BlueEFFICIENCY kalles sparemodellene til Mercedes. Gjennomgangskonseptet på sparebilene, enten de kalles BlueMotion (VW), Eco2 (Renault) eller DRIVe (Volvo), er ganske like. Lavest mulig vekt gjør at unødvendig utstyr (som ofte er luksus eller morsomt) fjernes. Siden manuelle girkasser med svært få unntak er mer utslippsvennlige enn automat, har alle disse bilene manuelt gir. Videre har bilene smale dekk, da disse ruller lettere enn brede. Aerodynamikken finslipes, andre felger settes på, bilen får tettere grill osv. Og ikke minst velges det en liten og ikke altfor sterk motor, ofte en diesel.
Mercedes er på grunn av komforten for mange synonymt med automatgir. Automatkassene er silkemyke, mens på tidligere modeller med manuelt gir har Mercedes slitt med for lett clutch og girkasse med for tunge skift. Dette har gjort giringen til en spesiell opplevelse – lett og tung på samme tid. På den nye modellen er imidlertid dette en saga blott, og når man først må kjøre den med manuelt gir, er det med glede vi meddeler at det fungerer svært bra! Ingeniørene har også spart vekt ved å ha støy og branndempingsisolasjon «med varierende materialtykkelse». Det er imidlertid ingen grunn til bekymring; lydnivået er helt på linje med hva man forventer i en Mercedes: stille, rolig og behagelig.
Fjæring og kjørekomforten forøvrig er mer rettet mot det komfortable enn det sporty, men det er selvsagt ikke noe problem å kjøre effektivt med C-Klasse. Hvis du virkelig «står på» gjennom svingene krenger den og overstyrer litt, uten at det ligger noe dramatikk i dette. Motoren, en diesel på 136 hk, innbyr heller ikke til særlig sporty kjøring. Dette er mer en komfortabel cruiser, en rolle den fyller med glans! På BlueEFFICIENCY er det også en energisparende servopumpe, uten at dette merkes i praksis – styringen er som du er vant med fra Mercedes. Passe lett og presis, og den gir gode tilbakemeldinger om hva forhjulene holder på med.
Testbilen er den rimeligste utgaven av C-Klasse. Dette speiler selvfølgelig interiøret. Det er enkelt, uten å være spartansk. I en slik bil forventes det nesten skinninteriør, navigasjon, automat osv. Interiøret i testbilen er likevel elegant og ergonomisk, med bra finish og, med noen få unntak, bra materialkvalitet.
Ingen har problemer med å finne en god sittestilling i forsetene på C-Klasse, selv om setene i denne versjonen ikke har all verden til sidestøtte. Skal du ha de virkelig gode setene, må du opp på Avantgarde-utstyrsnivå. Baksetet har også helt akseptabel plass, med god takhøyde og bredde.
Eneste problemet kan være å få plass til føttene under forsetet hvis den som sitter der har senket det mye. Bagasjerommet får karakteren bestått, men ikke med glans. Både VW Passat og Ford Mondeo byr på mer plass til mindre pris.
Testbilen har en 2,1-liters turbodiesel som yter 136 hk og et moment på 270 Nm tilgjengelig mellom 1600 og 3000 o/min. Det vil si at dreiemomentet ligger noe under hva som er vanlig for motorstørrelsen. Det merkes ved at bilen verken er spesielt sterk eller sprek. 50 Nm til burde være fullt mulig, og hadde definitivt løftet bilen.
Bilen er dessuten utstyrt med en ubrukelig girindikator. Følger du denne, skal sjettegir brukes i 65 km/t og 1150 o/min. Da kan jeg love deg at alt av plomber ristes ut av tennene dine, samtidig som det ikke er i nærheten av å være miljøvennlig. På turtall mellom ca 1700–2200 o/min går bilen fint og forbruk/utslipp er behagelig lavt.
Mercedes sier at den nye bilen er mer sporty enn forgjengeren. Det er vanskelig å være enig i dette. Formspråket er konservativt og formidler klassisk eleganse. Bilen er pen å se på, men virker noe sedat. Særlig baklampenes utforming underbygger det noe tunge designet, og gjør at det er lett å tenke at målgruppen kanskje er noe eldre enn de som velger erkerivalene Audi A4 og BMW 3-serie.
Lav vekt, sammen med lavt utslipp, er formelen for å skape en avgiftsvinner i Norge. Lave avgifter er lik lavere pris ut til forbruker, som da sparer både miljø og penger. Dette er hele poenget med BlueEFFICIENCY og alle de andre som har lavutslippsvarianter – pluss at de bygger et politisk korrekt image og forhåpentligvis (for dem) selger enda flere biler.
Testbilen har oppgitt et snittforbruk på 0,51 l/mil, og det er pent! CO2-utslippet er på 133 g/km. Dette tilsvarer en reduksjon på over 12 prosent i forhold til «normalbilene». Dette gir en prisreduksjon på rundt 23 000 kr i forhold til en vanlig C200 CDI.
At bilene fra Mercedes har lengst livssyklus av samtlige merker, er også et miljømoment.
Dette blir litt som en person som blir sendt til frisøren mot sin vilje og nærmest tvangsklipt. Ikke blir resultatet særlig bra heller. For kort både ved øra og i nakken. Av og til kan det være pent med litt fyldig hår…
Du ikke har skjønt hva Mercedes-Benz egentlig er.
Du skal ha en luksusbil.
Bruk noen kroner ekstra og kjøp en sterk 220 CDI med automatgir og skinninteriør, gjerne i Avantgarde-utgave. Da få du en skikkelig Merce! Skal du redde miljøet, finnes det mange andre alternativer som er mye bedre.