Det var ikke veldig mye å velge mellom på SUV-fronten tidlig på 90-tallet og første generasjon Grand Cherokee fikk kjapt fotfeste i markedet.
Særlig i starten ble dette sett på som en ekte status-bil. Jeep hadde en sterk merkevare – Grand Cherokee kombinerte gode firehjulstrekk-egenskaper med komfort og ofte langt mer utstyr enn konkurrentene.
Noen spesielt stor bil er dette imidlertid ikke. Med en total lengde på 4,5 meter kommer det godt med at karosseriet er firkantet og dermed gir god plassutnyttelse. Dessverre klarte Jeep det kunststykket å plassere reservehjulet stående i bagasjerommet. Det har mange eiere bannet og svertet over når de skulle pakke bilen til langtur.
Mange tok seg råd til bensinmotor. Det starter på en 4-liters sekser som har massevis av moment, men som ikke akkurat er noen studie i moderne motorteknologi. Tørst er den også. Etter hvert kom 2,5-liter diesel, en støyende og ikke spesielt imponerende sak.
Utstyrsnivået varierer mye, men Limited-utgaven gikk utenpå det meste på samme tid. Bare sjekk nøye at alt det elektriske faktisk virker. Interiøret bærer preg av at dette var en billig bil hjemme i USA. Mye av plasten i brytere og hendler er nesten oppsiktsvekkende kjip, ikke ser det spesielt bra ut heller.
Ekte offroader som tåler litt juling
Rent og tidløst design
Interiøret føles billig - og gammelt.
Trives ikke særlig godt på dårlige og svingete veier
En fin 1998-modell Grand Cherokee Limited 4-liter bensin som er velholdt og har god servicehistorikk.
Smålurvete dieselbiler som snart skal på EU-kontroll.
En lett blanding av statusopptatte kunder - og de som bare MÅTTE ha Jeep.