Prosjektet med det som etter hvert ble Mercedes Geländewagen – eller Mercedes G-klasse som den kalles i dag. startet allerede i 1972.

I 1979 ble den første bilen vist. Den var først og fremst laget som et militært kjøretøy, men også til bruk i sivile formål.

Modellen ble opprinnelig utviklet og bygget av østerrikske Puch. Fra 2003 bygges modellen for Mercedes-Benz av østerrikske Magna-Steyr.

Av kostnadsmessige hensyn brukte man mye av det Mercedes allerede hadde i lagerhyllene av deler til sin laste- og varebildivisjon.

Det sier seg derfor selv at bilen ble en ganske enkel, men robust konstruksjon, med bærende ramme og to stive aksler opphengt i skrufjærer. 

Mange av de som har vært i Forsvaret har nok kjørt denne, og konklusjonen blant disse er den samme. Det nytter ikke å kjøre fra en eventuell fiende, i alle fall. 0–100 tar fort formiddagen det, med en 240-dieselmotor under panseret.

Vi som har levd så lenge at vi husker 80-tallets jappe-bonanza husker bilen som alle børstraktorers far, der de suste forbi køen i kollektivfeltet – registrert som minibuss – som de jo ofte var ...

Denne Mercedesen er verdens vakreste bil: 

Undertegnede stiftet selv bekjentskap med en 280 GE da garasje skulle bygges. For å spare penger, ble en hvit Geländewagen med sekssylindret bensinmotor og store hjul innlånt som byggebil. Staselig bil den gangen – som uten problemer og med boggihenger på slep fraktet sementsekker, taksperrer, Lecablokker andre nødvendigheter til gårds for en ivrig selvbygger.

Problemet var bare at det jeg sparte på å gjøre alt selv, ble brukt til bensin i stedet. 280 GE-en var nemlig tørstere enn en dansk murer i sommervarme en fredag ettermiddag ...

Bilen har med andre ord hatt et usedvanlig langt livsløp. Få, om noen, biler har vært gjennom flere "botoxsprøyter" og "plastiske operasjoner" enn nettopp G-klasse.

Og den produseres fortsatt, etter nesten 35 år.

Mercedes CLA: Designbomben fra Mercedes

 

Hva har vi her?

Dette er altså et av de siste skuddene på den etter hvert svært grovvokste G-klasse-stammen.

Nærmere bestemt en G 350 BlueTec, i toseteres varebilutgave.

Prislappen er nesten like ruvende som den store bilen. 922.900 kroner – og ja da, vi snakker fortsatt om toseters varebil og FØR ekstrautstyr.

Har du behov for flere seter, må du budsjettere med ytterligere en halv million.

Testbilen har her i kjent stil raust med tilleggsutstyr. Desingo skinninteriør, Designo lakk, belyste innstegslister, ventilerte seter, stigtrinn og en god del annet stort og smått snacks sender prisen raskt og effektivt opp i godt over én million kroner ... Store Mercedeser er med andre ord fortsatt for rikfolk.

Motoren er 350 BlueTec diesel, det vi si en 3-liter på 211 hk / 540 Nm.

Det store spørsmålet nå er om bilen faktisk er oppdatert – eller bare utdatert. 

Mercedes CLS Shooting Brake: Ufornuftig – men herlig!

 

Hvordan er den å kjøre?

La oss ta det verste først: Styringen. Upresis og ufølsom så det holder. Opphavet skinner også gjennom når det gjelder kjøreegenskaper. De oppleves som en smule primitive. Vekt, høyt tyngdepunkt og det faktum at mange og tretti år har gått siden den ble utviklet, lar seg ikke skjule.

Ellers overrasker den med å være svært stillegående. Motoren er på tross av 350-betegnelsen en 3-liters V6. Ytelsen er på 211 hester og momentet på 540 Nm.

Motoren passer bilen – og ikke minst 7-trinns automatkassa – veldig bra. Går greit gjør den også. 0–100 km/t går unna på 9,1 sekunder. Det er bra på en bil som dette.

Toppfarten er på 175 km/t. Greit nok det også, tatt i betraktning designet. Det er nye luft som skal flyttes ...

Det gjenspeiles definitivt i drivstofforbruket også. 1,12 l/mil er det Mercedes selv oppgir ved blandet kjøring. CO2-utslippet blir deretter. Vi snakker om 295 g/km. Det er helt i øvre enden av skalaen i 2013.

Tanken rommer nesten 100 liter, så du behøver ikke fylle hver dag ...

Utstyrsnivået, kvalitetsfølelsen, motoren og de gode setene bidrar til at bilen – på tross av litt aldrende kjøreegenskaper – oppleves som komfortabel. Samtidig har den liksom noe litt aristokratisk og ærverdig over seg.

Mercedes S-klasse: Er dette verdens beste bil?

 

Hvordan er plassen?

Man sitter i det jeg kaller (og unnskyld språkbruken) "bæsje-stilling" Det vil si med knærne i 90 graders vinkel og ganske så rett i ryggen. Men ellers er de lekre skinnsetene langt behageligere enn en porselensring. Sidestøtten er god, setet er passe fast i stoppen og har god lårstøtte. Dessuten pluss for høy sittestilling og god oversikt.

Bilens firkantede form og svært rette linjer bidrar også til dette med oversikten. Du er aldri i tvil om hvor hjørnene er.

Det er ikke mange som er det – men om du slumper til å være noe over 193 cm høy og langbeint – så står skilleveggen til varerommet slik plassert at det akkurat blir litt for trangt og man kan komme til å savne å kunne legge ryggen noe mer bakover.

Ellers er det svært lite å si på plassen om bord annet at den duger. Alle veier, uten å være kjempestor.

Bakdøra til bagasjerommet er sidehengslet som vanlig er når reservehjulet er festet der. Plassen i varerommet er svært raus. Vi snakker om 1360 liter. Veggene er forholdsvis rette og det er lett å stue praktisk her.

Den kan også trekke tilhenger på 3500 kilo.

Når du vil være tøffere enn alle andre ...

 

Finest utenpå eller inni?

Bilen har noe suverent, genialt og tidløst over seg når det gjelder eksteriør. Dette er tysk funksjonalitet på det beste. Systematisk, rent, logisk og med rette flater. Ikke engang frontruta er buet – men rett alle veier – akkurat som et Husmorvindu.

Selvfølgelig er det justert litt her og der underveis. Litt mer lakk, LED-lys, andre skjermbreddere, ny grill, og mange andre småjusteringer. Men det er absolutt ingen tvil. Det er bare én bil som ser slik ut. Mercedes Geländewagen!

Et av de største spenningsmomentene ved nye G-klasse var interiøret.

De første bilene var svært enkle. Men har skal jeg hilse å si at det har skjedd mye. Visst ser man tydelig det opprinnelige DNA-et, men du verden for en forandring!

Dashbordet er trukket i skinn med lekre og synlige sømmer, lekkert lakkert mørkt treverk den lille småsexy girspaken kjennes igjen fra andre og langt nyere modeller. Det samme gjør infoskjermen og hjulet du styrer denne med.

Selvfølgelig er materialkvalitet og finish helt i toppklasse. Her er det ikke spart på noe. Eller, jo forresten. Driverne til sentrallåsen. De høres nesten ut som et gammelt godstog fra NSB når dørene låses opp og igjen.

De som synes at det er kult med mange og små knapper vil trives aldeles utmerket om bord her. Det er sikkert førti stykker bare på midtkonsollen og ikke akkurat minimalistisk ...

Totalt sett er interiøret – med tanke på bilens alder og opprinnelige bruksområde – noe av det som imponerer meg mest. Vi snakker om en regelrett forvandling. 

Børstraktor for kongefamilien i Abu Dhabi: 

 

... og hva er konklusjonen?

G-klasse er på mange måter en snodig bil. Gammel, men moderne. På grensen til litt småharry, men samtidig oser den av overklasse, den er bortimot absurd dyr, men skaper allikevel et ha-begjær.

Den har på grensen til primitive kjøreegenskaper, men byr allikevel på kjøreglede. Interiøret er gammelt, men ultramoderne. Den er helt rå i terrenget, men altfor fin og dyr til å dra med over stubber, steiner og rundt bjørkestammer. Den passer like godt utenfor et hi-tech kontorbygg i byens beste strøk – som langt ute på landsbygda med arbeidsoppgaver som traktoren kanskje burde løst.

Når det gjelder spørsmålet om den er utdatert eller oppdatert, så tror jeg faktisk jeg må ta en liten Ole Brumm og si: Ja – begge deler, men med klar overvekt på oppdatert.

Er ikke G-klasse barsk nok? Sjekk denne: 

 

 

Pluss: Utstråling, sjarm, sjel og framkommelighet

Minus: Pris og kjøreegenskaper

 

Bil: Mercedes-Benz Modell: G-klasse 350 BlueTec varebil Motor: 3-liter diesel Effekt: 211 hk /540 Nm 0–100 km/t: 9,1 sekunder Toppfart: 175 km/t Forbruk: 1,12 l/mil Bagasjeromsvolum: 1360 liter Tillatt hengervekt: 3500 kg Pris fra: 922 900 kr.

Les også: Ny salgsrekord for Mercedes