Honda CR-V har vært en suksess for Honda helt siden den første utgaven satte hjulene på norsk jord i 1997. Faktisk har modellen vært så viktig at den har stått for mellom 50 og 75 prosent av Honda-salget her hjemme.
I 1997 var den nesten alene i dette segmentet. Nå, når fjerde generasjon av den populære familie-SUV-en presenteres, formelig mysser det av kompakte SUV-er. Det er for lengst slutt på å kunne breie seg i dette etter hvert knalltøffe segmentet, så nykommeren får virkelig noe å bryne seg på.
At dette er en viktig – svært viktig, faktisk – bil for Honda både i Norge og Europa er det ingen tvil om. Her hjemme har de en markedsandel på under katastrofalt dårlige 1,5 prosent og den nye CR-V er definitivt en bil som kan bety være eller ikke være for Honda i Norge. Så brutalt er det.
Det er derfor med stor spenning Brooms utsendte tar plass bak rattet - for å finne ut om den er god nok.
Bilen vi tester er trolig den som kommer til å stå for om lag 50 prosent av CR-V-salget her hjemme ifølge importøren. Nemlig den med bensinmotor og automatgirkasse i Lifestyle-utgave. Prisen på denne vil ligge på ca. 437.000 kroner når bilen nå lanseres i Norge.
Honda Prelude: Sportsbil til 35 000 kroner.
Bil: Honda CR-V Modell: Lifestyle Motor: 2-liter bensin / automat Effekt: 150 hk / 192 Nm 0–100 km/t: 12,3 sek. Toppfart: 182 km/t Bakkeklaring: 17 cm. Bagasjerom: 589 liter Pris fra: 350 000,- (2WD) Pris testbil: 437 000,- |
Les også: Honda CR-V: Holder denne SUV-en fortsatt mål?
Under panseret finner vi en gammel kjenning i form av 2,0i VETC-motoren med 155 hk fra dagens CR-V. Litt uvanlig med en så stillegående og vibrasjonsfri motor i bil som dette. Det er jo liksom diesel som har vært gjeldende her de siste årene.
Bilen føles både lettbeint og lett med denne motoren og automatkassa passer fint. På tyske motorveier hvor vi kjører bilen suser vi behagelig av gårde i 140 km/t. Styringen er presis, støydempingen er bedre enn på den gamle CR-V-en (uten at den var dårlig), samt at den i tillegg har enda bedre fjæring og er mindre stumpete.
Kjøreegenskapene minner faktisk mer om personbil enn SUV. CR-V er vel strengt tatt noe midt imellom også – så crossover er vel det som blir riktig betegnelse her.
Bilen har blitt lavere siden sist, mens bakkeklaringen er den samme. Nærmere bestemt 17 centimeter. Ikke veldig mye på en firehjulstrekker, men gunstig med tanke på tyngdepunkt og dermed også kjøreegenskapene.
På dårlig grusvei oppfører den seg også pent, og CR-V takler humper og vaskebrett på en svært god måte. Bilen virker godt sammenskrudd og er uten sjenerende skrammel og gnissing selv om underlaget vi kjører på er alt annet enn jevnt – ikke helt ulikt norske veier...
Kjøreegenskapene oppleves mer trygge og forutsigbare enn direkte spennende. Firehjulstrekksystemet er som før, men raskere, og sikrer deg god framkommelighet uansett føre. Men noen offroader er det ikke – så ikke fall for fristelsen til å bruke den som terrengbil.
Selv om bilen er både litt kortere og lavere enn sin forgjenger, så har Honda “ommøblert” interiøret på en svært vellykket måte.
Innvendig oppleves CR-V som en stor bil. Plassen er raus – jeg hadde nær sagt enten det er bortover eller oppover. Det gjelder både i for- og baksetet, og i tillegg byr den på et romslig bagasjerom på hele 589 liter. Dette er med andre ord en bil som dekker de fleste familiers behov når det gjelder plass.
7-seter? Sorry – da må vi skuffe deg ...
Man sitter fortsatt høyt med godt utsyn, men ikke like høyt som i en “ekte” SUV. Igjen – CR-V er noe midt imellom personbil og SUV. Bedre justeringsmuligheter av seter og ratt er også på plass som er kjærkommen forbedring.
Utsynet skrått bakover er dog noe begrenset på grunn av den brede C-stolen og den kan gjøre rygging og svinging samtidig til et lite C-moment.
Dashbordet er oversiktlig, enkelt, funksjonelt og greit. Navigasjonsanlegget har stor skjerm og er intuitivt og enkelt i bruk. Materialkvaliteten kunne vært bedre, det er utstrakt bruk av plast, men finishen er god, og som allerede nevnt – den er helt fri for skrammel og gnisselyder. Det er lite å sette fingeren på.
Allikevel hadde undertegnede håper på litt mer premiumfølelse fra bilmerket som tar mål av seg å være Japans svar på BMW – eller var det tidligere?
Honda regner med å selge ca. 50/50 av bensin med automat og diesel med manuell kasse (jo da – du får diesel og automat også...) i Norge. Vi trives svært godt men denne bensin/automat-kombinasjonen, men det er ikke til å komme i fra at jeg savner litt av momentet i dieselmotoren til å begynne med.
På den annen side er det deilig med så lavt støynivå og lite vibrasjoner. 155 hk og 192 Nm fra 1998 kubikkcentimeter er de tørre faktaene. Det er nok til å sende bilen fra 0–100 km/t på 12,3 sekunder.
Drivstofforbruket ligger på 0,74 l/mil, og kan derfor ikke helt måle seg med beste i klassen. Selv om forbruket er senket med 12 prosent fra tredje generasjon.
Som allerede nevnt kommer den også med diesel. Den motoren er også en gammel kjenning: 2,2-literen på 150 hk / 350 Nm. Nå kan du også få CR-V med forhjulstrekk for første gang. Da med bensinmotoren under panseret.
Etter hvert vil også en 1,6-liters dieselmotor finne plass mellom forskjermene. Den blir etterlengtet, for på motorsiden er CR-V nå frakjørt av de beste og mest moderne konkurrentene.
Tredje generasjon CR-V utfordret virkelig da den kom med sitt særegne underbitt. Nå går Honda litt stillere i dørene. Nye CR-V er en bil som er lettere å like og med et mye mer forsiktig design.
Grillen med de grove ribbene gir et litt barskt uttrykk og en tiltrengt dose særegenhet, mens bakfra virker det som de har sett litt til Volvo. Nymotens LED-lamper er på plass både foran og bak. Bilen ser både pen og nett ut.
Også innvendig har designerne bak CR-V gjort en god jobb. Fleksibiliteten er langt bedre enn på forgjengeren. Det holder nå, med bare en håndbevegelse, å dra i en stropp for at sitteputen på baksetet foldes opp, hodestøtten felles inn og seteryggen felles ned. Slik at man ender opp med et flatt lastegulv når baksetene slås ned. Smart, lettvint og bra!
Drivstofforbruk og utslipp er redusert med 12 prosent i nye CR-V, sammenlignet med utgående modell. Den har fått det etter hvert obligatoriske start/stopp-systemet, samt blitt fintunet. Firehjulstrekksystemet har blitt både lettere og har mindre friksjon, noe som også bidrar positivt.
Allikevel lider nye CR-V under noe aldrende teknologi. Flere av konkurrentene er et lite hestehode foran. Både nye Mitsubishi Outlander og Mazda CX5 er hakket bedre her.
Honda og driftssikkerhet hører sammen. De er som regel å finne helt i toppsjiktet på undersøkelser og statistikker på dette. Med 5 års nybilgaranti tyder alt på at man vil få et forutsigbart og enkelt bilhold med en CR-V i garasjen.
Startprisen på nye CR-V med forhjulstrekk ligger på 350.000 kroner. En tilsvarende Mitsubishi Outlander på 299.900,-
Sammenligner vi topputgavene med diesel, automat og “rubbet” av utstyr, koster CR-V 552.000,- mens Outlander koster 455.000,- da som 7-seter.
Dette er helt klart en liten “nøtt” som Honda bør knekke.
Honda CR-V har alltid vært en god bil. Det er definitivt den nye også. Bedre enn noen gang, både på kjørefølelse, komfort, støy, plass og fleksibilitet. Hvilket er gode argumenter for kjøp.
Du gjør derfor absolutt ikke noe feil om du kjøper deg en CR-V.
Men siden den spede starten i 1997 har konkurrentene etter hvert blitt både mange–og tøffe...
Nye CR-V-en mangler det siste lille for å nå helt opp til de aller beste i dette segmentet. Særlig på kombinasjonen pris, vekt, utslipp og forbruk – som jo henger sammen med tanke på det norske avgiftssystemet. Jeg er derfor slett ikke overbevist om at denne bilen kommer til å følge i bestselger-sporene til de tidligere generasjonene.