Når det var snakk om varebil da jeg var guttunge tidlig på 70-tallet, var det egentlig bare to ting å ta stilling til: Ville du komme fram, men fryse - eller vil du ha det varmt, men kanskje ikke komme opp bakken?
Den første var VW Transporter. Med luftavkjølt boksermotor over bakakselen var framkommeligheten veldig god på vinterstid – men varmeapparatet bare en vits, slik som det var på alle VW på den tiden.
Så hadde vi Ford Transit. Vannkjølt V4-motor foran og godt varmeapparat. Men med drivhjul bak, festet på en stiv bakaksel som var opphengt i bladfjærer. Uten last var den svært lett i rumpa – og framkommeligheten ble deretter... (les: elendig).
Les også: Minitest - Ford S-Max 2,0 TDCi Powershift
Det som utover disse særegenhetene kjennetegnet disse bilene var at de var svært enkle og mildt sagt spartansk utstyrt. Kjøreegenskapene "såder", komfort, design og luksus kunne man bare glemme – dette var nyttekjøretøyer. At mange faktisk hadde disse bilen som sin arbeidsplass – og tilbrakte timevis hver eneste dag bak de store, tynne bakkelitt-rattene - lot ikke til å bety så mye.
Men heldigvis, verden ender seg. En varebil behøver slett ikke å være kjedelig mer!
Lille, snertne Ford Transit Connect Sport er et godt bevis på det. Dette er en varebil, med høy morofaktor, selv om den er praktisk.
Vi har også kjørt Ford Fiesta Sport, les mer her:
Sport:
Store 18-tommershjul med 225/40x18 dekk, spoiler og fartsstriper! Alle gutters drøm. I tillegg byr den på kanalskjørt, litt tøff, sølvfarget ”Tupperware” både foran og bak, samt integrerte tåkelys, Sport-emblem, største tilgjengelige motor og et dobbelt eksosanlegg (som bare er fake..) Vips – her har vi Ford Transit Connect Sport! Tøff, maskulin og en litt annerledes varebil for deg som ikke bare vil kjøre rundt i en kjip blikkboks.
Transit Connect er tilgjengelig i tre utgaver. Basic, Trend og Sport. I tillegg finnes den som både høy og lang versjon. Det finnes med andre ord en bil som passer for de fleste.
Sporten derimot får du bare som kort og lav og kun med største motor.
Les også: Slik blir nye Ford Mustang
Bil: Ford Modell: Transit Connect Sport Motor: 1,8-liter diesel Effekt: 110 hk / 280 Nm 0-100 km/t: 14,4 sekunder Forbruk: 0,60 l/mil ved blandet kjøring Nyttelast: 655 kg. Lastevolum: 2,8 m3 Pris testbil: 239 500,-
|
Sjekk ut: Ford Granada - en klassiker
Ford har de siste årene jobbet aktivt for å bedre kjøreegenskapene i sine modeller, og de har lyktes godt med det. Nå er de blant de beste i klassen. Det gjelder også for Connect. Presis styring, behagelig støynivå godt avstemt fjæring er stikkord her. Det ivaretar komforten på en god måte. I tillegg er bilen utstyrt med både aircondition og ekstra dieselvarmer. Det sikrer behagelig inneklima uansett årstid.
Jeg er litt redd for at de tøffe 18-tommershjulene skal både spore og støye, men det er ubegrunnet bekymring. Det er ikke noe problem i det hele tatt.
Dieselmotoren på 110 hk er både seig og imponerende sterk på mellom-turtall – du virkelig kjenner at den tar i. Dette kan nok ha noe med utvekslingen å gjøre også, for bilen er relativt lavt giret, nettopp fordi den er beregnet på å gå med last.
Deilig tykt skinnratt, et forholdsvis enkelt men funksjonelt dashbord og midtkonsoll – med tydelige aner fra personbilene til Ford. Du har alt hva du trenger – men heller ikke noe særlig mer.
Jeg registrer at varebilsjåfører fortsatt må klare seg uten multifunksjonsratt og automatisk klimaanlegg – selv i en ”top of the line” modell, og lurer fælt på hva det skyldes...
Setene er også gode, men på grunn av norske særregler kommer skilleveggen til varerommet veldig langt fram – så seteryggen blir litt bratteste laget når men er over 190 cm høy og har innarbeidet en litt rånete, bakoverliggende sittestilling, men det går faktisk overraskende greit.
Sikten skrått bakover er jo så klart noe redusert på en slik bil, men sidespeilene er store og gode så det er egentlig ikke noe problem det heller. Skyvedøren på høyre side har et vindu, men den allerede omtalte skilleveggen hindrer ganske effektivt utsynet den veien.
Når man skal se ut av bakvinduene så reflekterer pleksiglasset i skilleveggen det som er foran bilen. Akkurat det er litt plagsomt og dumt.
Varerommet har et volum på 2,8 kubikkmeter. En europall går greit inn mellom hjulhusene og de to-delte bakdørene kan åpnes 180 grader – slik at man kommer til med en gaffeltruck. Nyttelasten er på 655 kg, varerommet har en total lengde på ca 160 cm og du kan trekke en tilhenger på 1200 kg.
Transit Connect leveres med tre forskjellige dieselmotorer. Alle er 1,8-liter Duratorq-motoren med effektuttak på henholdsvis 75, 90 og 110 hk.
Sport har en direkte innsprøytet commonrail-motor med turbo som gir opptil 280 Nm i moment ved overboost, og som passer bilen svært bra. 0-100 gjøres unna på 14,4 sekunder, mens toppfarten er på 164 km/t.
På papiret virker det som om disse prestasjonene ikke helt gjør seg fortjent til ”Sport-betegnelsen” men i praksis føler jeg at dette helt klart er ”godkjent”! Det er jo en varebil vi til under 250 000 kroner vi snakker om – ikke en Ferrari eller Porsche i millionklassen...
Drivstofforbruket er på helt greie 0,6 l/mil ved blandet kjøring, mens CO2-utslippet er på ikke fullt så hyggelige 159 g/km. Her er erkekonkurrenten VW Caddy bedre.
Den er virkelig tøff, og den vekker oppsikt. Den går bra, er ikke spesielt dyr og synes du plassen i varerommet er god nok – det kommer jo an på hva du skal kjøre – så synes jeg Connect Sport et kult og annerledes valg. Ikke nødvendigvis det mest fornuftige. Men hvorfor skal man være så fordømt fornuftig bestandig? Det er viktig å leke litt også.
I forhold til ”gamle dager” er den et kvantesprang i riktig retning. Men et par små detaljer mangler fortsatt. Mulitfunksjonsratt og automatisk klimaanlegg. Det hadde heller ikke gjort noe om skillevegen sto fem centimeter lenger bak...
Vil du sprite den opp ytterligere. finnes det sølvfarget grill, sløvfargede speildeksler og skinnseter. Skal det være – så skal det være. Det hadde i alle fall jeg gått for!
