BMWs 5-serie så dagens lys første gang i 1972, og hadde – som dagens testbil – 4-sylindret motor. Målgruppen var dem som ønsket seg en romslig bil med sporty kjøregenskaper i eksklusiv innpakning. Argeste konkurrent var tysk – med stjerne på panseret. Vi kan vel bare konstatere at selv om mye har skjedd på nesten 40 år, er mye også ved det samme. Bli med og se hva dagens BMW 520 har å bidra med!
Bilens understell har et lekende og sporty oppsett som tiltaler. Litt stivt i lave hastigheter, da ujevnheter og småhumper kjennes litt for godt. I landeveishastigheter er imidlertid bilen i sitt ess. Superpresis styring og fjærer/støtdempere er så samstemte at det hele blir en fryd. Denne bilen er en innertier for deg som ofte må dra unna mange mil effektiv landeveiskjøring! Komfortabel og avslappende, men også sporty og aktiv.
Testbilen har minste dieselmotor på 163 hk, og sekstrinns automatgir. Dette er en fin kombinasjon, selv om jeg innimellom skulle ønske girkassa var litt kjappere til å gire ned. Jeg føler av og til at jeg «rister rundt» på 1350 o/min, og mangler tilgjengelig power.
Testturen besto også av en fjelletappe. På islagt vei med et tynt lag nysnø på toppen, får du en påminnelse om at bakhjulstrekk – på tross av dagens elektronikk – fortsatt har sine klare fysiske begrensninger. ESP-en slår stadig inn og korrigerer når bakenden kommer – og det gjør den ofte. Lampa for traction control har det også travelt på denne etappen… Glatt vei, stivt understell og i overkant brede dekk uten pigger, er ikke en god kombinasjon når bakken er både glatt og bratt.
Et alternativ kan jo være å velge 525d xDrive med 4-hjulstrekk, som koster 150 000 kroner mer.
Deilige sportsseter i nydelig dakotaskinn, sportsratt i mykt skinn, klassisk, elegant BMW-dashbord, full tank og nøkkelen i lomma! Jeg har vært i verre situasjoner… Helgebagasjen for tre er på plass i det ikke altfor store bagasjerommet. Setet justert slik jeg liker, og vi er vi klare for tur. Da kommer det fra 11-åringen i baksetet: «Pappa, det er jo ikke mer plass i denne bilen enn i vår bil, jo!»
Det verste er at jenta har rett. I vår Audi A3 Sportback er det omtrent like god plass i baksetet. Ikke imponerende av BMW, bilstørrelsen tatt i betraktning. Nå skal det i rettferdighetens navn legges til at undertegnede er 192 cm på strømpelesten og har en fortid som Volvo-råner på Lillehammer. Og av den grunn har en godt innarbeidet, tilbakelent sittestilling.
Litt grov, avdempet, tøff lyd kommer ut av eksosrøret på tomgang. Dette liker vi! Motoren har en helt vibrasjonsfri gange og kreftene fordeles jevnt og fint oppover turtallsskalaen. 163 hk og 340 Nm er imponerende mye på bare 2-liters sylindervolum. Imponerende er også dieselforbruket, BMW oppgir dette til 0,53 l/mil ved blandet kjøring. Kjempebra!
Koblet sammen med den presise og silkemyke sekstrinns automatkassa, går 0 til 100 km/t unna på bare 8,9 sekunder – også det imponerer! Bilen er faktisk en del sprekere enn den føles. Det eneste jeg kunne ønske meg, er – som tidligere nevnt – noe mer futt ved lave turtall. Grunnen til at den er programmert på denne måten, skyldes trolig ønsket om å holde CO2-utslippet nede. Dermed også prisen.
Pen, elegant, men litt tungt design preger 5-serien. På tross av det har den en klar sporty appell. Litt som eksalpinist Lasse Kjus; han er ikke den letteste idrettsstjernen vi har hatt, men likevel en av de største.
Tydelig profilert BMW-front med neseborgrillen(e), «hofter» bakerst på sidene og markant bakparti preger stasjonsvogna, som etter manges mening – min egen inklusive – er penere enn 4-dørsvarianten. Trendy, tidløs og tøff – akkurat slik vi er vant med å få det servert fra Bayeren.
Innvendig har den et elegant og eksklusivt uttrykk, som også formidler romfølelse og komfort: den brede BMW-klassiske midtkonsollen, den kule, belyste steptronic «joystick»-girspaken, materialkvalitet og skyhøy finish. Dette i sum gir femmer’n et skikkelig løft i forhold til hverdagsbiler som Passat, Mondeo og Avensis. Det er ikke vulgært, ikke jålete eller påtatt. Det er bare skikkelig flott!
Det som ikke er kult, er den oransje instrumentbelysningen. Den ser ut som den er gått ut på dato for lenge siden, og gir et litt skjemmende, ufortjent billig preg.
Smaker det, så koster det. Slik har det bestandig vært. Og er fortsatt. Testbilen nærmer seg fareturende 600 000 blanke kroner. Brukte BMW-er holder seg godt i pris, og har bestandig vært populære som «nyere» bruktbiler. Det er absolutt ingen grunn til å tro noe annet om denne bilen.
Riktig motor (les: diesel) og godt utstyrte biler, er mest ettertraktet på bruktmarkedet.
Dieselforbruket er i aller høyeste grad humant, bare 0,53 l/mil. CO2-utslippet er på relativt beskjedne 154 g/km og får helt klart karakteren godkjent. Partikkelfilter er som seg hør og bør på plass.
Importøren tilbyr det de kaller fri service i fem år eller 100 000 km for 9545 kr. Det er billig! Skjønt «fri», er ikke det gratis, eller? Gratis for 10 000 kr? Nåja, drit i det, for det er billig uansett!
Hvis flott design, eksklusivt interiør og massevis av kjøreglede betyr mye for deg, kommer du nesten ikke utenom 5-serien. Hvis stor plass og god framkommelighet på glatt vei er ufravikelige krav, er det ikke helt sikkert at du blir like fornøyd.
Motoren er miljøvennlig, men mister også «det siste lille på grunn av dette. De fenomenale kjøreegenskapene har alltid vært trumfkortet BMW har tatt det siste avgjørende stikket med. Slik er det fortsatt.
Du har varmekabler i den bratte oppkjørselen til hytta di.
Du mener bilen KUN skal være et fornuftig framkomstmiddel, og koste minst mulig.