Mercedes har ikke så veldig lange tradisjoner med å produsere stasjonsvogner. Den første kom ikke før i 1978, i den velkjente W-123 serien. De lagde riktignok noen få stasjonsvogner før det også, men da bare som ”spesialproduksjon” til ambulanser etc.

Politikken bak dette valget var nok trolig at stasjonsvogn ble sett på som litt ”simpelt” for det som var – og forsatt er – et tysk premiummerke. Slike ting fikk Opel, Peugeot og Volvo ta seg av.

Tidene forandrer seg. Om tradisjonen altså ikke er veldig lang, så har den i alle fall blitt sterk. Stasjonsvognandelen av det som etter hvert utviklet seg til E-klasse har aldri vært høyere enn nå.

Les alt om brukte Mercedes her:
 

E 250 CDI 4Matic:

Og dette er nyeste skudd på stammen, nemlig Mercedes E250 4Matic. E-klassen er noe av det største du kan kjøpe og fortsatt få en normal personbil. Dieselmotorene er både svært drivstoffeffektive og kraftige.Nå har den også fått 4Matic firehjulstrekksystem. For første gang får du kombinasjonen fire sylindre og firehjulstrekk, tidligere har Mercedes ment at sekser er et must når du skal ha trekk på alle fire.

E-klasse stasjonsvogn får du fra ca 530 000 kroner. Vår testbil med 2,2-liters dieselmotor på 204 hestekrefter, masse gromt utstyr og firehjulstrekk koster nesten det dobbelte og du må bla opp et sekssifret beløp for å bli eier av en slik bil, nærmere bestemt 1 000 030,- Aldri har du betalt mer for en Mercedes med firesylindret dieselmotor.

Med på kjøpet får du da rubb og stubb av utstyr. Startprisen på E 250 CDI 4M er ca 750 000,-.

 

På veien:

Det er lett å bli begeistret bak rattet i E-klassen. De deilige, ortopediske skinnstolene med massasjeprogram er en sann fryd å sitte i – og jeg kjører på med massasjeprogram, selv om jeg ikke har vondt i hverken ryggen, rumpe eller nakke. Dashbordet er konservativt, men samtidig moderne. Materialkvalitet, finish og ergonomi er helt på topp.

Bilen har AMG-sportsunderstell og er deilig på motorvei. Bilen kan ikke kalles sporty, men er i alle fall fast og stram i hjulopphenget. Komforten er svært god, støynivået behagelig lavt, 7-trinns girkassa er verdens beste og motoren leverer varene – selv om den ikke oppleves som direkte kjempesprek. Dette er typisk mil-sluker og tysk premium på sitt aller, aller beste!

Det er friskt med telehiv på den dårlige veien når jeg kjører høyt til skogs for å ta sesongens siste skitur på de få, siste snøflekkene som er igjen mellom tyttebærlyng og vissent gress. Nå skulle jeg ønske meg normal-understellet, med lengre fjæringsvei og mykere oppsett.

Plassen i E-klasse er som allerede nevnt svært raus, både i forseter, bakseter og bagasjerom. Får du ikke med det du skal her så har du A: For stor familie eller B: Er for dårlig til å pakke.

Les også: Test av Mercedes med enda større plass:

 

Motor:

Uansett om du velger billigste 200 CDI eller en 220 CDI eller den dyreste 250 CDi så får du i prinsippet samme motor. En 2,2liter diesel på henholdsvis 136 hk, 170 hk, eller 204 hk og massive 500 Nm som vår testbil er utstyrt med.

Tradisjonelt har jo Mercedes hatt enten fem, seks eller endog åtte sylindere i de litt gromme utgavene av E-klasse. Det er sikker bare tøys og en psykologsk greie – men her sitter jeg altså i en Merce til over millionen og har ”bare” fire sylindere til rådighet. Det føles både litt rart og litt feil...

Det er ikke det at motoren ikke gjør jobben – for det gjør den absolutt. Med 7-trinnsgirkassa – som jeg tror må være verdens beste – permanent firehjulstrekk og vekt på nesten to tonn så flytter ”skuta” seg fra stillestående til 100 km/t på bare 8,1 sekunder! Toppfarten er 230 km/t. Med 500 Nm i moment til rådighet oppleves den som både sterk og seig.

Grunnen til dette er at biler med fire sylindre visstnok skal være mer miljøvennlige enn biler med seks. BMW er også litt inne på samme trenden. Beviset på at dette ikke stemmer helt finner vi i nye Audi A6 3,0 TDI. Den har fortsatt seks sylindre og et enda lavere forbruk og utslipp enn 250 CDI-en.

Drivstofforbruket på testbilen er oppgitt til 0,66 l/mil ved blandet kjøring og den har et CO2-utslipp på 174 g/km. Det er slett ikke dårlig det for en bil av dette kalibret.

Skulle det allikevel bli helt feil med fire sylindere for deg, finnes den som E350 CDI 4Matic også. Da med en 3-liter V6-diesel på 265 hk og 620 Nm. mellom forskjermene.

 

Design og konkurrenter:

Denne generasjon E-klasse er ingen gammel bil. LED-lamper og annet moderne stæsj til tross så gir den et litt gammelmodig og konservativt inntrykk. De store, kantete baklampene på omtrent en kvadratmeter hver gir meg litt 80-tallsfølelse. Profilknekken på bakdøra gir heller ikke det mest moderne inntrykket.

Men alt i alt er den en pen og ikke minst staselig bil. AMG-pakka på testbilen gjør heller ikke saken dårligere... Det den taper på design vinner den igjen på både plass og komfort.

Designet må vel sånn sett kunne beskrives som effektivt. Selv om jeg isolert sett synes at både nye BMW-5 serie og helt nye Audi A6 har et design som ”sitter” hakket bedre. 

Tester av konkurrentene: 

Les vår test av Audi A6 3,0 TDI quattro her:

Testen av BMW 5-serie stsjonsvogn får du her: 
 

Konklusjon:

Mercedes E 250 CDI 4Matic er en komfortabel, luksuriøs og romslig milesluker av rang. Med firehjulstrekk, den suverene automatkassa og den kraftige motoren føles bilen ustoppelig. Samtidig som du ”bader” i utstyr og luksus som gjør både livet og kjøreturen litt morsommere.

Det er absolutt ikke vanskelig å forstå at dette er en bil som mange norske familier drømmer om. Bare synd at få av oss har råd til å realisere den.

Mercedes E-klasse er fortsatt - og uten tvil - den funklende panser-stjerna verdig. Selv med fire sylindre!

Les vår stortest av Mercedes E200 CDI her:

Bil: Mercedes Benz Modell: E250 CDi 4Matic Motor: 2,2-liter diesel Effekt: 204 hk / 500 Nm. 0-100 km/t: 8,1 sekund Forbruk: 0,66 l/mil ved blandet kjøring Pris fra: 531 600,- (E200 CDI) Pris testbil: Kr. 1 000 030,-