Etter sin storhetstid på 60- og 70-tallet hadde roadsteren så godt som forsvunnet da MX-5 debuterte i 1989. Det ble en så stor suksess ar hele bilklassen fikk en renessanse, og i dag har du et greit utvalg. Men få av alternativene er like billige som Mazda MX-5. Den har nylig fått en ørliten facelift, og da har vi en god unnskyldning for å teste 2-literen med 160 hestekrefter.
Lurer du på hva kjøreglede er? Er det et litt mystisk ord som egentlig ikke gir noen mening? Da synes vi du skal ta deg en tur til nærmeste Mazda-forhandler og prøvekjøre en MX-5. Vi vet dette høres ut som reklame, men det er få biler er like moro for en såpass billig penge.
Du lukter alt fra blomster og parfymerte skjønnheter til nygjødsla jorder og eksos i tuneller. Ikke alt er like behagelig for nesen, men like fullt en del av opplevelsen. En bitteliten vindskjerm hjelper mot den verste vinden, men MX-5 er nok ikke beregnet for de største sjåførene. Når du nærmer deg 100 km/t begynner det å bli litt vel luftig i skallen, i alle fall hvis du er like skamklipt som meg.
Nå gjør det egentlig ikke så veldig mye. Jo, du kan fint ta med MX-5 ut på bane og få rumpe til å danse fra sving til sving, men dette er også en bil det er fint å kjøre rolig med. Du trenger ikke å ligge i miste lappen-fart for at dette skal være gøy.
Du må stå stille for å få opp og ned ståltaket, det er jo ikke alltid like praktisk, men så lenge du kjører kan det godt dryppe litt uten at du blir våt. Med taket på er det en ganske støyende bil, og det føles litt som å sitte i en blikkboks. Styringen er presis og du kjenner hele tiden hvor du har den – det rister litt når du treffer de verste dumpene.
MX-5 er ikke beregnet for overvektige. Sidestøtten er nærmest latterlig tight og jeg sitter fastklemt i det trange setet. Du må bøye deg ganske mye for å komme inn og ut av bilen. Interiøret kan ikke kalles rålekkert, men det funker og er bra nok. Vi vil uansett heller ha lav pris en eksklusivt interiør.
Alt er ikke plassert der det burde være. I kø opplevde jeg å åpne vinduene opptil flere ganger. Knappene er plassert rett foran girstanga, et sted jeg er frista til å legge håndbaken når det går sakte. Koppholderne, som sitter i dørene, er vel heller ikke de beste. De er mer egnet for flasker enn kopper.
Mazda har valgt å la bagasjeromsstørrelsen være konstant – uanhengig av om taket er på eller av. Forestill deg irritasjonen av følgende scenario: Det er dårlig vær når du skal på tur, taket er derfor på og du fyller bagasjerommet med alt du trenger for ferieturen - du tar til og med Monopol.
En time ut i kjøreturen kommer godværet og du få lyst til å ta ned taket. Du har jo tross alt cabriolet, problemet er bare at du har tatt med deg for mye til at det går. Dette vil du aldri oppleve i en Mazda MX-5. Her er alltid bagasjerommet lite. Det holder for en helgetur til to på sommerstid. Du må pakke smart – små enheter kan være lurt så du får utnyttet hele plassen.
160 hester er bra. Det er nok til at du enkelt kan kjøre forbi, men ikke mer enn at du må holde god fart gjennom svingene for at det skal gå styggfort. Du må jage turtallet litt for å få ut alle kreftene, men det er jo litt av moroa. Jeg tar meg selv å bruke 3. og 4. gir veldig mye på svingete veier, så får heller bensinsparinga foregå på motorveien.
Lyden er gjort litt hissigere etter faceliften. Tøft med taket av, litt plagsom med taket på. Girkassa er for øvrig helt fantastisk. Den er tigt og fin og frister deg til å gire mye mer enn strengt tatt nødvendig.
Mazda MX-5 er to biler. En ganske pen cabriolet og en ikke fullt så lekker coupé. Spesielt bakfra kler den bedra å være toppløs.
Som nevnt har den fått en facelift, men det er ikke mye som er forandret. En ny grill som smiler til deg, tåkelykter med mer utstående plast, litt andre lykter, et mer markant sideskjørt og en litt annen utforming på emblemet. Vi synes at redesignet har vært heldig og at den ser litt tøffere ut – ingen uting for en bil som har blitt anklaget for å være en frisørbil.
Det er vanskelig å få mer kjøreglede for litt over 400 000 kroner. Så, da er det vel på sett og hvis god økonomi. MX-5 har en helt egen status og er ikke blant de vanskeligste bilene å selge. De holder seg godt i pris og kvaliteten er god, men rent økonomisk vil vi anbefale å gå for den minste motoren.
Miljømessig er det jo på mange måter stryk. De fleste vil kjøpe MX-5 som nummer to bil, og det er strengt tatt ikke alle som trenger å mer enn én bil. Men på den annen side kan det jo tenkes at du dropper alle flyreisene og heller ferier i Norge, og i den sammenhengen er det ikke like mye svineri. CO2-utslippet er på 181 g/km og det gir et forbruk på 0,76 liter på mila.
Er det dette frisører kjører skal jeg vurdere å få meg jobb hos Nikita. Denne elsker jeg, og gir blaffen i at det finnes bedre biler når det gjelder interiør og design. Dette er en av mine absolutte favorittbiler, og en eller annen gang skal jeg ha MX-5. Prisen er mye av grunnen til at jeg liker bilen så godt – sportsbil for folk flest.
Livet blir ikke bedre enn Hardangervidda, min bedre halvdel, godvær og Mazda MX-5. Smilet holder på å dele ansiktet i to. Det bør kanskje nevnes at konklusjonen hadde vært ganske annerledes hvis jeg hadde kjørt den på vinteren. Det er først og fremst med taket av den briljerer.
Du skal ha roadster som aldri går i stykker.
Du skal ha med deg mer enn en passasjer på tur.
Det er tøft med stor motor, men det er enda bedre å spare 100 000 kroner. Vi hadde valgt 1,8-literen med 126 hestekrefter og stofftak - lurt å spandere på seg hard-top til vinteren. Den er mer enn morsom nok den også. Enkelte vil faktisk påstå at den er enda bedre kjøre.
