Spør du vår egen Benny om feil og mangler på første generasjon Freelander, kan det ta en stund før han blir ferdig. Dette var nemlig en skikkelig problembil!
Med andre generasjon bestemte dessuten Land Rover seg for å gå mer upmarket og har priset Freelander et godt hakk over RAV4 og CR-V osv. Det har gitt svært beskjedne salgstall – og verre skal det nok bli. Fra ikke å ha stort andre konkurrenter enn BMW X3, skal Freelander nå nemlig også slåss mot en nytt og skummelt trekløver: Audi Q5, Volvo XC60 og Mercedes GLK. Spørsmålet er om Freelander har kvaliteter som gjør at den har mulighet til å hevde seg i den konkurransen.
SUV har etter hvert blitt et veldig tøyelig begrep. I den ene enden har vi reale offroadere og i den andre finner vi biler med litt ekstra bakkeklaring og et enkelt firehjulstrekksystem.
Freelander er så definitivt blant de første. Her får du ikke følelsen av å kjøre en litt høy stasjonsvogn – nei, Freelander føles virkelig som en ekte terrengbil: stor, kantete og tung. Det gjør den også litt mer tungkjørt enn mange av konkurrentene, spesielt i bytrafikk.
Kombinasjonen myk fjæring og høy vekt (nesten to tonn) er ikke bare positiv. Det flyter komfortabelt av gårde på fine og rette veier, men svinger liker Freelanderen dårlig. Lang fjæringsvei er bra for terrengegenskapene, men ikke så bra hvis du er ute etter presise egenskaper på vei. Styringen er også veldig direkte, og krever litt tilvenning.
Testbilen er utstyrt med Land Rovers Terrain Response – et svært avansert firehjulstrekksystem. Her stiller du inn etter type underlag og elektronikken tar deg deretter ut og fram. Freelander går utenpå de aller fleste konkurrentene på dette området.
Sittestillingen foran er høy, på kanten til å være for høy. Men dette gir i alle fall veldig bra oversikt. Plassen er bra foran og to voksne sitter greit i baksetet, men det skorter på fleksibilitet. Her er Freelander en av de dårligste i klassen. Baksetet kan ikke skyves i lengderetningen og det kan heller ikke felles ned slik at det blir flatt bagasjeromsgulv. Her er storebror Discovery mye flinkere.
Midtkonsollen har mye til felles med nettopp Discovery, og det ser veldig robust ut. Røft og solid, men et godt stykke unna eksklusivt. En del av plasten er av kjipeste sort og juksetreverket gjør bare vondt verre. Freelander virker mer påkostet enn en del av de japanske konkurrentene, men mot tysk (og svensk) status faller den stygt gjennom innvendig.
Du får Freelander også med bensinmotor, men de aller fleste velger diesel. 2,2-literen har 152 hk og så mye som 400 Nm. Tilstrekkelig er den første karakteristikken som faller oss inn. Når den skal hanskes med nesten to tonn Land Rover sier det seg selv at vi ikke snakker sportsbilprestasjoner, men kraftoverskuddet er fint der du trenger det mest. Også pluss til automatgirkassa som jobber fint i kompaniskap med motoren.
Freelander sliter kanskje med å forsvare premium-prisen på flere områder, men ikke på design. Her er den et hakk over de fleste. Land Rover har utviklet et svært tydelig designspråk gjennom hele modellspekteret. Freelander er både stor og kantete, men den er også herlig gjennomført og funksjonell.
Den ser nesten modellert ut, og alle proporsjonene stemmer, i alle fall så lenge du ikke mener en SUV helst skal se ut som en sporty stasjonsvogn.
Du får følelsen av at bilen er klar for å dra på ekspedisjon i afrikanske jungler når som helst, og det er akkurat den imagen mange av konkurrentene forgjeves strekker seg mot.
Land Rover vinner ingen priser for lavt C02-utslipp. Her er Freelander blant de absolutt verstingene i klassen – 224 gram/km er ikke pent. Dieselforbruk på 0,85 l/mil på blandet kjøring er heller ikke særlig imponerende. I så måte er det mange konkurrenter som er rimeligere å leve med.
Testbilen koster 617 000 kroner – før ekstrautstyr. I praksis havner den fort på 700 000 kroner, og det er dyrt. Til denne prisen kan du få en langt større bil, eller du kan kjøpe en av de nyere statuskonkurrentene med minst like mye utstyr. Freelander starter for øvrig på 449 500 kroner, men da får du en temmelig ribbet bil som også har et enklere 4x4-system enn det testbilen er utstyrt med.
Den første Freelanderen var alt annet enn problemfritt bilhold og verditapet har vært stort. Kvaliteten har blitt langt bedre, men det er nok grunn til å forvente at også denne vil ramle stygt i verdi, særlig de første årene.
Land Rover gambler på at merkevaren skal være god nok grunn til å betale 100 000–150 000 kroner mer for Freelander enn tilsvarende konkurrenter. Er den verdt det? Nei, mener vi.
Freelander har sine styrker, særlig i terrengegenskaper og design, men den har også klare svakheter. Til denne prisen er den snau plassmessig, mangler fikse interiørløsninger, føles litt billig innvendig og har heller ikke like bra kjøreegenskaper som de beste konkurrentene. Det var tøft før Q5, XC60 og GLK, men nå må den finne seg i å rykke bakover i køen.
Du er Land Rover-fantast og skal faktisk utnytte terrengegenskapene.
Du bare er ute etter en SUV som klarer den siste bakken opp til hytta.
3,2-liter bensin starter på 762 900 kr, så den glemmer vi. Du bør også styre unna de aller billigste dieselutgavene. De føles spartanske og blir neppe enkle å selge brukt. Dermed havner du fort på 550 000–600 000 kroner for en riktig utstyrt bil. Og da er det mange konkurrenter du også bør se på før du slår til.