80-tallet ble 90-tall og BMW la ned store ressurser i å følge opp kjempesuksessen med andre generasjon 3-serie. Bilen la på seg i alle retninger og gikk nesten en klasse opp i størrelse. Designet er en klar videreføring, men står samtidig støtt på egne bein. Ja, mange regner dette som den peneste 3-serien noensinne. Sikkert er det i alle fall at forgjengeren brått så veldig gammel ut da nye 3-serie rullet ut.
Litt av den bunnsolide kvalitetsfølelsen var imidlertid borte. Særlig i interiøret tillot BMW seg noen spareløsninger, uten at det gikk ut over salget.
Sedanen er nå en fullverdig familiebil. Stasjonsvogna (fortsatt Touring) kom i 1995 og ble raskt en ettertraktet bil. I tillegg fikk du 3-serien som coupe, kabriolet og tredørs kombi. Sistnevnte heter Compact og ble aldri helt akseptert av BMW-kjennere. BMW brukte her bakstillingen fra forrige 3-serie og tok flere innersvinger for å skaffe seg en Golf-rival uten altfor mye utviklingskostnader.
Flere motoralternativer enn noensinne å velge mellom. Basisutgavene kan føles nesten spartanske, men lista over ekstrautstyr er lang. BMW visste å ta seg godt betalt for dette, men på bruktmarkedet er det en klar fordel å ha en godt utstyrt bil.
Fortsatt en vinner på kjøreegenskaper
Familiebil - uten å bli kjedelig
Se opp for hardt kjørte eksemplarer
De rimeligste utgavene mangler litt premium-følelse
318 iS med 140 hk motor. Sprek, snerten og lettkjørt. En så fin og ny bil som mulig.
Biler med mange eiere og dårlig servicehistorikk. Det finnes også mange skabbete «råneeksemplarer» til salgs. Kan være lurt å styre unna disse…