Rommelig flerbruksbil blir gjerne dyrt – ofte mye dyrere enn det den typiske målgruppen har mulighet til å bla opp for en ny bil. Har du skaffet deg tre-fire unger, er det gjerne andre ting enn kostbar bil som må prioriteres.
Men heldigvis finnes det noen unntak. Det er som regel biler som er basert på varebiler. Det betyr en litt enklere og rimeligere konstruksjon. Komfort, kjøreegenskapet og kvalitetsfølelse er gjerne hakket under tradisjonelle personbiler – til gjengjeld betyr denne biltypen mye plass for pengene.
Nissan Evalia er en av de nyeste bilene ut i denne kategorien. Den er basert på varebilen NV200 og er for øvrig også den nye New York-taxien.
Her kan du altså skaffe deg litt New York-følelse hver gang du er ute og kjører. Testbilen er en Evailia Premium 1,5 dCi. Det betyr 1,5-liters dieselmotor på 110 hestekrefter. Bilen er en sjuseter, og på prislappen står det 298.214 kroner. Vi kan allerede fastslå at det er veldig mye bil for pengene, kombinasjonen plass og pris er nesten i særklasse.
LES OGSÅ: Nye Sharan koster mye mer - er den verdt det?
Bil: Nissan Modell: NV200 Evalia Motor: 1,5-liters diesel Effekt: 110 hk Forbruk: 0,55 l/mil ved blandet kjøring. Pris testbil: 298.214 kroner. |
Prøv også:
Kia Carens: Også sjuseter, men bygget som personbil fra starten av. Svært gunstig startpris.
Ford Tourneo Custom: Varebilbasert - men enda større. Her kan du ha med sju.
Volkswagen Touran: Bestselgeren i klassen i mange år, holder den fortsatt koken?
Her er det gleden av å kunne ha med seks passasjerer og bagasje som teller – noen stor opplevelse for føreren er ikke dette. Liggende ratt gir litt buss-assosiasjoner, men i forhold til større varebil-baserte biler gir den brukbar personbilfølelse.
Forsetene er helt greie og førermiljøet oversiktlig. Du sitter høyere enn de fleste bilene rundt deg i trafikken, det gir god oversikt. Støynivået er et hakk over de fleste personbiler, men ikke så ille at det blir slitsomt. Oppe i fart er det likevel vanskelig å holde samtaler med ungene i baksetet, til det bråker det litt for mye.
Ryggekamera er standard, ikke dumt på trange parkeringsplasser.
Vi snakker altså varebil med seter her og det bærer også interiøret preg av. Nissan har valgt en enkel (og sikkert billig) seteløsning. De to bakerste setene foldes sammen, men ikke ned i gulvet. Nei, her må du vippe dem opp og feste dem til hver sin side. Merkelig gammeldags, det er nesten som å komme med en stor klumpete TV når alle andre selger flatskjermer.
Midtre baksete er ikke delt i tre separate stoler, her er det 2+1. Men når du folder sammen setene blir det et langt og praktisk varerom.
I praksis er det en rekke variasjonsmuligheter for bagasje og passasjerer. Det er funksjonelt og praktisk, selv om løsningene altså ligger et stykke bak de moderne flerbruksbil-konkurrentene. Men de koster også fort mye mer.
Det er bra med smårom rundt i bilen. Koppholdere foran, flaskeholdere i skyvedørene bak, ”flybord” i forseteryggene, alt dette ting du setter pris på i daglig bruk. Skyvedører bak er smart.
1,5-liters dieselmotor på 110 hestekrefter er ikke mye i en bil som denne. Alene i bilen er overskuddet brukbart, men full bil med passasjerer og bagasje gjør at forbikjøringer må planlegges svært godt. Da trives strengt tatt både du og passasjerne best når du ”nøyer deg” med å bare følge trafikken.
Motoren støyer også en god del når den presses og har en hard gange på høye turtall.
Du kjøper neppe denne bilen på grunn av utseendet, her er det det indre som teller. Fronten er stram og nesten litt sporty, fra siden er det umiskjennelig varebil – og bakfra ser du tydelig at dette er en ganske smal bil. Der er det nesten litt Postmann Pat-faktor over den.
Interiøret er også relativt moderne. Materialvalg er som du kan forvente til denne prisen, men det ser helt OK ut. Girspaken høyt oppe på midtkonsollen er lettbetjent.
Snittforbruk på 0,55 liter/mil er bra på en så stor bil, men NB: Du er nok ikke i nærheten av det tallet hvis du presser motoren hardt med full bil. Da gjelder det å anlegge en mer økonomisk kjørestil.
CO2-utslipp på 144 gram/km er på ingen måte imponerende, her er flere konkurrenter bedre.
Det er på pris Evalia virkelig scorer høyt. Under 300.000 kroner for en såpass rommelig sjuseter er virkelig rimelig. Det bør også borge for en god annenhåndsverdi, i alle fall hvis Nissan klarer å gjøre bilen litt kjent i markedet. Ryggekamera og navigasjon er standard, det betaler du dyrt for på mange andre biler.
Evalia er neppe en bil du vil ha fryktelig lyst på i utgangspunktet – her handler det å dekke plassbehov for en overkommelig pris. Og på det punktet scorer den svært høyt.
Bilen er kompakt utvendig, men har mye plass inni. Sju personer har god sittekomfort, det kan vi ikke si om de aller fleste sjuseter-konkurrentene der de to bakerste setene er å regne som rene nødseter. Til gjengjeld har de moderne personbil-sjuseterne bedre og mer fleksible seteløsninger. Men du lever greit med Evalia også på det området.
På sjåførplass er du aldri i tvil om at du kjører noe som egentlig er en varebil, men samtidig blir nok de fleste fort vant til det. Det er helt greit og helt til å leve med – så kan du heller drømme om hva som skal handles inn den dagen ungene blir større og plassbehovet ikke er like stort.
