VW Tiguan har kommet som et friskt, europeisk pust i en klasse som lenge har vært dominert av japanere og koreanere. Tiguan kan ikke beskyldes for å gjøre så mye nytt, men kombinasjonen av firehjulstrekk, fleksibelt interiør, fin dieselmotor og gode kjøreegenskaper gjør den til manges førstevalg.
Samtidig oppsummerer dette manges ønskeliste når de skal ha nybil. I så måte er Tiguan en innertier, og det gjenspeiler seg også i salget.
Track & Field-utgave betyr en litt spiss front som er bedre tilpasset offroadkjøring. Du har også litt ekstra, elektronisk 4x4-hjelp (blant annet Hill Descent Control som hjelper deg til å holde lav nok hastighet) og kompass i skjermen mellom speedometer og turteller. I praksis smaker det veldig mye gimmick.
Standardutgaven har de firehjulstrekkegenskapene de aller fleste kjøperne noen gang har bruk for. Skal du virkelig ut i terrenget, velger du en annen bil.
Tiguan er en av de mest personbilpregede SUV-ene på markedet. Den har lavt nok høydepunkt til å unngå vinglingen høyere konkurrenter sliter med. Bak rattet er ikke forskjellene store fra å kjøre en Golf Plus (som dashbord og mye annet er hentet fra).
Det er trygt og forutsigbart og en liten dose morsomt når du ønsker det. Utmerkede forseter og lett å finne seg til rette. VWs 2-liters dieselmotor er en kultivert sak og støynivået er blant det laveste i klassen.
De fleste blir overrasket første gang de setter seg inn i Tiguan. Dette er nemlig en av de bilene som ser en god del mindre ut enn den egentlig er. VW har brukt den ekstra høyden for alt den er verdt og har pakket Tiguan på en imponerende måte. Foran er det mye luft og mange praktiske oppbevaringsrom.
Baksetet kan skyves hele 18 cm i lengderetningen og dermed kan du prioritere hva du trenger mest – digert bagasjerom eller mye bakseteplass.
Dashbordet er som nevnt hentet fra Golf Plus, og vinner ingen priser for eksklusiv materialkvalitet. Likevel går det utenpå de fleste japanske konkurrentene i denne klassen på det noe diffuse begrepet opplevd kvalitet. Pluss for funksjonalitet og oversiktlighet.
Det skal mye til for å velge noe annet enn 2-liters diesel på Tiguan. Med denne under panseret har du det du trenger: en fin kombinasjon av ytelser og forbruk.
VW har også jobbet med et tidligere ankepunkt: støynivået. Det knurrer fortsatt litt der framme når motoren er kald, men bortsett fra det går den pent og stille. 10,9 sekunder på 0 til 100 km/t er langt fra sportsbil-land. Er det slike ting du er ute etter (og er villig til å bla opp for), bør du heller kjøpe bilen med 200-hesters bensin.
Tiguan imponerer oss på de fleste områder, men ikke på design. Litt kjedelig, litt puslete, litt boblete. For all del: En SUV trenger absolutt ikke se liksom-macho ut, og den trenger heller ikke å se sporty ut – problemet er at VW ikke har klart å trykke på særlig mange av de riktige knappene.
Storebror Touareg er heller ikke noen designmessig genistrek, men ved siden av Tiguan ser den mange hakk mer vellykket ut. Det hjelper litt med riktig farge og gromme felger. Litt, men ikke nok.
CO2-utslipp på 172 gram/km er ikke langt fra å være klasseledende. 0,72 liter/mil i forbruk er ikke like imponerende. Disse tallene gjelder imidlertid for manuelt gir. Tiptronic-kassa har veldig mange bra sider og jobber utmerket sammen med motoren, men med på kjøpet må du ta at Tiguan både bruker mer og forurenser mer med denne på plass. CO2-utslippet spretter opp i 199 gram/km og forbruket øker også bitte litt, til 0,75 l/mil.
Innkjøpsmessig er Tiguan sånn ca midt i laget. Startprisen på 373 460 kroner er ikke så ille. Vår testbil med Track & Field-pakke og tiptronic ender på 419 200 kroner. Også det akseptabelt. Problemet er at det fort ramler på mer utstyr og det tar VW seg til dels svært godt betalt for.
Japanerne i klassen har gjerne mye mer utstyr standard, derfor bør du sjekke mer enn startpriser før du drar noen konklusjoner på hva som er det beste kjøpet.
Det er få – om noen – biler i denne klassen som er så gjennomført bra som Tiguan. Det eneste egentlige ankepunktet vi har mot den, er utseendet – og det er for mange et ganske underordnet punkt. Bortsett fra dette er Tiguan en velkjørende, komfortabel, praktisk og likandes bil.
I en tid der SUV-er stadig oftere blir stemplet som miljødrepere, kan det jo dessuten være smart å velge en lite brautende bil som likevel gir deg de fleste SUV-fordelene.
Du er ute etter en ekte folkevogn.
Du mener høyt testosteronnivå er helt essensielt på en SUV.
2-liters diesel på 140 hk er rimeligste motorvariant og kler bilen. Lite poeng å velge noe annet, hvis du ikke MÅ ha bensin. Track & Field-utgaven har litt høyere offroadfaktor enn de to andre, Trend & Fun og Sport & Style (her har markedsavdelingen fått boltre seg med navn), men koster også litt mer. De pengene synes vi du kan spare, med mindre du har en svært krevende hyttevei.
En del utstyr er også et must med tanke på senere videresalg. En ribbet Tiguan oppleves som litt trist og blir også tungsolgt. Vær bevisst ved valg av farge og stoffer i interiøret, bruk 10 000 kroner på teknikkpakken (cruise, tåkelys, lys og siktpakke og multifunksjonsratt). Avgiftene rammer tiptronic-kassa stygt og betyr et påslag på 32 000 kroner. Det er vi i tvil om lønner seg, med mindre du har veldig mye imot å gire manuelt.