Familiebil er for de fleste av oss det samme som stasjonsvogn, eventuelt en SUV. Biler med plass til hele familien og bagasje.
Men hva hvis familien er for stor til at det ikke holder med «vanlig» bil?
Enten man har klart å skaffe seg mange unger, eller det er snakk om storfamilien med «dine» og «mine»? Da sliter du fort, selv om bilen kanskje har sju seter. Ja, du får med inntil seks passasjerer, men du kan bare glemme å få med særlig bagasje når alle setene er i bruk.
Da er neste stopp biler som denne: Ford Tourneo Custom. En ni-seter som faktisk har både plass til ni og bagasje.
LES OGSÅ: Topp 10 varebil - dette er de aller beste
Opphavet er veldig tydelig: Dette er egentlig varebil som nå har fått tilført en dose personbilfaktor.
Det er neppe en type bil mange av oss drømmer om. Men for noen er det altså en nødvendighet, og da blir spørsmålet: Blir det full nedtur, eller kan man leve godt med å kjøre rundt i en bil som dette? Nå skal vi teste!
Topp 5 vinterbiler: Med disse blir vinteren en lek
Bil: Ford Tourneo Custom Type: Limited 300S Motor: 2,2 TDCi Effekt: 125hk/240 nm Forbruk: 0,65 l/mil Lengde/bredde/høyde: 4972/1986/1972 mm. Egenvekt: 2071 kilo. Nyttelast: 853 kilo Maks tilhengervekt: 1600 kilo Pris: 546.750 kroner Pris testbil: 583.600 kroner |
Prøv også:
MERCEDES VIANO har samme utgangspunkt som Tourneo Connect, men er mye dyrere. Verdt pengene?
FORD GALAXY er lillebroren til Tourneo Connect. Mye mindre plass, men også mye mer komfort og kjøreegenskaper.
VW SHARAN er også en flerbruksbil, altså ikke bygget som varebil. Komfortabel og stillegående. du får den også med 4x4.
Flerbruksbil: Disse familiene er mest fornøyd med bilen sin
På plass bak rattet blir jeg først litt overrasket. Og det i positiv retning. Det krever litt klatring å komme opp og inn, men bak rattet er det personbilfølelse. Det har mye å gjøre med at Ford har hentet store deler av dashbordet rett over fra personbilene sine.
Personbilfølelsen er også med videre når jeg kjører av gårde. Joda, størrelsen merkes, men kjøreegenskapene er gode til å være denne typen bil.
Grei komfort, OK støydemping og den takler svinger overraskende bra. Alt dette naturligvis i forhold til hvilken type bil vi tross alt snakker om. Du kan bare glemme aktiv kjøring, og moro-faktor er det fint lite av.
Førersetet kunne trengt litt mer sidestøtte, men pluss for mange smarte oppbevaringsrom og kopp/flaskeholdere.
På langtur flyter milene fint avgårde. Den trives helt klart bedre på motorvei enn i trange bygater.
Dette er det avgjørende punktet for en bil som dette. Det er jo behovet for plass – og mye plass – som gjør at du kjøper den i utgangspunktet.
Testbilen har tre seter foran, der de to passasjersetene henger sammen.
Det er ingen god løsning, og du bør styre unna med mindre du MÅ ha ni-seter. I praksis blir det dårlig sittekomfort i begge setene, uansett om det sitter en eller to der.
De to passasjersetene kan heller ikke justeres i lengde eller ryggvinkel. Det er for dårlig!
Bakover er det imidlertid veldig god plass til seks personer som sitter i separate seter. Med alle setene i bruk er ikke bagasjerommet veldig stort, men det er til gjengjeld høyt. Så her kan du få inn mye allikevel.
Baksetene kan foldes sammen og vippes framover. Med bare tre bakseter i bruk er bagasjeplassen gedigen – her er det bare å laste inn!
Setene kan også tas ut, men på testbilen er det noe krøll med mekanismen som gjør at jeg sliter med å få det til. I det hele tatt virker dette litt kronglete, og i forhold til nye flerbruksbiler veldig gammeldags. Men igjen: Dette er egentlig en varebil som har fått seter.
Interiøret er ellers enkelt, men veldig funksjonelt. Store deler av dashbordet er som nevnt hentet fra Fords personbiler. I forhold til de fleste varebiler ser det ganske eksklusivt ut.
125 hestekrefter høres veldig lite ut i en bil som veier over to tonn, før folk og bagasje. Og i praksis er det også det. På langtur med fire i bilen og mye bagasje, er det en nervepirrende øvelse å kjøre forbi. Det må planlegges veldig godt, og jeg savner helt klart mer krefter.
Den manuelle girkassa fungerer imidlertid bra og er plassert høyt oppe på dashbordet. Den må brukes flittig, og sjettegiret går fort tomt i oppoverbakker. En bil som dette bør ha automatgir, men det får du faktisk ikke på Tourneo.
Hvis du stort sett bare skal drive med småkjøring, duger motoren greit. Men som sagt: På langkjøring blir det for snaut.
Samme 2,2-liter går forresten igjen gjennom hele modellutvalget. Du kan også få den i en utgave med 155 hestekrefter. Men sannelig finnes den også med bare 100 hestekrefter. Det må være seriøst trøtte greier!
Designet kan veldig enkelt oppsummeres i ett ord: Varebil. Det er kantete og funksjonelt og gjort med ett overordnet mål: Mest mulig plass!
Her er det funksjon foran form over hele linja. Og uansett hva du måtte finne på av felger og eventuell annen styling: Du lurer ikke noen til å tro at dette er noe annet enn en personifisert varebil.
Skal vi ta økonomien først? Startpris er på 546.750 kroner, testbilen med litt ekstrautstyr kommer på 583.600 kroner. Det er både dyrt og egentlig ganske rimelig.
Dyrt sett i forhold til motorstørrelse, komfort og utstyr. Billig i forhold til størrelse og plass.
Men jeg klarer ikke la være å tenke på at jeg ville følt meg litt trist hvis jeg hadde brukt nesten 600.000 kroner på nybil – og så kjørt rundt i denne. Men, der får man igjen for å ha skaffet seg stor familie!
Miljøaspektet ser slett ikke verst ut. CO2-utslipp på 172 gram/km hadde vært uhørt i en så stor bil bare for noen år siden. Snittforbruket er oppgitt til 0,65 liter/mil. Det er nok optimistisk. På langtur med relativt snill kjøring, ender vi i overkant av 0,80 liter/mil.
La meg si det med en gang: Karakterene Tourneo får i denne testen er basert på hva slags type bil vi snakker om. Hadde vi kjørt den mot en flerbruksbil med sju seter (for eksempel lillebror Galaxy) hadde det vært overkjøring av Tourneo på alle punkter, bortsett fra plass.
Men hvis du har behov for å ha med deg åtte (helst sju) passasjerer og bagasje, er ikke dette noe dumt alternativ. Selv for meg som bare har to unger, er det en veldig god følelse å bare kunne slenge inn bagasje uten å tenke på hverken effektiv pakking eller hva som virkelig MÅ være med. Her er det «ja takk» til alt.
Tourneo Custom gjør jobben, og på langkjøring glemmer jeg i praksis at jeg kjører varebil, der er den ikke langt unna biler som opprinnelig er bygget for persontransport.
I byen blir det noe annet, der er den diger og litt uoversiktlig og føles også straks litt mer tungkjørt. Den er en varebil, og det preget henger med, akkurat det kommer vi ikke unna.
Underveis i testperioden blir jeg sittende og undre meg litt over hvorfor det tydeligvis ikke er marked for å bygge en bil som dette fra bunnen av, som personbil. Med smartere seteløsninger, bedre støydemping, mer luksusfølelse – og ikke riktig så kantete design. Det må da være mange som både trenger og kunne ha lyst på det?
Som virkelig trenger mye plass
Som nekter å kjøre «varebil» selv om du har mange unger.
Vi har ikke fått kjørt den med største motoralternativ, men har en sterk mistanke om at det vil være smart å legge på de ekstra tusenlappene og kjøpe den. Med 155-hesters motor starter Tourneo Custom i Limited-utgave på 581.550 kroner.
Testbilen har en utstyrspakke som heter «Parkeringspakke 2». Her får du ryggekamera (oppe i speilet), filskiftvarsler, instrumentgruppe med fargeskjerm (som burde vært større), elektrisk innfellbare sidespeil, automatiske hovedlys og regnsensor. Alt dette for – hold deg fast – 12.000 kroner. Det er et lite kupp, og helt klart smart å ta med. Dessuten en liten genistrek mellom setene: En helt vanlig stikkontakt, der du kan lade mobil, PC osv osv. Det koster 650 kroner ekstra, verdt å ta med seg!
Og hvis du klarer deg med åtte seter, dropper du dobbelt passasjersete foran. Det gir langt bedre komfort for den som skal sitte ved siden av føreren.
