Forbered deg på noe vilt, står det i papirene vi har får fra Skoda, og jeg er klar som et egg. Dette er en av de bilene jeg har gledet meg mest til å prøvekjøre den senere tid (Porsche Panamera er unntaket), og jeg har store forventninger.
Første gangen jeg så Yeti ble jeg overrasket over hvor stor den er, og at de hadde fått på plass til en veldig smart bakseteløsning. I tillegg kunne den vise til ganske så god opplevd kvalitetsfølelse. Nå er bilen kjørt, og det er lite som endrer på førsteinntrykket.
Bilen har et hjul i hvert hjørne, noe som danner grunnlaget for god komfort, motorene er små og sterke, noe som gir relativt moderate avgifter, og bruksområdene er som et kinderegg. Allsidige, med andre ord.
Skoda har valgt å ikke tone opp terrengegenskapene. Ikke i designet, ei heller i løftene om hva den er i stand til. Det er smart, for Yeti er heller ingen terrengbil. Innvendig har du likevel et par interessante knapper som hentyder om et snev av muligheter.
Utgaven med firehjulstrekk har nemlig en knapp det står offrad på, og den endrer noen av bilens egenskaper. Den gir deg blant annet endrede pulser for ABS-bremsene, i tillegg til at den også gir en bremseeffekt som passer terrengkjøring bedre. Utstyr som ”Uphill” og ”Downhill” assistent hører normalt til i større firehjulstrekkere, men på Yeti er det en del av pakka. Vel og merke så lenge du kjøper versjonen med firehjulsdrift.
Når knappene er stilt inn på offroad, endres også gassresponsen. Du må gi ca. 40 % mer gass for å oppnå det samme som ellers. Dette er praktisk, for veldig mange av disse bilene uten lavserie har alt for høy giring når man ønsker å kjøre sakte, eller være forsiktig.
Foran har man all den boltringsplassen man kan ønske seg. Et lavtliggende dashbord gir romfølelse. Det samme med panorama-soltak, om man velger det.
Baksetet er av samme type som vi finner i Skoda Roomster. Det er delt, slik at du kan fjerne midtre del for deretter å kneppe de to ytre en anelse inn mot midten. Dermed har du to selvstendige seter bak, noe som er perfekt for en norsk middelfamilie. Når vi så kommer til bagasjerommet, ja så er det faktisk god plass der også. Nå skal vi ikke overdrive, men det er fint rom for fire med oppakning i bilen totalt sett. At setene kan klappes og foldes på forskjellige måter gjør også at du har helt grei plass om du skulle trenge en varebil for en dag.
Interiøret kan velges i et stort utvalg av farger og materialer, og for en hyggelig penge er det absolutt mulig å få et eksklusivt preg på bilen, om du ønsker det. Er du lærfetishist, så kan du få bilen kledd i tysk skinn à la lederhosen.
Skoda er en del av VW-familien, og nyter godt av deres nye glimrende nedskalerte motorer. Den minste er en 1,2-liter på 105 hk, som i høyeste grad gjør susen. Denne fås riktig nok kun i forhjulstrekkeren, men som plaster på såret er den å få med DSG-girkassen. Dette er en fantastisk kombinasjon.
I firehjulstrekkeren kan du velge mellom en 1,8 TSI bensinmotor på 160 hk, eller tre toliters TDIer på henholdsvis 110, 140, og 170 hestekrefter.
Ønsker du firehjulstrekk, noe jeg mener du bør, så får du et Haldex 4 system. Dette er siste generasjon av denne typen systemer på markedet i dag, og intet vondt å si om det. Særlig ikke etter at Skoda har vært innom og gjort sine små endringer, som å legge inn nevnte offroadkontroller i motorstyringen.
1,2 TSI må regne med å bli favoritt i Yeti med tohjulsdrift, mens 140-hesteren blir et riktig valg for de som velger diesel.
Skoda har valgt å tone ned på de typiske offroad-detaljene. Bilen har ingen skjermbreddere i plast. Heller ingen brede skjørtekanter som på BMW sine X-modeller, som bare møkker til buksene når du skal ut og inn av bilen. En liten skliplate i fronten har de likevel fått på. Denne er kun for syns skyld, i tillegg til at det er mindre synlig om man skubber bort i denne enn lakken.
I tillegg er de ytre delene av støtfangeren av røft sort plast. Det er de eneste detaljene som minner om en offroad-er, så skaustuket er på et behagelig nivå.
I fronten har du to runde lykter som skal minne om ekstralys, men de er integrert, og gir bilen den lille ekstra røffe looken. Alt i alt er Yeti en pen bil, og selv om Roomster var annerledes, så er Yeti mer smakfull. Det gjelder både utvendig og innvendig.
Med helt nye motorer er det snilt å kjøre Yeti for tiden. Alle er utslippsvennlige i sin klasse, og dermed også økonomisk i forhold til avgifter. Dette gjenspeiles rett ut i prisen, som slettes ikke er verst. Du får en helt grei forhjulstrekker for et sted rundt 245.000 kroner. En firehjulstrekker starter rett under 300.000 kroner, og så lenge alle motorene passer bilen bra, så får du ikke gjort bort deg.
Sikkerhet/NCAP:
I og med at Yeti er en ny bil, så følger mesteparten av alfabetet med som en selvfølge når det kommer til sikkerhetsutstyr. ABS og ASR er standard. EDS, eller elektronisk differensiallås om du vil, er også der.
Yeti er ennå ikke testet i noen Euro NCAP tester, men er konstruert for å klare fem stjerner.
Hvor godt Yeti kommer til å gjøre det på det norske markedet gjenstår å se, men etter min mening er dette den største nyheten fra Skoda siden Octavia. Her får du et kinderegg av en bil, med liten størrelse utvendig, enormt god plass innvendig, en gavepakke av et baksete, og et trivelig førermiljø. Når motoriseringen er så god du kan få den i dag, så er det bare prisen som gjenstår. De er ikke ferdig utarbeidet, men med startpriser på 245.000 kroner (2WD) og 299.000 (4WD) kroner har du noe å sikte på.
Her om dagen testet jeg Suzuki SX4, en bil som har vært på markedet en stund. Dette er et klassisk eksempel på en konkurrent, men også et klart bevis på at verden heldigvis har gått videre. Yeti er en nyutviklet bil – heldigvis!
Småbarnsfamilier med inntil to barn vil ha det veldig godt i Yeti. Gjør dere bare ferdig med barnevogna først.
Du har en trang til å slippe ut mye CO2. Da finnes det bedre alternativer.
Comfortline med 2-liters TDI-motor på 140 hestekfrefter er en utgave som kommer til å friste mange. Men klarer du deg uten firehjulstrekk, er heller ikke 1,2-literen noe dårlig valg.
