Dette er en kraftig oppgradering av første generasjon, noe midt mellom stor facelift og helt ny bil. Land Rover hadde fått mye skryt for utseendet og passet derfor på ikke å gjøre for mye med det. Lengden ble strukket til 4,70 meter, noe som virkelig vises på overhenget bak. At dette gikk ut over både terrengegenskaper og design (sjekk den nesten komisk korte sidedøra bak), mente Land Rover tydeligvis at man kunne leve med.
Den ekstra lengden gjør at det er grei plass til to ekstra bakseter – dermed er Discovery en ettertraktet bil for store familier. Det at bilen er såpass høy er også positivt for de som sitter bak. Her føles det ganske luftig og de ekstra alpine-vinduene gir mye lys. Interiøret er en blanding av eksklusive materialer og skikkelig billigplast. Helstøpt kan ingen beskylde det for å være.
I kjent Land Rover-tradisjon er også sittestillingen bak rattet merkelig, du sitter trangt og nesten klemt opp møt døra. Mot slutten føltes bilen ekstremt gammel og kvaliteten fikk Land Rover aldri helt skikk på.
Praktisk sjuseter
Høy macho-faktor på design og interiør
Rufsete kvalitet
Mange gamle løsninger skinner gjennom
2004-modell med TD5-dieselmotor, gjerne i HSE-utgave. Da får du bl.a. skinninteriør og en del annet snadder!
De eldste bilene og de med høy kilometerstand. Bærer bilen tydelig preg av å ha blitt brukt i terrenget, er det nok en god grunn til å styre unna.
En blanding av storfamilier med bruk for sju seter og næringslivsledere med romslig firmabilbudsjett.
