Det var ikke noe å si på selvtilliten hos Audi sent på 1990-tallet da de gikk i gang med å utvikle A2. Dette er en teknisk svært avansert bil, med utstrakt bruk av aluminium. Audi ville revolusjonere småbilklassen, men gikk sannsynligvis litt for langt i ønsket om å være annerledes. Salgsmessig ble det nemlig ingen suksess. Dessuten var A2 en dyr bil å produsere – dyrere enn det de store kundegruppene var villige til å betale for en bil som dette.
De kompakte utvendige målene til tross: A2 er en overraskende romslig bil. Fire (den er bare registrert for fire) sitter godt, og bagasjerommet er større enn på A3. Det er store glassflater og designet er definitivt noe for seg selv.
A2 var også forut for sin tid i forhold til forbruk og utslipp. 1,2-liters diesel er en skikkelig sparebøsse, og du ruinerer deg heller ikke på drivstoffregninger på de andre motoralternativene. Har potensial for å bli en framtidig klassiker og holder seg da også svært godt i pris.
Sparebøsse på hjul
Godteri for tekno-freaker
Reparasjoner kan bli kostbart
Bare registrert for fire
A2 med 1,4 TDI-motor på 75 hk er nok det beste kjøpet.
Hvis du vil redde pol-isen fra å smelte, bør du velge en annen modell enn 1,6 FSI-bensinmotoren på 110 hk – selv om den både er god å kjøre og går som et skudd. Mange mener også at selve «sparebøssebilen» med 1,2-liter TDI, er for snau og daff.
De som var villige til å legge noen ekstra tusenplapper på bordet for å vise at de kjørte miljøvennlig bil.
