Hører du med blant dem som mener at sportsbiler har minst to doble forgassere, enkle, rene linjer, ingen turbo, trekk på bakhjulene, at styringen føles best gjennom en god gammeldags rattaksel og at H4-lamper er mer enn godt nok?
Da bør du faktisk ikke lese videre. Faren for at du bryter sammen i krampegråt er nemlig overhengende.
Les også: Fred var først i Norge med i8
Er du derimot nysgjerrig på hva fremtiden kan bringe og liker å holde deg oppdatert på det siste nye både når det gjelder teknikk og design – ja, da bør du fylle kaffekoppen din, sette deg godt til rette og følge nøye med her...
BMW i8 er nemlig på mange måter et utstillingsvindu på hva vi kan forvente oss av framtidens sportsbiler.
Den skal vi kjøre nå for å finne ut om dette er morsomt og har noe for seg, eller om bilen til 1,2 millioner bare er tull og tøys.
Les vår test av "lillebror" i3 her
Dette er BMW i8
Men aller først en liten innføring i hva BMW i8 egentlig er for noe:
BMW i8 er en ladbar hybrid. det vi si at batteripakken kan lades fra en vanlig stikkontakt, og at den kan kjøres som ren elbil i 37 km. Det vanligste er at elmotoren fungerer som en hjelpemotor ved behov. Detter er en hybrid sportsbil, hvor bensinmotoren er en tresylindret sak på 1,5 liter og 231 hestekrefter som driver bakhjulene, mens en elmotor på 131 hestekrefter driver forhjulene.
Ser du hva som er ulovlig på dette BMW bildet?
Det vil også si at forbruk og utslipp er lavt. 0,21 l/mil,oppgir BMW selv, samt et CO2-utslipp på bare 49 g/km. Hvilket er langt bedre enn for eksempel Toyota Prius.
Det hele er innpakket i et spektakulært, lavt og bredt karosseri med mange spennende detaljer. Den fete motorlyden ved pådrag er virtuell, og kommer fra bilens høyttalere!
Les vår test av BMW X5 her:
Fakta BMW i8:
Pris: Fra 1,3 millioner kroner
Effekt: 231 hk + 131 hk = 362 hk
Dreiemoment: 570 nm
Vekt: 1485 kg
0-100 km/t: 4,4 sek.
Toppfart: 250 km/t (sperret)
Forbruk, blandet: 0,21 l/mil
Co2-utslipp: 0,49 g/km
LxBxH: 469 x 194 x 130 cm
Bagasjerom: 154 liter
Pluss:
Rask, annerledes og morsom
Minus:
Praktiske egenskaper og pris
Les også: Vår test av BMW 5-serie
Jeg skal innrømme det. Med en høyde på godt over 190 cm, lange bein og sko nummer 45 er det faktisk litt vanskelig å ta seg inn (og ut) av denne doningen.
Men vel på plass bak ratt og spaker så sitter man derimot som støpt. De to motorene yter til sammen 362 hestkrefter. Tyngepunktet er BMWs laveste noensinne (bare 46 cm) takket være tunge batterier i bunnen, fjæringen er hard som en pærekart og styringen er helt på grensen til å være for lett, men ultrapresis allikevel.
Det er vel unødvendig å si at dette er gøy. Skikkelig gøy også! Skyvet ved akselerasjon er enormt, intet mindre!
Men det er også annerledes. Når man tykker på startknappen kommer det ingen lyd. Bare lys i dashbordet og når man kjører i gang minner lyden aller mest av alt om natt-trikken til Kjelsås.
Det er i det hele tatt ganske lite lyd. Bortsett fra dekkstøy da. Det er det en del av. Inntil du tråkker til på gassen. Da kommer lyden – for fullt! Jeg lot meg et øyeblikk imponere av "vrælet" til den lille tresylindrede motoren, inntil at jeg fant ut at det ikke var motorlyd, men at den kom ut av bilen høytalere.
Da var det liksom ikke fult så tøft mer...
Som nevnt sitter man som støpt når man har tatt seg over den høye dørterskelen og fått plassert stumpen i setet.
Bilen er lav og det er sittestillingen også. Men ikke lav nok for oss høyreiste. Jeg slet med å se Head up-displayet i frontvinduet uten å bøye meg.
Jeg savnet også den uttrekkbare lårsøtten foran på setene som BMW er så kjent for. Men for all del – man har det godt bak dette rattet altså!
Ellers så kjenner man seg igjen fra andre BMW modeller, selv om dashbordet har mye design og er i flere "lag". Tøft og annerledes, men ikke direkte nyttig, kanskje. På typisk BMW-vis er både materialkvalitet og finish svært høy.
A-stolpen er av typen svært tykk og hindrer viktig utsyn skrått forover ved for eksempel bykjøring. De blå LED-lyslistene i interiøret er kule når man står utenfor og kikker inn i bilen når det er mørkt.
Fullt så kult er det ikke at de reflekteres på en irriterende måte i frontvinduet når det er mørkt ute.
Bakvinduet har ikke vindusvisker, så å se ut av dette når det er nedbør kan du bare glemme. Men man har jo sidespeil og ryggekamera.
Bagasjerommet har akkurat plass til den bagen du tar med når du skal på et weekendbesøk med overnatting hos kjæresten. Greit nok det også. Trenger man mer plass så tar man baksetet til hjelp. Holder ikke det heller, så må du bruke en annen bil. Slik er det bare. Og det er også helt greit.Baksetene har isofix-fester til barneseter. Det er bare tull, for der er det ikke plass til hverken unger eller barneseter. Men en handlepose i hvert sete er det plass til. Og det holder. Dette er jo en sportsbil, og ikke noen familietralle...
1,5-liters bensin motoren med tre sylindere og 231 hk er plassert bak baksetet. Elmotoren på 131 hk er plassert foran, og batteripakken lavt og midt i bilen. Dette gir foruten 362 hk også god balanse og fin-fin vektfordeling.
Girkassen er en 6-tinns automat som gjør en svært god jobb med raske og presise skift.
Hele drivpakka fortjener skryt og er en sportsbil verdig. 0-100 km/t på kjappe 4,4 sekunder og en elektronisk begrenset toppfart på 250 km/t bekrefter det.
Effekten kommer veldig lineært, og momentkurven er like flat som en motorvei i Danmark.
Dette går såpass unna at man ikke bare skremmer vannet av eventuelle passasjerer, men såpass at man faktisk kan bli litt redd selv også. Da er det godkjent...
Det er liksom likevel noe som mangler, i tillegg til lyden. Men det er mulig det bare er en liten hang-up i undertegnendes hode...
Men "noe" blir borte på veien når alt – absolutt alt fra hjulrotasjon, utetemperatur, turbotrykk, gasspedalposisjon og eventuelle lavtrykk over Dovre må innom og bearbeides i en computer før bilen får beskjed om hva den skal gjøre. Det er ikke det at den ikke reagerer raskt nok, men det er noe med feelingen, tror jeg, som har blitt borte underveis.
Den feelingen du fikk når du tro på en gasspedal, som via en wire åpnet store spjeld i en forgasser og fikk membraner i en akselerasjonspumpe til å gi en ekstra dash med bensin ved behov.
Selvfølgelig er endringen i miljøets tegn. Et oppgitt forbruk ved blandet kjøring på bare 0,21 l/mil er vel nesten for godt til å være sant?
Bilen som er 4,7 meter lang er både lav og bred, samtidig som den har en del spesielle detaljer. Noe sier meg at en del er staffasje – slik for syns skyld.
For eksempel det digre luftinntaket midt på pansret. Greit nok – elmotoren trenger sikkert å kjøles ned litt, men det er ikke akkurat en kjernereaktor vi snakker om heller...
Overgangen mellom bakskjerm og C-stolpe er også spesiell og gir ikke så rent lite Batman-faktor. Om det var tøft eller rart klarte jeg ikke helt å bestemme meg for. Trolig noe midt i mellom.
Måkevingedører har vi sett før – det er tøft, om enn ikke veldig praktisk. Baklampene er også verdt en studie i seg selv, lekre som de er.
i8 kan som den første bilen i verden leveres med laserlys. Og tro meg, det trenger den. Det er lenge siden sist jeg kjørte en ny bil med så dårlig lys. Mulig de er plassert litt for lavt, rett og slett. Samtidig som de lyser veldig blått.
Det har trolig med å matche de andre blå detaljene å gjøre. Samt å bli lagt merke til.
Og bli lagt merke til gjør den, tro du meg, tøff, lekker og annerledes som den er. Dette er definitivt ikke bilen for deg som ikke liker oppmerksomhet.
En av test-dagene ble bilen parkert utenfor et kjøpesenter. Da jeg kom ut etter endt handling hadde en Tesla parkert ved siden av. Vet du hva? Den så nesten ut som en telefonkiosk der den stod. Teslaen altså ...
Så er jo da tusenkroners-spørsmålet om alle detaljer også må ha en praktisk funksjon for at det skal kunne kalles god design...
Drøye 1,3 millioner er prisen på denne. Mye penger for en liten og upraktisk bil, tenker du kanskje. Og det er riktig. På den annen side – sammenlign den med aktuelle konkurrenter når det gjelder design, ytelser og innovasjoner, og det er ikke så ille allikevel.
Den er nok også billigere å eie enn for eksempel Italienske sportsbiler som slutter med bokstaven "i".
BMW har tidligere laget biler med høy klassiker- og samle-status. M1 og 2002 Turbo er bare et par eksempler.
Om i8 noen gang vil nå dit vet vi ikke før om noen år. Annenhåndsverdien er derfor usikker, uten at jeg tror kjøperne av denne ligger våkne om natten av den grunn.
Når det gjelder forbruk og utslipp så var jeg lysår unna å få forbruket ned på de 0,21-literne som brosjyren lovte meg. Selv om jeg ladet den flittig og ved hjelp av kraftig selvdisiplin klarte å kjøre pent, nettopp for å sjekke – så var jeg ikke i nærheten engang. 0,6 l/mil ble min beste notering.
Mye regn, vind og lave temperaturer hjalp heller ikke på akkurat det. Ikke var det spesiellt morsomt å kjøre en slik bil og prøve å spare bensin heller.
Det er godt mulig at jeg er et svakt menneske, men med en slik bil til disposisjon så er det fort gjort å få litt "horn i panna" og heller nyte draget, fartsressursene og kjøreegenskapene framfor å sjekke kjørecomputeren for å se om man har klart å spare en bensindråpe eller to...
Og du store min så fort batteriet blir tomt når man har det gøy. Det er helt på grensen til patetisk. Det samme er det at man kan låse den i EV- og kjøre den på ren strøm. For hvem gidder?
Bilen er tøff, barsk, rask og annerledes. En bil som gir mye oppmerksomhet og som gjør at en Porsche 911 plutselig framstår som en ganske praktisk og diskret doning.
BMW i8 er morsom å kjøre, den byr på mye design, om ikke alltid av det praktiske og funksjonelle slaget.
Allikevel har bilen mye for seg. Den er på mange måter et vindu til hvordan bil-verden trolig vil se ut om få år. Særlig når det gjelder materialvalg og byggemåte.
Selv om forbruk og utslipp ser fint ut på papiret, så funker ikke den biten godt nok i praksis. Ennå. I alle fall ikke i denne typen bil, hvor det er så altfor morsomt å trå til litt...
Enn så lenge er nok bilen mer for Batman enn for menigmann. Men det er all grunn til å tro at når BMW leger "folkeutgaven" av denne så blir den for menigmann og allikevel morsom nok og med typiske BMW-egenskaper – det vil si morsomme!
Vi gleder oss til fortsettelsen!