Mercedes gjorde noe veldig smart da de lanserte første generasjon CLS tilbake i 2004. På basis av en ikke spesielt spennende E-klasse, tryllet de fram en firedørs-coupe, med linjer som virkelig skilte seg ut.
Konkurrentene har kommet etter og dette har etter hvert blitt en egen liten bilklasse. Så i forbindelse med andre generasjon CLS tar Mercedes et nytt grep og lanserer en bil som langt på vei starter en ny bilklasse den også: Stasjonsvognutgave av firedørs coupe. ( Ja, her gjelder det å henge med i svingene).
Porsche er også på ballen – sjekk denne!
Skjønt stasjonsvogn – dette er en stasjonsvogn som er så langt fra det vi vanligvis forbinder med begrepet som vel mulig.
Mercedes kaller den da også (konsekvent) for Shooting Brake, ikke stasjonsvogn. Det er et begrep med rike tradisjoner, selv om de fleste av oss vel mer forbinder med det britiske tradisjoner, enn tyske.
Og bare for å ta det med én gang. Her handler det om design! Den var rålekker på konseptstadiet og den skuffer ikke i virkeligheten heller. CLS Shooting Brake er noe av det lekreste som har rullet inn på fire hjul på lenge. Rett og slett en nytelse å se på. Nå er jeg spent på hvordan den er å leve med i tillegg!
LES OGSÅ: Audi blåser nytt liv i SUV-favoritten
Bil: Mercedes-Benz CLS Shooting Brake Modell: 350 CDI 4-Matic Motor: 3-liter diesel Ytelse: 265 hk / 620 Nm. Forbruk: 0,66 l/mil ved blandet kjøring 0–100 km/t: 6,7 sekunder Toppfart: 250 km/t. Pris fra: 999.000 kroner Pris testbil: 1.291.318 kroner |
LES OGSÅ: Dette er luksus-SUVen som koster deg minst
Jaguar XF stasjonsvogn: Ikke like lekker og særpreget, men mye billigere. Verdt å sjekke ut.
Mercedes E-klasse stasjonsvogn: Hvis fornuften kommer og tar deg, tross alt ...
Porsche Panamera: Gjør mye av det samme, men mangler nyhetens interesse.
LES OGSÅ: Det smaker – og det koster
Dette får ikke blitt feil! Nydelig interiør og bortimot perfekt førermiljø. Høy kvalitetsfølelse, førsteklasses materialer – og under panseret et 3-liters dieselkraftverk på 265 hestekrefter.
Understellet er naturligvis justerbart og det er bare å velge: Fast og sporty – eller maksimalt komfortabelt.
Jeg ender opp i sistnevnte det meste av tiden og nyter kombinasjonen av komfort, og presise, nøyaktige kjøreegenskaper.
For meg blir dette mer luksus-cruiser enn sporty stasjonsvogn, men det er altså opp til deg hva du ønsker. Den innfrir på begge punkter.
Tidligere sa vi ofte om Jaguar-designerne at de var eksperter på å rote bort plass. Store biler utenpå, men inni var de merkelig trange. Nå kan neste virke som om noen av disse har blitt headhuntet til Mercedes og har vært med på utviklingen av CLS Shooting Brake.
Dette er diger bil utenpå, 4,95 meter lang og 1,88 meter bred, men den innvendige plassen står ikke i forhold til det.
Kupeen er overraskende kort (mine to store bakovervendte barneseter gjør plassen foran ganske begrenset, det hadde jeg ikke ventet i denne bilen), og bredden blir redusert av at vinduene skrår så mye inn mot taket. Dette handler naturligvis om designløsninger foran praktiske behov og forstå meg rett: Dette er ikke noen trang bil. Den er bare ikke så stor som jeg hadde forventet meg.
Interiøret er ellers et utmerket sted å være. Når Mercedes-prislappen passerer en million, er det som regel både orden og stil over sakene. Her er det elegant og passelig sporty – med høy materialkvalitet på alle detaljer.
3-liters, sekssylindret dieselmotor er veldig riktig motorisering i CLS Shooting Brake. De 265 hestekreftene gjør virkelig jobben sin og feier den store bilen fra 0 til 100 km/t på 6,7 sekunder.
Det skjer på en særdeles udramatisk måte, jeg blir bare passelig presset bakover i setet og ser speedometernåla fyke oppover.
Den er også råserk på mellomaksellerasjoner. Jeg har kjørt en del temmelig motorsvake biler i det siste og kontrasten blir derfor ekstra stor til denne. Forbikjøringer går som en lek, det er bare å ikke bli for overmodig.
Sjutrinnsautomaten jobber sømløst og 4Matic-systemet planter kreftene til underlaget, også på vinterglatte veier.
Som allerede nevnt: Her er design prioritert foran det praktiske og det er jo hele poenget med bilen. Hvis du trenger veldig mye plass, kjøper du heller E-klasse stasjonsvogn.
Men da får du ikke en bil folk snur seg etter og som du selv smiler til hver gang du ser den!
Det er lenge siden jeg har studert en testbil så nøye og fra så mange vinkler. Dette er et utrolig gjennomført design. Med mange detaljer, men likevel en stram helhet.
Hekken er kanskje den delen jeg ikke blir helt fortrolig med. Her er vi nesten litt over i tegneseriekarikatur. "Pappa, den Mercedesen har et veldig rart bagasjerom", sier sønnen min på snart fire når han får se bilen på gårdsplassen, og jeg skjønner hva han mener. Men samtidig: Mercedes-designerne har dratt til skikkelig og de fortjener honnør for resultatet. Dette er en av de lekreste nybilene du kan kjøpe.
Økonomisk sett er dette naturligvis ganske så ufornuftig. Du får riktignok rimeligste CLS Shooting Brake fra 785.900 kroner, men 1) Du kjøper ikke billigste utgave av en bil som dette og 2) Det blir fort mye dyrere når du har fått på plass "nødvendig" utstyr.
Testbilen starter på 999.900 kroner, men ender nesten 300.000 kroner over dette når den er ferdig spekket. Nærmere bestemt på 1.291.318,-. Da er den absolutt velutstyrt og jeg klarer ikke å finne noe som helst å savne, selv om jeg forsøker hardt.
Verditapet vil nok bli solid, slik sett kan nok noen gjøre et smart kjøp på denne bilen om tre-fire år.
Men det skal nå en gang koste litt å kjøre rundt i en lekker bil som samtidig har nyhetens interesse. Det er jo ikke lett å vite hva annet som vil dukke opp i løpet av de neste årene ...
Du blir imidlertid ikke ruinert på bensinstasjonene. Snittforbruk på 0,66 liter/mil er imponerende i en bil som dette. Co2-utslippet er heller ikke verst, 174 gram/km.
Noen uker er det ekstra morsomt å være biljournalist. Som den uka jeg kjørte rundt i denne bilen og lot meg både sjarmere og rive med. CLS Shooting Brake er rett og slett herlig ufornuftig.
Ser du på prislappen i forhold til det du får igjen av plass og praktiske egenskaper, er det vanskelig å finne et eneste argument for å velge denne bilen.
Men på design og vil ha- faktor går den utenpå mer eller mindre alt annet som faktisk også kan duge som familiebil. Etter denne blir det mest annet både litt blekt og veldig ordinært. Det er rett og slett herlig at noen lager biler som dette. Og jeg gleder meg med dem som har råd til å kjøpe én – håper de skjønner hvor heldige de er!
Du setter pris på lekkert design og vil skille deg ut i trafikken.
Som er ute etter mest mulig plass for pengene.