Finn biler og biltester

2010 Renault Clio Sport Tourer

Test: Renault Clio Sport Tourer: Navnet lurer ingen

Navnet skjemmer ingen. Men i tilfellet Renault Clio Sport Tourer lurer det heller ingen. Lenger fra sport skal det godt gjøres å komme.

Renault Clio er en av de mest komfortable småbilene på markedet. Komfort står også høyt på prioriteringslista til stasjonsvognutgaven som har fått det høyst misvisende navnet Sport Tourer. Når en bilmodell har ordet sport i navnet, er det i utgangspunktet grunn til å være skeptisk. Og Renault går rett i fella her. Trøtt design og snau dieselmotor gjør at dette er en av de minst sporty bilene vi har kjørt på veldig lenge.

Til gjengjeld er den altså komfortabel. Og bagasjerommet kan konkurrere med biler minst en klasse over. Så til så vidt over 200 000 kroner, er dette kanskje ikke noe dumt kjøp likevel? Les videre, så finner du ut av det!

3 Kjøreglede

Clio Sport Tourer går heldigvis klar av to svakheter mange av Renaults modeller lider under: supervag styring og rørete girkasse.

For å ta styringen først: Det er fortsatt langt opp til de beste i klassen når det gjelder presisjon og kontakt med underlaget, men her føler du i det minste at du vet hva bilen kommer til å foreta seg når du vrir på rattet. Den er heller ikke plagsom lett på styringen. Girkassen er lettsjaltet og tight; det kommer godt med når motorvolumet er såpass lite at det må gires mye.

Clio har solid akselavstand (2,57 m), og det gir fin langturskomfort. Her oppfører den seg som biler en klasse over. Fjæring og demping er på den faste siden - uten at det går over mot hardt. I det hele tatt et fint understell som kler bilen. Støynivået er lavt. Dieselmotoren er en kultivert sak og Renault har ikke spart på støydempingen, verken mot motor eller hjul.

Mye positivt, altså. Likevel er ikke Clio Sport Tourer en sånn bil du gjerne tar en ekstra omvei med. Dette er mer kompetent enn morsomt. Det skal motoren også ha sin del av æren/skylden for: 1,4-liters dieselen på 68 hk er tilstrekkelig, men heller ikke mer.

3 Interiør/plass

Når verken design eller kjøreglede har noe særlig med sport å gjøre, er det kanskje interiøret som skal leve opp til denne betegnelsen? Hvis du tror det, vil du bli solid skuffet.
Dette er standard Clio-vare. Mye hardplast, enkle og litt triste løsninger og kjipe farger. Radio/CD-spilleren er et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres. Her er det bitte små knapper og knotete betjening. Knappen for varmesetene sitter også kronglete til. Forsetene er flate og mangler nesten fullstendig sidestøtte. Dermed sitter vi igjen med et totalinntrykk av billig bil. Synd, for her følger ikke Clio opp den positive følelsen komfortnivå og støydemping gir.

På plass er det derimot mer å glede seg over. Foran er det rommelig og i baksetet sitter to voksne brukbart. Sittestillingen er relativt høy (positivt for unger som får god oversikt), likevel skorter det ikke på takhøyden. Det er litt verre med beinplassen og bakseteryggen er overraskende bratt vinklet.

Den ekstra lengden i forhold til vanlig Clio finner vi bakerst. Det betyr solid bagasjerom. 439 liter er stort til å være denne bilklassen. Renault har ikke kostet på seg noen flerbruksløsninger. Her er det streit løsning med sitteputer som vippes framover, så legges ryggene ned. Men du slipper å ta av nakkestøttene.

Gulvet blir i utgangspunktet flatt, men i tillegg kan du løfte opp gulvet i selve lasterommet. Da får du noen ekstra liter til rådighet, eventuelt kan du pakke flate gjenstander nederst og legge gulvet oppå. Pluss også for utsparringer til bagasjeromsdekselet. Det får plass under gulvet når det ikke er i bruk.

2 Motor

1,4-liter, 68 hk og 15,5 sekunder på 0 til 100 km/t. Toppfart på 162 km/t. Nei, det er ikke mye sport-faktor å hente på dette området heller.

Skal du ha Clio stasjonsvogn med dieselmotor, er det imidlertid ingen andre alternativer nå i starten. Det går rimelig greit så lenge du er alene i bilen. Men på fjelltur med full oppakking, blir det beskjedne motorvolumet avslørt. Det må gires mye og fjerdegiret må brukes ofte for å holde tritt med trafikken når bakkene kommer.

2 Design

Her kommer definitivt spikeren i sport-kista. Clio Tourer ser direkte usportslig ut og vinner i alle fall ikke mange kunder på grunn av designet.

Synd, men dessverre i tråd med det som skjer hos Renault om dagen. Etter noen år med svært dristig designfilosofi, er det nå forsiktighet over hele linja. Helhetsinntrykket er rett og slett litt stusslig. Og hekken ser tydelig påklistret ut. Her har Renault tillatt seg en shortcut som ikke faller vellykket ut.

3 Miljø/økonomi

1,4-literen har sine klare begrensninger, men økonomisk er den! Blandet forbruk ligger på 0,45 liter/mil. På pen langkjøring kommer du helt ned mot 0,40 liter/mil - i alle fall så lenge du ikke har for mange passasjerer og for mye bagasje innabords. Da må motoren jages og forbruket spretter i været. CO2-utslippet er også lavt. 120 gram/km er blant de aller beste i denne klassen.

Hva så med prisene? Her slipper du valgets kvaler hvis du skal ha Clio Sport Tourer med dieselmotor. Det finnes nemlig bare én utgave: Dynamique-versjonen til 206 800 kroner. Da er en relativt god utstyrspakke inkludert, også ESP som ikke er standard på de mindre utstyrsnivåene.

Vår testbil har litt ekstrautstyr, blant annet cruise control som Renault ikke tar mer enn 2200 kroner for. Automatisk klimaanlegg øker prisen med 2000 kroner, mens regnsensor koster 800 kroner ekstra. I det hele tatt: Dette er alt annet enn ublue priser og vel verdt å ta med seg.

Drøye 200 000 kroner for en splitter ny stasjonsvogn med dieselmotor er det absolutt ikke noe å si på. I tillegg kan Clio konkurrere med biler en klasse over når det gjelder plass og bagasjerom. Trenger du egentlig mer bil? For manges del er nok svaret på det nei.
Renault sliter tungt i Norge og i bruktmarkedet er bilene deres mildt sagt lite attraktive. Du må derfor påregne et stygt verditap også på denne bilen.

Konklusjon

Hvis du er ute etter en liten stasjonsvogn med dieselmotor og kan leve med det trøtte utseendet, er ikke Clio Tourer et dårlig valg. Det som trekker opp er komfort og plass. Motoren er både støysvak og nøysom. Til langturer med full bil blir den for snau, men til småkjøring duger det. Ingen dum bil nummer to.
Ellers får du det du betaler for. Clio oppleves som en billig bil, men til så vidt over 200 000 kroner kan du ikke forlange mye mer enn dette.

Totalt: 3/6

For deg

Du skal ha en fornuftig, liten stasjonsvogn. Punktum.

Ikke for deg

Du bryr deg LITT om utseende når du kjøper bil.

Vårt førstevalg

Clio Tourer får du med to bensinmotorer og en diesel. 1,2-liter bensin får du med både 75 og 101 hk. Sistnevnte er klart det beste kjøpet. Den får du kun i Dynamique-utgave og prisen er 213 800 kroner. Du sparer 7000 kroner på å velge dieselutgaven, også den kun i Dynamique-utgave.
Så hvilken skal du velge? Bensin er litt kvikkere (0 til 100 km/t på 13,6 sekunder), men den bruker også rundt halvannen desiliter mer på mila. Selv om dieselmotoren har sine klare begrensninger, er nok den det smarteste kjøpet.
Ekstrautstyret er som nevnt hyggelig priset og du bør koste på deg i alle fall cruise control og regnsensor, gjerne også noen felger som kan pynte litt på det triste utseendet. Likevel er du bare så vidt over 210 000 kroner.

Prøv også

På Broom-forsiden nå