Denne Passat-generasjonen har allerede tre år på baken. I løpet av disse årene har det kommet en jevn strøm av tøffe konkurrenter, men likevel har den klart å holde godt unna. Mye av årsaken er nok tradisjoner og sterk merkevare. I tillegg dekker bilen veldig manges behov. Den er stor, rommelig, komfortabel – og med mange valgmuligheter både på motor, teknikk og utstyr.
Testbilen er selve folke-Passaten: stasjonsvogn med 2-liters dieselmotor på 140 hk. Highline-utgaven gir et snev av eksklusivitet, og i tillegg har «vår» bil ekstrautstyr for over 60 000 kroner. Da begynner det å koste, men det begynner også å bli veldig bra.
Passat er på mange måter et minste felles multiplum av alt som skal til for å lage en suksessrik bil i denne klassen. Her er det fokus på trygge og gode kjøreegenskaper, på komfort og på forutsigbarhet. Høres det litt kjedelig ut? Ja, kanskje, men samtidig leter du ikke i denne klassen hvis ekstrem kjøreglede er førsteprioritet.
Passat er en stor bil, og på langkjøring er den en av klassens mest komfortable. Understellet er relativt mykt (testbilen har for øvrig adaptivt understell, her kan du velge mellom «sport» og «comfort»), men ikke verre enn at du hele tiden har full kontroll.
140-hesteren er perfekt til bilen. Her er det krefter nok til å gjøre Passaten småsprek, og i tillegg er det jevnt og fint skyv der du trenger kreftene mest, som for eksempel til forbikjøring. Tidligere støyet den ganske mye, men det problemet forsvant da VW gikk over til ny dieselteknologi. Her er det også behagelig lite hjulstøy. Totalinntrykket er solid, men noen konkurrenter er bedre på enkelte ting. I sum er imidlertid Passat fortsatt helt i toppen.
I de rimeligste utgavene er ikke Passat noen eksklusiv bil innvendig, men i Highline-versjon begynner det å hjelpe. Setene ser ganske flate ut, men har glimrende støtte i alle retninger. Børstet alu-dekor på dashbord og i midtkonsoll pynter opp, samtidig som det understreker det rene og funksjonelle preget. Det eneste som bryter litt, er øvre del av dørsidene foran. Her er det mye hardplast som ser billig ut.
Foran er plassen naturligvis ikke noe problem, og også baksetepassasjerene har det lyst, luftig og rommelig. Bagasjerommet er et av de største i klassen. Hele 603 liter med baksetet i bruk. Når du feller ned (og får flatt gulv), rommer den hele 1731 liter. Selve bakseteløsningen er enkel. Her vipper du opp sitteputene og legger ryggene oppå. Det finnes konkurrenter som er bedre og smartere på dette.
VW har gjort en god jobb med smårom og praktiske løsninger. Igjen er det fokus på brukervennlighet og funksjonalitet.
For et år siden skiftet VW fra pumpe duse- til common rail-teknikk på denne 140-hesteren. Det var et smart trekk! Støynivået ble mye lavere og kreftene kommer også jevnere. Forgjengeren var kanskje litt morsommere på grunn av en ikke ubetydelig ketchupeffekt, men totalt sett er den nye versjonen bedre på alle områder.
Akselerasjon fra 0 til 100 km/t er ikke det den er aller best på. 10,1 sekunder er høyst gjennomsnittlig. 320 Nm mellom 2750–3200 omdreininger gjør imidlertid at forbikjøring går kjapt og trygt. Dessuten er den snill på forbruket. Med automatgir (DSG) er snittforbruket på 0,61 liter/mil. Samme tall for manuell kasse er 0,57 liter/mil. Det betyr at du på moderat langkjøring klarer deg med en halvliter på mila. CO2-utslippet er også hyggelig lavt: 148 gram/km med manuell kasse og 159 med DSG.
Passat gikk fra stramt og helhetlig design på forrige generasjon – til litt mer svulmende og utflytende linjer på denne. Fronten er klart mest vellykket. I profil mangler Passat det sporty preget til de mest vellykkede konkurrentene. Og bakfra er inntrykket litt tungt og rotete. Mye blank krom er et velkjent virkemiddel, men det klarer ikke å få bilen til å se spesielt eksklusiv ut.
Her handler det også mye om farger. Highline-utgaven har kromlister rundt sidevinduer, lister og på takrelling. Dette står fint mot sølv og mørke farger – ikke like vellykket hvis du velger den i for eksempel lyseblått.
Passat-prisene gjenspeiler at dette er en populær bil, her er det ikke nødvendig å dumpe prisene for å få ut biler. Rimeligste stasjonsvognutgave starter på 308 410 kr. Da får du en 1,4-liters bensinmotor på 122 hk i Trendline-utgave. 84 510 kroner lenger opp på rangstigen, finner vi så vår testbil, 2-liters TDI Highline med automatgir, med startpris på 392 200 kr. Her er det for øvrig verdt å merke seg at du sparer 20 000 kr på å velge manuell kasse framfor DSG.
Med litt ekstrautstyr tipper du kjapt 400 000 kroner. Dermed er ikke Passat noen prisvinner, men totalt sett gir den likevel mye bil for pengene. Dieselforbruket er lavt. Passat med riktig kombinasjon av motor/utstyrsnivå holder seg også usedvanlig godt i pris. Forrige generasjon slet med kvalitetsproblemer, særlig i starten. Denne har klart seg mye bedre.
Passat har lenge vært både målestokk og ledestjerne i denne klassen. Og målestokk er den fortsatt. Det finnes konkurrenter med litt hvassere kjøreegenskaper, noen er rimeligere og noen byr på litt mer fleksibilitet i interiøret. Men totalen er bunnsolid. Dette er en stor, velkjørende og komfortabel bil. 140-hesteren er perfekt og koster du på deg Highline-pakka, får du også et interiør som både ser bra ut og som er et godt sted å være – i mil etter mil.
Du skal ha en solid familiebil og er ikke så opptatt av å skille deg ut i nabolaget.
Gjennomsnittlig er det verste ordet du vet.
Modellutvalget er enormt og det finnes en Passat for de fleste lommebøker. Hvis du ikke har sterke preferanser på drivstoff, bør du prøve både bensin- og dieselvariantene. I forhold til prisen er 140-hesters dieselen i vår testbil et av de beste kjøpene. Og vi anbefaler Highline, både fordi det ser bra ut og gir høyere «må ha-faktor» innvendig – og fordi det gjør bilen svært lett å selge igjen den dagen du skal gjøre det. Har du bruk for firehjulstrekk? Pristillegget for dette er slett ikke avskrekkende.
