eget ønske.
LES OGSÅ: BMW 7-serie: Se, en RS fra BMW
Ratter på harde livet
Kjøregleden er ikke like stor som det jeg rangerer som de to morsomste bilene jeg har hatt den utsøkte gleden av å prøve, nemlig BMW 1M Coupe og Mercedes SLS AMG. Så godt klarer den ikke å kamuflere vekten. Men M5 tar deg likevel med på en rundtur du sent vil glemme – og som ingen annen firedørs sedan vi har prøvd kan matche.
For undertegnede går det imidlertid nesten for langt. I et overmodig øyeblikk blir de elektroniske hjelpemidlene slått av, alle innstillinger satt på Sport Plus og girresponsen på sitt mest aggressive i forkant av en perfekt S-kombinasjon. Nå vil jeg se hva som skjer når bilen ikke holdes på plass av usynlige hjelpere.
Dermed er vi tilbake til starten av artikkelen: Jeg har panikk. Bakenden har sluppet i altfor høy fart.
Instinktivt styrer jeg kjapt imot – og på øyeblikk er det over. Bilen er på rett kjøl igjen - på et blunk. Snakk om å være lydig! Her skulle jeg strengt tatt vært godt plassert på tvers i veien, eller i verste fall i grøfta, men i stedet har bilen ordnet det, nærmest av seg selv.
Den lille skrekken setter likevel sine spor – og er en påminnelse om hvilke krefter som bor i denne bilen.
Les testen av BMW 1M Coupe her – fremdeles den morsomste!
Viljestyrke
Mens pumpa jobber seg ned igjen mot normalt nivå, finner jeg ut at det er en passende anledning til å sjekke hvor lavt forbruk jeg kan klare å få i denne verstingen. BMW skryter altså av at forbruket er redusert med 30 prosent. Hva så, sier vi? Det sier jo egentlig ingenting – da forrige generasjon hadde like høyt forbruk som danskebåten!
For å være nøyaktig er snittforbruket ifølge papirene 0,99 l/mil. Det er oppsiktsvekkende lavt for en bil med slike ytelser.
Velkommen til de kjedeligste 24 minuttene av testen – og for den del det siste året. Å kjøre fra Åmot til Drammen så miljøvennlig og drivstoffbesparende som mulig, i en bil med 560 hk.
Det krever en viljestyrke som jeg, riktignok uten personlig erfaring, glatt vil sammenligne med hva som kreves for å slutte å røyke.
Men det går da det også. Vi klokker inn litt før Drammen på 24 minutter – og har klart oss med et forbruk på 0,88 l/mil. Sånn, da var det unnagjort.
Innen jeg ankom Oslo var riktignok tallet dobbelt – men det skyldes nok ikke utelukkende at bilen er litt tørst fra før ...
Bruktbil: BMW 5-serie: Denne har virkelig ALT utstyr!
Kort oppsummert
Vi pleier å oppsummere testene våre i seksjoner som omhandler, kjøreglede, interiør/plass, motor, design, miljø/økonomi og konklusjon. Denne gangen gjør jeg det litt enklere – og hopper rett på konklusjonen:
BMW er fremdeles best på å tilby galskap i familiebiler. Får enn så lenge tøffest konkurranse fra Mercedes-Benz CLS AMG.
5-serien er i utgangspunktet en tilnærmet perfekt familiebil – i M5-versjon er alt som har med utseende, motor, gir og kjøreegenskaper finjustert til det bedre, mens plassen og komforten er ivaretatt.
Men perfekt for Norge er den likevel ikke. Grunnen til det er egentlig ikke så mye bilen, som Norge. Her har vi nemlig noe så spesielt som snø og kulde om vinteren. Og det er ikke alltid like lett å forholde seg til med råsterk motor og bakhjulstrekk.
Enda verre er det at vi har noen skatter og avgifter som gjør bilen uoppnåelig for nært sagt alle. Avhengig av utstyrsnivå ender du fort opp med å punge ut i overkant av to millioner kroner.
For noen blir bilen litt anonym for en slik prislapp - mens nettopp det er hele poenget for andre.
Bil: BMW M5 Motor: 4.4-liters V8 Twin Turbo Effekt: 560 hk/680 nm 0-100 km/t: 4,4 sek. Forbruk: 0,99 l/mil (blandet) CO2-utslipp: 232 g/km Bagasjerom: 520 liter Pris: Fra 1.8 mill. kroner Pris testbil: 2.161.290 kroner |
Prøv også:
Audi RS6/S7
Vi har foreløpig bare fått prøve S6/7 - RS-modellene, som blir direkte konkurrenter til M5, er ikke klare. Men S6/S7 er slett ikke noe å kimse av det heller. S7 skiller seg mer ut enn den anonyme A6 og M6-en gjør. S-modellene drar også fordelen av firehjulstrekk - som kommer godt med i vinterhalvåret. Dessuten pleier Audi å dra på enda mer ytelser enn BMW når de lanserer RS-modellene sine.
Testet Audi S7 på bursdagen!
Mercedes CLS AMG:
En nydelig bil - som i likhet med BWM-en har bakhjulstrekk. Går som ei kule - og kanskje det nærmeste du kommer en BMW M5. Prisen er omtrent nøyaktig den samme - den har V8-er med 525 hk, er like raskt som BMW-en til 100 km/t, har nøyaktig likt oppgitt forbruk ved blandet kjøring - og akkurat like rommelig bagasjerom. Men litt mindre takhøyde i baksetet. Ser mer spektakulær ut.
Da vi testet de råeste bilene fra Mercedes - ble vi stoppet i kontroll!
Porsche Panamera S:
Utseendet er elsk eller hat - men kjøreegenskapene kan ikke diskuteres. Den er også raskere til 100 km/t (4,2 sekunder). Mindre bagasjerom enn de andre - men ikke lite med sine 435 liter.
Vi testet nylig denne med dieselmotor - se hva vi synes her
Du elsker å kjøre bil og trenger god plass
Du gjerne vil at hele verden skal vite at du har brukt 2 mill. på bil