Rolls-Royce. Bare smak på navnet. Du kjenner smaken av konservativt engelsk aristokrati, av slott, revejakt og herregårder. Du kan levende forestille deg lorder som sitter i Chesterfield-stolene sine inne på biblioteket og tar seg en sigar samtidig som de nyter et lite glass etter middag, mens det spraker livlig på peisen.
Det smaker av blått blod, adel, konger, statsledere, annet fint folk og rikdom. Og ikke minst myter. Ingen biler er så myteomspunnede som en Rolls-Royce.
Hvem har ikke hørt myter om plomberte pansere, motorer som ikke lot seg reparere med alminnelig verktøy, panserpryd i ekte sølv, motoreffekt som fabrikken ikke oppga og historier om biler som ble reparert i beste James Bond stil – med hemmelig mekanikere fløyet inn og reparerte bilen om natten – uten at kundene en gang visste om det.
Som liten guttunge var jeg veldig opptatt av hva som var verdens beste bil. Min far lærte meg at det var Rolls Royce – hårfint foran vår egen Fiat 600 – om man ikke kompenserte for prisen...
Det er derfor ikke uten en god dose andektighet at jeg entrer førerplassen i en av to Rolls-Royce Ghost som finnes her i kongeriket. Ikke så rart at dette ikke er noen dusinvare forresten, for startprisen er på ubeskjedne 4,2 millioner kroner! Eller for å sette det i et litt annet perspektiv: Den koster ti ganger en brutto gjennomsnittlig årsinntekt for en norsk industriarbeider.
Les også: Denne myteomspunnede damen er verdens mest kjente radiator ornamentet
Er den verdt pengene? Ble jeg lurt av min egen far? Og hvordan er egentlig en Rolls-Royce? Dette og mer til har jeg tenkt å finne ut nå. Både fra baksetet og bak rattet!
Noen dager på jobben er morsommere enn andre ...
Hva er dette?
Dette skal være – som Rolls Royce selv kaller det – en mer avmålt og mer realistisk bil med sikte på en lavere priskategori – enn den gedigne Rolls-Royce Phantom.
Eller sagt på en annen måte: En billig og folkelig Rolls-Royce. Men de har lagt lista høyt. Bare navnet som henspiller på den legendariske Silver Ghost fra 1906 avslører det.
Bilen baserer seg på en sterkt modifisert plattform fra BMW 7-serie, som den deler ca. 20 % av delene med. Blant annet motoren, en twin-turbo V12 som yter 563 hk / 780 Nm. Girkassa er en 8-trinns automat fra ZF som vi også kjenner igjen fra BMW.
Ghost ble designet av Ian Cameron, og Helmut Ridel, som også sto bak ”storebror” Phantom, var utviklingssjef. Ghost ble Introdusert i 2009 som 2010-modell og produseres på Goodwood-anlegget i England.
Hvordan er den å kjøre?
Fy feite – for en bil. Baby-Rolls du lissom... 5,5 meter lang og en vekt på nesten 2,5 tonn. Nei, dette er søren meg ikke noen babybil – akkurat det er nå helt sikkert! Den er rett og slett både voldsom og gedigen der den står.
Gedigen er noe av det første jeg tenker på når jeg setter meg inn bak rattet også. Interiøret er både moderne og konservativt på samme tid. Setene er som den beste godstol du kan tenke deg. Gulvet har tykke lammeullstepper, klokka i dashbordet er finere enn den de fleste har på peishylla, plassen er raus alle veier. Finish og materialkvalitet som er bedre enn dette finner du neppe.
Når jeg trykker på startknappen gjør nåla på turtelleren et lite hopp. Det er det eneste som forteller meg at beistet av en V12-en under panseret går. Ikke noen vibrasjon og ikke en lyd. Helt tyst – helt utrolig!
Rattgiret settes i drive – jeg gir litt gass og jeg flyter andektig av gårde. Første gang jeg kjørte bil med ”Head-up display” var for noe år siden i BMW 7-serie. Da var det skikkelig kult. Nå dukker nøyaktig det samme displayet opp i frontruta på Ghosten, men nå synes jeg ikke at det er kult... Faktisk er det litt nedtur å få det tette BMW-samarbeidet bokstavelig talt midt i trynet.
Helt ubevisst kjenner jeg at jeg prøver å fortrenge dette samarbeidet. BMW er fine biler det – bevare meg vel, men bare Rolls er Rolls...
Ute på veien oppleves bilen som lettkjørt – størrelsen og vekt tatt i betraktning. Rundkjøringer, fartsdumper og rødlys forseres som i hvilken som helst annen bil. Med ett unntak. Folk glaner, peker og stirrer... Ikke engang Kongen og statsministeren har så fine biler som det jeg har nå. Det ville være veldig feil å si at jeg ikke koser meg bak rattet her. Snart skal jeg teste baksetet også!
Dette er privatsjåførenes favorittbil:
Hvordan er plassen?
Jeg har flyttet meg over i baksetet, mens redaksjonssjef Vegard har måttet steppe inn som "vikar" for redaktør Knut. Hvorfor leser du her. Det er en jobb han ikke har det minste imot etter det brede gliset å bedømme, der han ratter Rollsen og meg rundt.
Må vel innrømme at jeg gliser litt der jeg sitter jeg også. Dette er fanken meg det beste baksetet jeg noen gang har sittet i. Skikkelig deilig rett og slett. Godt med beinplass – hadde jeg brukt hatt, så kunne jeg beholdt den på. Selvfølgelig er det "alle rettigheter" og mye påkostet i baksetet her.
Jeg har egen skjerm på forseteryggen foran meg, så jeg kan følge med på hvor Vegard kjører meg. Jeg kan betjene stereoanlegg og varmapparat om jeg ikke er fornøyd med sjåførens innstillinger.
Normalt sett ville Vegard og jeg hatt noen diskusjoner om hvem skulle kjørt bilen, men her sitter jeg så innmari godt og har det så bra – at det ikke er noen som helst grunn til å diskutere.
Barskapet mangler riktignok, men det kan bestilles som tilleggsutstyr. Sikkert ikke helt billig. Skulle du ha behov for mer plass finnes den med lengre akselavstand også.
Bagasjerommet svelger glatt unna det du trenger å ha med deg for å være på farten i noen dager.
Finest utenpå eller inni?
Dette er saktens ikke noe enkelt spørsmål. Utvendig er dette en bil som ikke ligner på noe annet. Den har fortsatt det aristokratiske og klassiske preget og den tydelige grillen med loddrette ribber, men i et mye mer moderne formspråk enn det vi er vant til.
Pen er kanskje ikke det rette ordet. Ikke tøff heller – men kanskje et eller annet midt imellom.
Innvendig er den mer klassisk og lik seg selv, selv om formspråket her også i aller høyeste grad er modifisert siden sist. Den har fortsatt klassiske elementer, som et flott ur (å si klokke blir liksom feil her...) og de krommede luftdysene på dashbordet kan jeg love deg ikke er lagd av plastikk.
Selve instrumenteringen er moderne og den har et noe i nærheten av i-drive-system som styrer bilens fleste funksjoner. Finish og materialkvalitet har vi allerede nevnt...
Det blir terningkast seks til både interiør og eksteriør - uavgjort!
Går den bra?
Om den gjør! En V12-motor med twin-turbo på 563 hk/780 nm er ikke der bare for moro skyld. Selv om bilen er både stor og tung, så skjer det virkelig noe når man tråkker klampen i bunn her.
Når man gjør det virker det som om bilen spør: Are you really sure that you want this, Sir? Akkurat idet du har gitt et livrig, ite nikk som bekreftelse på spørsmålet – reiser dama foran på panseret seg litt, samtidig som bilen setter seg et par centimeter bak, bakdekkene spinner en halv omdreining før elektronikken overstyrer – og så formelig skyter bilen av gårde.
Den går som et børseskudd i vinternatten...
0–100 går unna på bare 4,8 sekunder. Et utrolig imponerende tall når vi vet den veier 2,5 tonn og er 5,5 meter lang. Du skal ha en sprek sportsbil for i det hele tatt å holde følge.
Ved hurtig svingkjøring merker man selvfølgelig vekten og det er helt klart at fjæringen er satt opp mest med tanke på komfort. Likevel så må jeg si at Ghosten nok en gang imponerer.
Toppfarten er elektronisk begrenset til 250 km/t.
Les også: Bil til 5 mill etterlatt for å "dø"
...og hva er konklusjonen?
Denne byr på alt du forventer av en ekte Rolls-Royce. Den makter å forene det edle klassiske med det moderne på en veldig god måte. Den er annerledes, men samtidig ikke Harry-vulgær.
Med noen veldig få unntak ”gjemmer” den BMW-anene sine godt.
Om det er verdens beste bil vet jeg ikke helt, men det kan ikke være langt unna. Den er i alle fall og heldigvis hundretusenvis av lysår unna Fiat 600-en vi hadde da jeg var guttunge - selv om panseret ikke er plombert og at dama på toppen av grillen er lagd av krom og nikkel – og ikke av sølv. Men hvis du vil, kan hun være av sølv - du må bare betale litt ekstra for det - du kan sågar få henne i gull.
Dette er en ekte Rolls-Royce – uten tvil!
Se annonse på testbilen her:
Pluss: Unik luksusfølelse
Minus: Kanskje bitte litt dyr for noen?
Vi takker Autostrada Sport for lån av bil
Bil: Rolls-Royce Modell: Ghost Motor: V12 twin-turbo på 6,6 liter Effekt: 570 Hk / 780 Nm 0–100 km/t: 4,8 sekunder. Vekt: 2453 kg. Forbruk: 1,36 l/mil på blandet kjøring. Pris ny: 4 200 000 Kr. Pris testbil (2010 modell): 3 290 000 Kr |
Dette er verdens mest eksklusive bilbutikk: