Biler blir stadig mer avanserte. De får mer utstyr, blir mer påkostede og mer eksklusive for hver generasjon.
Sånn er det – og sånn har det vært lenge. Hele bilbransjen er med på kappløpet, og her gjelder det å henge med. Hvis ikke blir man fort frakjørt av konkurrentene.
Stor suksess
Men – det finnes noen unntak. Ett av dem har til og med blitt et stort unntak. Vi snakker om et selskap som har gått mot strømmen i snart ti år og som nå øker – mens de aller fleste konkurrentene i Europa har minustall.
Det handler om Dacia. Renaults billigmerke som har blitt en mye større suksess enn selv Renault-sjefene våget å håpe på. De trodde opprinnelig at de største markedene skulle være øst i Europa og i land som Russland og Tyrkia. Men nei da, i fjor var Frankrike største marked for Dacia, etterfulgt av Tyskland. Det viser at de har truffet noe, også hos tradisjonelt bortskjemte bilkjøpere i vesten.
LES OGSÅ: Det er rett og slett lite som kan gå i stykker
Ny bil til bruktbilpris
Selv har jeg alltid hatt sans for dette prosjektet. Det er noe befriende annerledes med en bilprodusent som bestemmer seg for å gå mot strømmen og så gjennomfører den planen, uansett hvor mye skepsis de møter.
Dacia bygger bilene sine på velprøvd teknikk og hyllevare fra konsernet. Der barnesykdommer er luket ut og utviklingskostnader for lengst tatt. De ligger langt unna fancy ekstrautstyr og "unødvendige" ting som kan gå i stykker.
Til gjengjeld tilbyr de ny bil – til bruktbilpris. Og det er det mange kunder som vet å verdsette.
LES OGSÅ: Derfor forsvant dette bilmerket
En ukes prøvetid
Det startet med kompaktbilen Logan i 2004. Rundt årsskiftet kom Dacia endelig til Norge, med SUV-en Duster. Og akkurat nå sitter jeg bak rattet i den.
Jeg er på vei hjemover – og så vidt i gang med en ukes "prøvetid". Formål: Å finne ut hvor godt denne bilen fungerer som familiebil.
Gammel Renault?
Det er første gangen jeg kjører Duster og jeg bruker litt tid på å skaffe meg et førsteinntrykk. Bak rattet slår det meg at dette minner veldig som en fem-sju år gammel Renault. Forsetet, vinkelen på sitteputa og rattet, den litt bussaktige kjørestillingen, instrumentene – alt gir sterke assosiasjoner til Renault for noen år siden.
Jeg vrir om tenningsnøkkelen (nei, ingen startknapp her!) og Renaults 1,5-liters dieselmotor våkner til live, godt hørbar. Inn med førstegir (manuelt, her det naturligvis ikke noe automatgir) og vi kjører ut fra importøren.
Tøffe tider: Nybiler selges til bruktbilpris
Særpreget design
259.900 kroner står det på prislappen. I tillegg har denne Dusteren sportpakke til 10.000 kroner. Det er en stylingpakke som består av blant annet kraftige takrails og speil i krom, tonede ruter bak, 16-tommers alufelger og beskyttelsesplate under støtfangeren foran og bak.
Duster blir atskillig tøffere med dette på plass. Designet er særpreget. Jeg er et godt stykke unna å kalle den ting som pen eller sporty, men Duster har helt klart særpreg og skiller seg fra de fleste konkurrentene.
Hardt inn i svingene
Ute på veien roer motoren seg etter hvert ned og blir stillere, den har merkbart hardere gange når den er kald.
Understellet er ganske mykt, også her får jeg Renault-assosiasjoner. Jeg tar en liten ekstratur på noen svingete landeveier der vi i Broom ofte tester biler. Duster er ikke veldig begeistret for å bli kjørt hardt inn i svingene, da oppleves den som litt svømmende. Men her er vi et godt stykke unna det som var utgangspunktet, nemlig "familiebruk". Denne kjørestilen setter verken kona eller ungene mine særlig pris på (jeg vet, for jeg har prøvd!)
En ny småbilfavoritt: Her kan du lese testen av Chevrolet Spark
Bare ett blink
Vel hjemme skal jeg blinke inn på gårdsplassen og oppdager en liten særegenhet til.
Der de fleste nye biler nå blinker tre ganger når du trykker hendelen opp eller ned, nøyer Duster seg med én. Da har de spart litt der også!
Lyst og åpent
Dagen etter putter jeg de to digre bakovervendt barnesetene våre inn i baksetet. Isofix er på plass, der har Dacia heldigvis ikke spart! Ikke overraskende blir plassen foran nå litt på kanten, men det går akkurat. Jeg har vært borti lengre biler som har hatt mer problemer her enn Duster.
Store vinduer gjør det lyst og åpent for ungene bak. Bredden gjør imidlertid at det er temmelig trangt å eventuelt sitte mellom barnesetene, men igjen: Der er det mange biler i denne klassen som sliter.
LES OGSÅ: Plass til tre barneseter - hva kjøper du da?
Må sveives
To voksne sitter helt greit bak, men dette er absolutt ikke det mest komfortable baksetet jeg har sittet i. Sitteputa er ganske flat.
Vindusheisene bak er forresten av den manuelle typen. Her må det sveives – hvis du ikke blar opp 2000 kroner ekstra for å få elektriske hevere.
Resirkulerte plastposer?
Bagasjerommet forteller at dette ikke er noen storbil. 408 liter rommer det i utgangspunktet. Her er fordelen at du kan pakke høyt, innlastingen er også enkel. Duster har også reservehjul i full størrelse, den løsningen vil nok mange sette pris på.
En liten sparedetalj til: Bagasjeromsmatta kjennes som den er laget av resirkulerte plastposer og er superlett. Men i praksis spiller det fint liten rolle.
LES OGSÅ: Stasjonsvogn - her er plassvinnerne
CD-spiller
Det som kanskje føles mest umoderne med Duster er dashbordet. En ting er at det er mye hard plast i svart og grått her. Men også selve utformingen ser veldig enkel og litt gammeldags ut.
Betjeningen av varmeapparatet er plassert langt nede og er litt kronglete å bruke. Og hvis jeg plasserer kaffekoppen eller en flaske i koppholderne foran girstanga, blir den stående i veien for varmeapparatet. Aircondition er på plass, men med "skrubryter"-prinsippet. Penger spart, der også.
Antallet knapper er naturlig bok beskjedent. Men Dacia har tatt seg råd til original stereo, den er usedvanlig enkel å betjene. Jeg hadde nesten forventet å finne kassettspiller her, men nei: Vi snakker CD-spiller!
LES OGSÅ: 200 hestekrefter og mye luksus - til 30.000 kroner
Går fort tom
Foran er det forresten elektriske vindusheiser, men ikke helt som vi er vant til å finne i andre nye biler. Her er nemlig bryterne plassert midt på dashbordet.
Det var ganske vanlig for mange år siden da dette utstyret var nytt og fancy, jeg kan ikke huske å ha sett løsningen siden Land Rover Freelander for ganske mange år siden. Men igjen: I praksis spiller det fint liten rolle, og Dacia har sannsynligvis spart litt der også.
Motoren går litt fort tom, så det gjelder å bruke girspaken aktivt. Førstegiret er forresten et rent lavgir, egentlig er det like greit å starte i andregir. Sjettegiret fungerer fint i norsk motorveihastighet. Over det, kan nok støynivået bli litt slitsomt. Motoren høres godt når den er kald eller blir presset litt, ellers er støynivået helt OK.
Drar seg fram
Jeg får ikke satt firehjulstrekk-systemet på skikkelig prøve, men til helt vanlig bruk fungerer og responderer det som det skal. Dusteren drar seg fram på dårlige veier og over brøytekanter.
Utover i testperioden får jeg mer og mer sans for bilen.
Jeg blir rett og slett litt vant til særegenhetene og det som skiller den fra mer moderne konkurrenter som til gjengjeld koster mye mer.
LES OGSÅ: Dette er Norges billigste firehjulstrekker
Tidsmaskin
Etter en uke sitter jeg og oppsummerer litt for meg selv, på vei for å levere den tilbake. Duster har blitt en stor suksess for Dacia, og det skjønner jeg egentlig godt. Dette er en tvers gjennom ærlig og ukomplisert bil. Den gjør alt det en bil av denne typen skal gjøre – til en pris ingen av konkurrentene er i nærheten av å matche.
Til gjengjeld føles den litt som en tidsmaskin. Jeg er liksom ikke helt i 2013 når jeg sitter bak rattet i denne bilen. Til gjengjeld er det heller ikke så mange 2013-finesser her som kan komme til å gjøre stygge innhogg i bankkontoen når bilen får noen år på baken.
Motvekt til konkurrentene
Dette er en bil for de som ikke bryr seg om å ha siste nytt på bilfronten. Folk som ser på bil som en ren bruksgjenstand og absolutt ikke noe statussymbol.
De er heller ikke opptatt av å ha masse utstyr å leke seg med. Og hvis de bytter inn en åtte-ti år gammel bil, vil de neppe synes at Duster føles umoderne. Dette er en motvekt til det de fleste konkurrentene driver med, og det kan vi absolutt ha bruk for!
SE OGSÅ: Dette er drømmen for trange parkeringsplasser
Heller kjøpe bruktbil?
Som nevnt i starten: Dette er nybil til bruktbilpris. Da er det samtidig vanskelig å komme unna dette spørsmålet: Er det ikke bedre å kjøpe en mer moderne bruktbil enn en ny Dacia?
Jo, for mange vil det nok være det, rett og slett fordi Duster kan føles litt for enkel og litt for gammeldags. Men for de som ikke er opptatt av sånt, er dette sannsynligvis noe av det smarteste du kan kjøpe.
Verditap
Du får helt ny bil med fem års garanti, til svært gunstig pris. Det vil i praksis si fem år med svært forutsigbare bilutgifter. Eller du kan selge den etter tre år, fortsatt med to års garanti igjen.
Kjøper du i stedet en fem år gammel konkurrent til samme pris som Duster nå, vil du om tre år ha en åtte år gammel bruktbil, helt uten garanti. Foreløpig er det for tidlig å si noe om verditapet på Duster, men jeg har en sterk mistanke om at det ikke kommer til å bli avskrekkende.
Heller bruktbil enn ny Dacia? Ta en titt på denne
Nullstille seg
Så da er det slutt på prøveturen. Jeg leverer bil og nøkkel og blir plukket opp av kone og barn som har kjørt etter i den neste testbilen ut i rekka.
Her snakker vi omtrent den diametrale motsetningen til Duster og alt det den står for. Nå er det klart for å kjøre Mercedes CLS Shooting Brake, med en prislapp på over en million kroner mer enn Daciaen.
Noe sier meg at det gjelder å nullstille seg – fort!
LES OGSÅ: Nå er millionbilen på plass i Norge
Bil: Dacia Duster Type: North Edition 4x4 Motor: 1,5 dCi Effekt: 110hk/240 nm 0–100 km/t: 12,5 sekunder Forbruk: 0,53 l/mil Bagasjerom: 408/1570 liter Lengde/bredde/høyde: 4315/1822/1695 mm. Bakkeklaring: 210 mm. Pris: 259.900 kroner Pris testbil: 269.900 kroner (Sportpakke) |
LES OGSÅ: Dacia har satt salgsrekord