FOR en suksess første generasjon av «nye» Mini var! Og FOR en vanskelig oppgave det må ha vært å finne ut hvordan man skulle følge opp dette. Eierselskapet BMW valgte på mange måter minste motstands vei da det var klart for andre generasjon. De la den svært tett opp mot forgjengeren, og lanserte en bilmodell veldig mange slet med å se var blitt ny.
Men det var den altså. Dette er helt ny bil fra innerst til ytterst, selv om designet er nesten påfallende likt. Det gjelder både utenpå og inni. Interiøret er særpreget, med mye nostalgi-faktor. Alt er ikke like funksjonelt og intuitivt, og Mini fikk også litt kritikk for mye billigplast i interiøret.
Bilen vokste seks centimeter i lengden, i hovedsak for å møte tøffere krav til passiv sikkerhet. Innvendig er det fortsatt ganske sparsommelig plass. Det vil si: To voksne har god plass foran, men skal det sitte noen også i baksetet, må det deles på plassen. Adkomsten til baksetet er også ganske kronglete, her merker du veldig godt at dette er en lav bil. Barneseter? Da skal du være glad i C-momenter! Bagasjerommet er også høyst begrenset. Et par handleposer, så er det ikke mye plass igjen.
Men dette er naturligvis ikke ment å være noen familiebil. Mini handler om moro og kjøreglede, og det har denne bilen i bøtter og spann. Et påkostet understell bidrar til svært gode kjøreegenskaper, og på styringen er det ikke vanskelig å merke at en rekke BMW-ingeniører har hatt en finger med i spillet. Mini gir rett og slett go kart-følelse, her kan du ha det fryktelig moro på svingete småveier, særlig hvis du har valgt en utgave med litt kraftoverskudd.
På motorvei er den ikke riktig like «hjemme» , da kan den lille bilen fort føles litt masete. Men for all del: Du kan trygt legge ut på langtur også med en Mini.
To år ut i livsløpet ble forresten også cabriolet-utgaven ny. Det er en av de morsomste fireseters-cabrioletene du kan kjøpe. Taket er naturligvis elektrisk.
I og med at dette er en bil med høy entusiastfaktor, anbefaler vi å styre unna utgavene med minst motor, både på bensin og diesel. Mini fortjener rett og slett mer power, da kommer også morofølelse og kjøreegenskaper virkelig til sin rett. Cooper S er innertieren i så måte.
Ganske mange Minier har vært brukt som familiens nummer to-bil. Det betyr ofte lav kilometerstand. Andre har vært eid av entusiaster som har tatt svært godt vare på bilen sin. De er ofte de smarteste kjøpene.
Prisene varierer mye etter motorstørrelse og utstyr. Farge er også viktig på denne bilen. Farger som blir oppfattet som litt ukurante, legger en skikkelig demper på prisen. Hvis farge ikke er viktig for deg, kan du derfor gjøre svært gode kjøp på enkelte biler. Men husk at du vil få merke dette igjen den dagen du skal selge videre.
Sjarmerende og morsom. En gledesspreder!
Litt større enn den forrige, men fortsatt trang og liten.
Du er litt leken og tør vise det ...
Du skal ha mest plass for penga.
Cooper eller Cooper S i en frisk fargekombinasjon!
Biler med 75 hk motor og lite utstyr. Da blir moroa og sjarmen fort borte.
De om valgte med hjertet framfor å bare følge fornuften.
